Små følger av nedleggelser
Borealis legger ned hundre industriarbeidsplasser i Bamble. Det kan eierne gjøre med god samvittighet, mener professor Kjell G. Salvanes, som har forsket på følgene av industrinedleggelser.
Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) har analysert samtlige industri-
nedleggelser fra 1988 til 1998. Totalt er 40 000 nedlagte arbeidsplasser med i undersøkelsen, og professorens konklusjon er soleklar.
- Norsk økonomi er svært dynamisk. Omstillingsevnen er betydelig større enn det vi kanskje tror selv eller får inntrykk av, sier han.
I den trykkferske rapporten går det blant annet frem at:
* Ett år etter oppsigelse er 27 prosent av industriarbeiderne uten jobb, mot 4 prosent i kontrollgruppen (industribedrifter som ikke har nedbemannet eller lagt ned). Syv år etter oppsigelse er forskjellen marginal.
* Inntektene til oppsagte arbeidere går ned med 4 prosent det første året, men er tilbake på gjennomsnittlig industrinivå etter syv år.
Salvanes mener bedriftseiere som sliter med ulønnsomme foretak ikke trenger å ha dårlig samvittighet hvis de legger ned.
- Konsekvensene synes små, sier økonomiprofessoren.
NHH-professorens tall blir møtt med skepsis blant Borealis-ansatte i Bamble, hvor hundre medarbeidere skal bort etter at de utenlandske eierne har bestemt seg for å legge ned PEH-fabrikken. Driften har gått i minus i lang tid.
Prosesstekniker Lars Aas (43) er blant dem som berøres når fabrikken stenges. Han håper 11 års ansiennitet er nok til at han får ny jobb i en av de to gjenværende Borealis-fabrikkene, men sikker er han ikke. Hans tanker går likevel til de unge på fabrikken, som han mener er de som sliter mest med usikkerheten som nå råder.
- Flere av dem har tatt opp lån og kjøpt hus, men de vet ikke om de har arbeid når året er omme, sier Aas.
Han mener professoren glemmer at det er mennesker med ansikter bak tallene.
Kjell G. Salvanes mener på sin side at tallmaterialet gir grunn til optimisme. 1990-tallet har vært preget av voldsomme omstillingsprosesser, men perioden har gått smertefritt for seg i Norge. På lang sikt (syv år) er effekten av nedleggelsen så å si borte.
Dette i motsetning til for eksempel USA, der oppsagte industriarbeidere kan oppleve en inntektsreduksjon på 25 prosent fem-seks år etter en nedleggelse. Homogene norske lønninger, med små variasjoner fra bedrift til bedrift, er en medvirkende forklaring, hevder professoren.
Salvanes understreker samtidig at noen betaler en svært høy pris når bedriftene kutter arbeidsplasser. Rundt 13 prosent av de oppsagte industriarbeiderne - som under normale omstendigheter burde ha tilhørt arbeidsstyrken - har falt utenfor arbeidslivet etter syv år. Dette er fem prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall for ikke-oppsagte arbeidere.
Professoren tilbakeviser dessuten at undersøkelsen er et argument for at arbeidsgivere ikke skal gi sluttpakker og omstillingshjelp ved oppsigelser. Tvert i mot.
- Det er nettopp slike tiltak som i stor grad forklarer hvorfor overgangen går bra. Det gjør at mange raskt får seg nye jobber, og at inntektsfallet ikke blir så dramatisk for hver enkelt, påpeker han.
Grafikken viser at de oppsagte arbeiderne i snitt har tatt igjen inntektsnivået til arbeidere som har jobbet hele tiden i løpet av syv år.
