Åpen høring om Vimpelcom-saken: Betaling for lisenser, analyser eller korrupsjon?

Hvorfor betalte Telenors deleide datterselskap 94,5 millioner dollar til et selskap drevet av motevennen til en presidentdatter?

Publisert:,

Telenors deleide datterselskap Vimpelcom betalte i alt 94,5 millioner dollar til selskapet Takilant i forbindelse med etablering av mobiltelefonvirksomhet i Usbekistan.

Det er alle enige om, inkludert Vimpelcom.

Men var det legal betaling i forbindelse med det formelt sett nederlandske selskapet Vimpelcoms etablering i landet, eller var det ulovlig korrupsjon?

Det spørsmålet har påtalemyndigheten i Nederland og i USA etterforsket i lang tid. Fordi Vimpelcom er børsnotert i USA gjelder nemlig også den strenge amerikanske korrupsjonslovgivningen.

Og onsdag vil Stortingets kontroll- og konstitutsjonskomite gjøre et forsøk på å komme til bunns i det gjennom en seks timer lang åpen høring som starter klokken 08.00.

Begynte i 2007

De betalingene Vimpelcom selv forklarte om i vår, begynte i 2007.

Den første transaksjonen skjer i juni 2007 da Takilant kjøper syv prosent av Vimpelcoms operasjon i Usbekistan for 20 millioner dollar. Samtidig blir det, ifølge den korte redegjørelsen, inngått en aksjonæravtale med Takilant.

I september 2009 benytter Takilant seg av en opsjon til å selge eierandelen på syv prosent tilbake til Vimpelcom. Prisen er 57,5 millioner dollar og er fastsatt basert på den drøyt to år gamle aksjonæravtalen.

I tillegg skriver Vimpelcom at de hadde avtaler med Takilant relatert til kjøp av lisenser og nummerserier i Usbekistan som utløste betalinger fra Vimpelcom til Takilant på til sammen 57 millioner dollar.

UAVHENGIGHETSFEIRING: Gulnara Karimova deltar i feiringen av Usbekistans uavhengighesdag 31. august 2012.

Shamil Zhumatov

– Vesentlig betydning

Da Vimpelcom skrev beretningen, som ble sendt til børsmyndighetene 15. mai, tok de høyde for at etterforskningen kan bli utvidet og at den kan ende med straffereaksjoner som kan få vesentlig betydning for selskapet.

Det fremkommer av årsberetningen videre at Vimpelcom etter at de i mars i år ble kjent med etterforskningen, engasjerte eksterne rådgivere for å kartlegge om det hadde forekommet brudd på den amerikanske korrupsjonslovgivningen.

Da svenske påtalemyndigheter vurderte Vimpelcom-saken i fjor vår fant de mange paralleller med Teliasoneras etablering i landet. Også Teliasonera er under etterforskning, og saken har kostet Teliasonera-topper jobben.

Både Teliasonera og Vimpelcom har brukt selskapet Takilant.

Omfattende avtaleverk

Men betalingene har ikke skjedd med kontanter i brune konvolutter, men skjedde gjennom et omfattende avtaleverk.

Ifølge en rapport fra økorevisor Lena Lithen i Riksenheten mot korrupsjon ved de svenske påtalemyndigheter gjelder både TeliaSonera og Vimpelcoms avtaler at Takilant skal utføre visse tjenester og opptre som representant for og føre forhandlinger på vegne av TeliaSonera og Vimpelcom.

Les også

Eva Joly: – Økokrim må etterforske Telenor

Men i Vimpelcom-avtalen er det presisert at Takilant også kan komme til å utføre ulike typer markedsanalyser.

Takilant er registrert i Gibraltar med 2.000 pund i egenkapital og med den usbekiske borgeren Gayane Avakyan som daglig leder og som formell aksjeeieren.

– I motebransjen

I et dokument fra 2012 skriver svenske påtalemyndigheter at det er ukjent hvem som er den reelle eieren av Takilant. Men de hadde åpenbart en mistanke.

– Ifølge opplysninger er Avakyan i motebransjen og en meget nær venn av Gulnara Karimova, datteren til den usbekiske presidenten, heter det i dokumentet.

Les også

Diktator-datterens fall fra tronen

Styreleder Svein Aaser i Telenor, som sammen med konsernsjef Jon Fredrik Baksaas møter i Stortingets høring, har tidligere fortalt E24 at de har tatt opp saken med Vimpelcom flere ganger etter at koblingen til presidentens datter ble kjent i 2012.

Svaret Vimpelcom har gitt har, ifølge Aaser, vært at Vimpelcom mener de ikke har brutt korrupsjonslovgivningen i forbindelse med sin etablering i Usbekistan.

Taushetsplikt

Men det kan være begrenset hvor mye nytt som kommer frem under høringen. Telenor mener at selskapets interne taushetsplikt går foran Stortingets rett til å få informasjon om et deleid statlig selskap, og at taushetsplikten gjelder all informasjon i Vimpelcom som ikke er offentliggjort.

«Taushetsplikten vil gjelde også om høringen er lukket for publikum og presse», skriver Telenor-toppene i brevet i Stortinget.

Les også

Slik forklarer Vimpelcom Usbekistan-betalingene

Les også

Baksaas kalles inn til høring på Stortinget

Les også

- Har diskutert dette med Baksaas en god stund

Her kan du lese mer om