Krise i reiselivet: – Vi vet at folk skyter hundene sine

Flere turistfirmaer som tilbyr hundekjøring, frykter de må ta livet av hundene hvis reglene for koronastøtte ikke endres.

– Ingen bedrift kan være uten inntekt i et år. Den brutale virkeligheten er at mange hunder må avlives, sier Tommy Theodorsen, hundekjører og eier av turistfirmaet Kvaløya Husky.

Noen lodne valper av typen Alaska Husky stikker snuten mot nettinggjerdet i de rødmalte hundehusene for å hilse på fotografen. På slektsgården i Straumsbukta, noen mil sør for Tromsø, har Theodorsen og kona Laila Arvola bygget opp et familieselskap som tilbyr hundekjøring til utenlandske turister.

– Vi har ikke hatt en eneste kunde siden mars i år. På den her tida er det vanligvis fullt trøkk. Men så ble det full stopp i mars. Jeg hadde aldri trodd i min villeste fantasi at dette kunne skje, sier han og åpner nettingsdøra til den inngjerda hundegården.

«Skal vi beholde Nala eller Arja?»

Det står to hundesleder klare på gårdsplassen der nysnøen er trampet ned av 40 huskyer. Hundene uler og bjeffer, men blir stille når eieren gir en lavmælt beskjed. Selv om turistene og inntektene er borte, må hundene fores, stelles og trenes hver dag. Det koster penger.

– Vi er en sesongbedrift med inntekter på vinterhalvåret. Men holder man på med dyr har man utgifter hele året. Vi er ute og trener med hundene hver dag. En runde tar fem-seks timer, i tillegg til at det kan gå seks, syv timer ekstra med sleden. Folk i bransjen jobber 12 timer i døgnet, forteller Theodorsen.

Selskapene kan søke om støtte for tapte inntekter, som følge av korona. Svaret på søknaden kommer derimot ikke før i januar og pengene blir først utbetalt i februar. Flere selskaper fikk avslag i sommer.

– Vi ser at venner og kolleger i bransjen gir opp. Dette er fortvilte folk og mange driver familiebedrifter. De voksne sitter om kvelden og diskuterer om de skal beholde Nala eller Arja, forteller Arvola.

– Vi vet at folk skyter hundene sine

Både NHO, reiselivet og flere opposisjonspartier har bedt regjeringen lage en støtteordning som varer så lenge som pandemien pågår, og der bedriftene får utbetalt støtten nå og ikke neste år. Men hittil har regjeringen avvist kravet.

Theodorsen er leder for Tromsø og omegn trekkhundklubb, og hele familien er hundekjørere. De kjenner mange hundekjørere nordpå, og sier de vet at flere hundekjørere som tilbyr hundesafari til turister i år har vært tvunget til å avlive hunder.

– Vi vet at folk skyter hundene sine, og vi frykter at flere kommer til å gjøre det. Vi har også hørt om at folk i bransjen har redusert og tatt bort hunder. sier Theodorsen og legger til:

– Vi vil at regjeringen og Stortinget skal vite at det skjer, når de behandler saken om koronastøtte til næringslivet.

Han mener mange i bransjen ikke vil ta sjansen på å betale for dyrt hundehold, og kanskje få beskjed i januar om at man ikke får støtte. Det er for lenge å vente på pengestøtten. Uten penger og uten støtte tvinges mange i bransjen til å avlive hundene de elsker, ifølge Theodorsen.

– Vi kommer ikke til å avlive hundene våre. Vi har bare 40 hunder og klarer oss. Det er mye verre for dem som har langt flere, og som har investert mer enn oss. Det er veldig trist, sier Arvola.

– Folk er desperate. Myndighetene må si klart ifra at støtten betales ut nå med en gang og varer så lenge det er smitteverntiltak. Da vil folk tørre å fortsette. Hvis ikke vil mange bikke over ende, sier Theodorsen.

– Ville ete seg gjennom vinduet

Flere bedrifter som tilbød hundesafari har i år gitt bort og omplassert hunder hos privatpersoner. Men å ta imot en topptrent husky som er avlet fram for å leve ute i en hundeflokk og springe fort mange mil hver dag, kan by på problemer. Omplassering er ikke alltid mulig, ifølge eierne av Kvaløya Husky.

– Alaska husky er avlet på flokkmentalitet og høy intensitet. Det er utedyr. De bor ute. De er ikke for hvemsomhelst. De er kjempesnille, men du skal vite hva du gjør om du overtar en slik hund, sier Theodorsen.

– Vi hadde en hund inne, og den forsøkte å ete seg gjennom vinduet for å komme ut til hundeflokken, legger han til.

Han er redd en del omplasserte huskyer kan bli et konstant problem for nye eiere, og at det tas med i beregningen fra de firmaene som nå vurderer å kvitte seg med hunder for å overleve. Arvola sier det er en stor personlig belastning for eierne å kvittes seg med hunder de har brukt mange år på å trene opp.

– Det tar mange år å bygge opp et hundespann. Fra en valp blir født til du kan belaste den slik går det to-tre år. Det er levende individer vi har med å gjøre, og for de som driver med hunder er dette familiemedlemmer, sier Arvola.

Milliardtap

Turistnæringen i Tromsø har ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet Menon tapt 2,7 milliarder kroner i år. Og tapene vokser: hele vintersesongen med Nordlys-, hunde- og hvalsafari går tapt. Tromsøs opplevelsesbedrifter omsetter for mange hundre millioner kroner i vintersesongen. Nå frykter næringen et konkursras.

– Vi står foran et konkursras. Veldig mange teller på knappene. Mange er små og familieeide bedrifter som ikke kan vente på støtte til februar. De overlever ikke så lenge, sier sønnen til Arvola, Benjamin Notkekevich, som har drevet med hundekjøring siden han var seks år.

Familien inviterer på kaffe på kjøkkenet. På bordet står det hjemmebakte rundstykker og multesyltetøy. På veggen henger en steintavle med bilde av et hundespann, som bevis på at familien flere ganger har deltatt i Finnmarksløpet. De kjenner hundekjørerne i nord som har hundesafari som levebrød, og forteller at det er få som snakker høyt om å ta livet av dyrene sine.

– Vi vet om minst tre bedrifter som akkurat nå vurdere å avlive hunder. Men ingen vil snakke høyt om det. Så derfor må vi si ifra nå, sier Theodorsen.

En øl med hundene

Han går ut i gangen og tar på seg et par grove støvler for å gå ut til hundene sine. En gråsvart husky snuser på iTromsøs utsendte, som også har hund.

– Her er det hunder overalt. Det er et hundeliv, sier han og flirer litt skakt.

Borte i hundegården står en benk med reinskinn rundt en bålpanne. De lever ute, både bikkjene og menneskene på gården på Kvaløya. Fra benken er det utsikt sør mot fjorden og fjellene.

– Turistene forteller at det de liker best er at vi kjenner hvert eneste dyr, sier Arvola.

Han Theodorsen trekker den blå lua ned over det lange håret, han har gråstenk i fullskjegget.

– Å komme inn fra skogen etter treninga og fyre opp i bålpanna. Når jeg tar en øl med hundene, vet du hva som skjer da? Hundene kommer og setter seg sammen med deg. De er flokkdyr. Vi ser på dem som familiemedlemmer.