Toppledernes råd til Røe Isaksen: Slik skal Norge beholde ledertrøyen

Norge er allerede god på fisk, sjømat, maritim, prosessindustri og olje og gass - men det er ikke gitt at vi beholder den lederrollen fremover.

– Det er mer og mer krevende å opprettholde aktivitet og eksport fra Norge med den globale konkurransen vi møter, sier Ann-Christin Andersen, styreleder for olje og gass i Norsk Industri og avtroppende digital direktør i oljeservicekonsernet TechnipFMC.

– Ved å ta i bruk digital teknologi kan vi sørge for at vi opprettholder sysselsettingen og aktiviteten.

Hun sitter sammen med blant andre Siemens Norge-sjef Anne Marit Panengstuen og Norsk Industri-direktør Knut Sunde i næringsministerens topplederforum for digitalisering.

Deres første møte var på Raufoss med Torbjørn Røe Isaksens forgjenger, Monica Mæland. Deretter møttes topplederforumet igjen på Kongsberg i fjor høst, og denne gangen er det Ålesund og Kongsberg Maritime som er vertskap.

Mandag ettermiddag fikk statsråden der overlevert en fersk rapport som er utarbeidet av konsulentselskapet BCG på oppdrag fra topplederforumet, NHO-forbundet Norsk Industri og Næringsdepartementet.

Samtidig har Sintef satt i gang med å lage en analyse av hvilke faktorer som gjør Norge attraktiv for bedrifter.

– Enkelt sett handler dette arbeidet om hvordan vi skal klare å fortsatt gjøre business i dette landet, sier Norsk Industri-direktør Knut Sunde.

BCG-rapporten kommer samtidig som Næringsdepartementet jobber med det som kalles gjennomgangen av virkemiddelapparatet for norsk næringsliv, der rollene, strukturene og oppdragene til aktører som Innovasjon Norge, Eksportkreditt og andre aktører er under lupen.

– Vi må fort få det ned på jorden

Sunde sier han med interesse har lest hva de 47 topplederne som er intervjuet i BCG-rapporten har sagt. Han mener konklusjonen de, og alle bør dra ut av det, er at den såkalte domenekunnskapen Norge har er «gull verdt»:

– Man må gjerne satse på digitalisering og kunstig intelligens og andre lignende tunge trender, men vi må fort få det ned på jorden og koble det opp mot den bedriftsekspertisen vi har i Norge.

– For vi kommer aldri til å bli best i verden på kunstig intelligens, men vi kan bli best på å bruke det innenfor felt vi allerede er eksperter, sier Sunde.

Han illustrerer poenget sitt med hvordan Norge og Sverige best kan posisjonere seg:

– Svenskene vil jo innen autonomi (selvkjøringsteknologi, journ.anm.) ikke satse på det for å lage verdens største miljø for autonomi i seg selv. Men de vil satse på det for å raskt kunne kjøre den kunnskapen inn i Volvo og Scania, altså deres ekspertise innen bil- og lastebilbransjen, sier han og fortsetter:

– Sånn må vi også tenke i Norge, men vi må for eksempel gjøre det innen maritim sektor. Slik Kongsberg Gruppen og Yara har gjort det med det nye autonome skipet «Yara Birkeland».

Siemens valgte Norge

BCG har analysert tall og intervjuet 47 ledere innenfor en rekke bransjer. Målet har vært å komme opp med et sett med anbefalinger for at Norge skal ta ledertrøyen og bli en digital hub innenfor kapitaltunge industrier.

Det handler hovedsakelig om hvordan Norge skal ta fordelene og dyktigheten vi har innen bransjer som olje og gass, oppdrett og sjømat, prosess og maritime, og sørge for at vi ikke mister den.

Et eksempel er Siemens' nyåpnede batterifabrikk i Trondheim, som takket være roboter og selvkjørende transportkjøretøy kan produsere batterier til ferger og maritim sektor i Norge. Ifølge Teknisk Ukeblad investerte Siemens 100 millioner i anlegget.

– Vi besluttet å etablere en ny fabrikk i Norge. Enkel tilgang til innovative og fremtids-fokuserte selskaper i nærmiljøet som er villige til å ta den nyeste teknologien og produkter i bruk bidro til den beslutningen, sier Siemens Norge-sjef Anne Marit Panengstuen i rapporten.

BCG peker blant annet på at man kan regne med at rundt 20.000 roller innen den norske oljenæringen alene vil bli omdefinert de neste årene som følge av digitalisering. For å unngå at disse jobbene havner utenlands må man ta grep.

– Hva legger du i at Norge skal bli en digital hub?

– Det vil jo variere fra person til person, men for meg er det viktig å fremheve det som kalles domenekompetansen. Hvis vi kan vise hvordan vi skal ta i bruk digital teknologi for å få et enda større forsprang innenfor de områdene vi allerede er gode på i Norge, da har vi klart å bli en digital hub, sier Ann-Christin Andersen.

– Å få en bedrift til å gå fra 5 til 50 ansatte er krevende i Norge

Som mangeårig direktør i den internasjonale oljeservicegiganten TechnipFMC mener hun at subsea-teknologi er et eksempel på et domene der Norge både har mye kompetanse og et forsprang.

Hun mener vi i Norge ikke må falle for fristelsen å etablere seg der hvor det hun kaller B2C-industriene har sine fortrinn. Altså bransjer rettet særlig inn mot forbrukermarkedet, der alt fra Apple, Google, Samsung, Facebook, Hennes & Mauritz, eller bilindustrien er blant aktørene som dominerer.

– Hvis man retter seg inn der vanner man ut noe av hovedpoenget med det vi har lyktes med i Norge, nemlig at vi har klynger av spesialisert næringsliv der vi møtes, lærer av hverandre og raskt tilpasser oss. Det har Norge alltid vært ekstremt gode på, sier hun.

Et av grepene de anbefaler er å gjøre vekstkapital (venture) mer tilgjengelig, altså ikke startkapital som får gründere i gang, men kapitalen og kunnskapen som får en gründerbedrift til å kunne vokse. Her foreslår BCG-rapporten tiltak som:

• At store bedrifter utvider samarbeidet sitt med oppstartsmiljøer og øker sin egen pengebruk på såkalte ventureinvesteringer
• At staten øker incentivene for vekstselskaper, for eksempel ved å opprette statlige fond som investerer i dem
• At politikerne vurderer formuesskatten og opsjonsbeskatningen, for eksempel ved at oppstartsselskaper kan få utsatt skatten til de enten realiserer opsjoner eller selger bedriften eller produktet de har utviklet

– Det skjer jo mye innovasjon både i gründerbedrifter og innenfor eksisterende store bedrifter. Kan vi klare oss med mye av det som skjer i de eksisterende bedriftene?

– Jeg tror man trenger en miks, det holder ikke at vi i Norge bare har de bitte små og de store aktørene. Vi trenger et mylder av bedrifter i midten, sier Ann-Christin Andersen.

– Men skaleringen av en bedrift eller en idé er ofte det vanskeligste. Å få en bedrift med 5 ansatte til å bli en bedrift med 50 ansatte i Norge er krevende, og man kommer fort inn i det som kalles dødens dal. Samtidig er det viktig at det ikke blir sånn at mer skaleringskapital kommer på bekostning av oppstartskapital, for det er også viktig.

Må sette IT-eksperter sammen med fagfolkene

I rapporten legger BCG frem en rekke anbefalinger til hva myndigheter, akademia, bransjer og enkeltbedrifter kan gjøre for å bidra til dette løftet.

I tillegg til å ta grep som øker tilgangen på vekstkapital, foreslår BCG-rapporten blant annet at:

• Det gjøres grep for å digitalisere ekspertisen vi har i Norge innenfor de områdene vi er gode på. Dette kan både gjøres ved at det offentlige stimulerer til videreutdanning, at utdanningsinstitusjoner satser mer på digital opplæring, og at bedriftene blir flinkere til å sette folk med digital kompetanse sammen med folk som har bransje- eller fagkompetanse
• Norge tar en lederrolle innen utvikling og iverksetting av digital teknologi
• Man etablerer rammeverk og ordninger for å dele data, blant annet mellom bedrifter
  
• Man tar grep for at næringslivet kan omstille seg enda raskere, ved å forenkle og effektivisere offentlig regelverk, at bransjer lærer opp ledere og belønner de som tar i bruk digitale muligheter
  

Ann-Christin Andersen mener tiltakene som er skissert opp kan gagne hele norsk næringsliv, og at det ikke bare er noe som er viktig for olje- og gassnæringen.

Av alle tiltakene trekker Andersen frem noen hun mener er særlig viktig, blant annet Katapult-ordningen. Den offentlige ordningen har som mål å stille et knippe slike sentre til disposisjon for små og mellomstore bedrifter, der de kan utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere ideene og produktene sine.

– Vi må klare å finjustere den ordningen slik at den virkelig kan bli et sted der vi kan eksperimentere, sier hun og fortsetter:

– Industrien må også kjenne sin besøkelsestid, og de må tørre å investere i kompetansen til de ansatte, både nye og eksisterende, for å få de til å bli enda bedre. I Norge har vi sett gevinsten at både trepartssamarbeid og det at vi har så kompetente fagarbeidere.

Hun erkjenner også at det kan være mer krevende for mindre bedrifter å drive opplæring og utvikling av ansatte, men der mener hun de store kan bidra:

– I Norge tror jeg vi kan bli flinkere ved å tilgjengeliggjøre materiale for hverandre. Kanskje små bedrifter kan få tilgang til de interne kursene som store bedrifter kjører for sine ansatte, spør hun.