Fri oss fra lyntoget
For andre gang på drøyt to år har et tysk konsulentselskap regnet seg frem til at jo, lyntog kan faktisk være lønnsomt i Norge.
- Øystein SjølieJournalist
Og for minst femte gang kaster norske politikere seg på bølgen. SVs Hallgeir Langeland er som vanlig først.
- Da Bergensbanen ble bygget for 100 år siden, var det til en kostnad av et helt norsk statsbudsjett. Dette vil være mye mindre, sier Langeland til Aftenposten fredag.
Bergensbane-parallellen er svært populær blant lyntog-tilhengerne. Men selv om påstanden er riktig, er det ikke noe argument for å bygge lyntog i dag.
Et statsbudsjett utgjorde om lag 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 1909 (PDF-fil, se fra side 120), da Bergensbanen var ferdig. I dag er et statsbudsjett nesten 50 prosent, av et langt større BNP. Hvis vi i dag skal bruke et halvt statsbudsjett på en ny jernbane fra Oslo til Bergen, er ikke det "mindre". Det er mer. Mye mer.
Dessverre er argumentet symptomatisk for lyntogtilhengerne, blottet som det er for fakta og logikk. Hør bare på Høyres Øyvind Halleraker:
- Vi går for høyhastighetstog der driften er lønnsom. Nå tyder alt på at dette er svært lønnsomt, så vi tror på byggestart allerede om tre til fire år, sier Halleraker til NRK.
Halleraker har imidlertid en noe spesiell definisjon av "lønnsomhet". Han mener at investeringskostnadene ikke skal være med i lønnsomhetsbetraktningen. Med en slik definisjon er det mye som blir lønnsomt. Kanskje Halleraker vil at staten burde satse på eiendomsutleie?
- Driftskostnadene betyr nesten ingenting for høyhastighetstog. Det er investeringene som er den store kostnaden, sier seniorøkonom Karin Ibenholt i Econ Pöyry til E24.
Hun publiserte i fjor rapporten"Nytte-kostnadsanalyse av høyhastighetstog i Norge", som slår fast at lyntog i Norge er svært ulønnsomt.
Lyntoget mellom Oslo og Trondheim vil koste minst 60 milliarder kroner å bygge. Et nett mellom de fem største byene i Sør-Norge kan koste mellom 250 og 500 milliarder kroner. (Husk også at beregningene er beheftet med stor usikkerhet - Gardermobanen ble for eksempel nesten dobbelt så dyr som planlagt. De tyske konsulentene er da også tatt i grove regnefeil, både av Ibenholt og av E24.)
Stortingets transportkomite, hvor både Langeland og Halleraker sitter, gikk fredag likevel inn for lyntog-bygging i Norge. Ivrigst var Høyre, Venstre og Krf, som vil ha et omfattende nett mellom alle de store sørnorske byene ferdig i 2020.
De relevante kostnadene for landet er rentene på disse investeringene. En engangsutgift på 250 milliarder kroner, tilsvarer en årlig evigvarende utgift på 10 milliarder, ved en rente på 4 prosent årlig. Og ingen, ikke engang den ivrigste lyntogtilhenger, våger å påstå at nytten for landet står i noe som helst forhold til det.
Klimasenteret Cicero sa i 2007 at regningen for lyntog vil bli så høy, og nytten så liten, at det vil føre til målbare reduksjoner i resultatene til landets skolebarn. Langelands og Hallerakers uttalelser er gode indikasjoner på at landets skolevesen allerede står noe tilbake å ønske.