Lov kan bli endret

Kommuneloven kan bli gjort mer tydelig. Bakgrunnen er at flere kraftkommuner i sommer gikk på en gigantsmell etter å ha satset arvesølvet på investeringer.

  • ALF OLE ASK FRANK LYNUM SVERRE STENSENG - Aftenposten
Publisert:

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa frir nå til alle landets fylkesmenn.

Hun vil de skal sjekke om det finnes andre blant landets 150 kraftkommuner som har satset arvesølvet i det amerikanske finansmarkedet.

Samtidig vurderer hun nå, ifølge NTB, om det kan bli aktuelt å endre kommuneloven. Målet er å gjøre loven tydeligere, slik at de ikke skal gå på tilsvarende smeller i fremtiden.

Brev til Sogn

I går skrev Aftenposten at Terra Securities kan ha basert sin markedsføring på et enkelt Kommunaldepartementet (KRD) sendte til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane høsten 2002.

Der går det nemlig frem at kommuner kan bruke inntekter fra salg av kraft som garanti for lån, og la pengene gå til investering i aksjer eller obligasjoner.

Normalt er dette helt klart ikke lov ifølge kommuneloven. Noe også distriktsrevisjonen i Sogn allerede hadde påpekt overfor fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
- Spørsmålet er om kommuneloven er tydelig nok. I dag slår den fast at man kan vurdere plasseringer med tilfredsstillende avkastning, men uten å ta vesentlig risiko. I lys av disse sakene kommer jeg til å vurdere om det trengs mer tydelighet, sier Meltveit Kleppa til NTB.
Torstein Dahle som er siviløkonom og partileder i Rødt/RV hilser Kleppas initiativ velkommen.
- Det er et riktig initiativ at kommunalministeren ønsker å forhindre kommunene i å gjøre nye feil. Problemet er at det kraftkommunene har gjort, er et ektefødt barn av "moderniseringen" av kommunesektoren, der man legger vekt på markedstenkning og kortsiktige lønnsomhetsprinsipper, sier Dahle til NTB.
Overfor nyhetsbyrået viser han også til at det var daværende kommunalminister Erna Solberg, som gjennom brevet til fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 2002 åpnet døren ved å gi kommuner lov til å stille fremtidige kraftinntekter som garanti for finansinvesteringer.
- Kunststykket var å si at slike avtaler ikke "kan sidestilles med lån", noe alle økonomer vil si er bare tull, Dahle.

Samme logikk

I denne sammenheng er det ifølge Dahle ikke merkverdig at flere kraftordførere NTB har snakket med overfor Terra også har tilbudt å stille fremtidig eiendomsskatt som sikkerhet for investeringer.
- Det følger jo samme logikken. Fremtidig eiendomsskatt er ikke prinsipielt forskjellig fra fremtidige kraftkonsesjonsinntekter. Men det Terra må ha vært klar over er at produkter der de "girer" opp innsatsen ni ganger ved lånetak åpenbart må være i strid med kommuneloven, sier Dahle til NTB.

Publisert:

Flere artikler