Widerøe-konkurrent mener markedet er tøft: – Krever beinhard kostnadskontroll

Danish Air Transport ser etter nye muligheter, men skygger unna direkte konkurranse med Widerøe i et tøft norsk marked. Flyanalytiker spår flere rutekutt i distriktene.

EIER, TOPPSJEF OG PILOT: Jesper Rungholm driver Danish Air Transport (DAT). Selskapet har operert ruter i Norge siden 2003, ifølge Store norske leksikon.

Morten Holm / Scanpix
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Det danske selskapet flyr i dag en rent kommersiell rute mellom Stord og Oslo.

– Det er ganske vanskelig faktisk, og det krever beinhard kostnadskontroll, sier toppsjef og eier Jesper Rungholm til E24.

Konkurrenten Widerøe varslet mandag kutt i den kommersielle driften på kortbanenettet tilsvarende 4.000 avganger i året, eller 3,5 prosent av flyselskapets samlede trafikk.

Kuttet har utløst politiske utspill, samtidig som næringsinteresser i Nord-Norge tar til orde for reduserte avgifter.

Les også

Widerøe reduserer tilbudet: Disse avgangene kuttes

– Ønsker ikke å konkurrere direkte

Danish Air Transport følger det norske markedet tett.

– VI holder selvfølgelig øye med hva som skjer med markedet, men vi ønsker ikke å konkurrere direkte med Widerøe på noen av flyrutene. Ingen av rutene kan bære mer enn en operatør, konkurransemessig, sier Rungholm.

– Hvis Widerøe trekker seg fra noen markeder og vi mener det er grunnlag, så vil vi vurdere om det er noe for oss, sier han.

Les også

Frykter Widerøe-kutt vil ramme næringslivet

Flere kriterier må oppfylles for at selskapet skal kunne fly nye ruter, understreker Rungholm.

– Vi har ingen fly som kan gå på de virkelige kortbanene, altså de på 800–900 meter. Det får vi heller ikke. Vi har hatt det, og skal ikke ha det igjen.

– Men alle baner som kan flys med våre ATR42-fly (propellfly) er av interesse for oss. Og hvis Widerøe trekker seg ut av et marked der vi kan se en forretningsmulighet så vil vi kanskje med våre kostnader være i stand til å få en forretning ut av det, sier han.

Rungholm sier at selskapet kan agere raskt hvis det ser en god mulighet.

– Vi har startet opp ruteflyginger samme dag som muligheten dukket opp. Hvis en rute er attraktiv for oss så er vi i prinsippet i stand til å starte opp med 24 timers varsel. Vi vil alltid stå klar og se om det er muligheter.

Fly under landing på Gardermoen, av typen ATR 42 300 fra Danish Air Transport (DAT).

Espen Braata

Analytiker venter flere rutekutt

Widerøe har lenge slitt med lønnsomheten i flere deler av virksomheten sin.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair tror mange av de kommersielle distriktsrutene går med lav til negativ rutelønnsomhet, sett over et helt driftsår.

– Sommersesongen er brukbar, men vintersesongen er for svak med lavt belegg på mange ruter. Da må selskapet ta ut høyeste mulige pris for å få best lønnsomhet/lavest underskudd på rutene, skriver han i en melding.

Ifølge Elnæs er gamle fly og høye driftskostnader en utfordring for Widerøe.

– Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på de kommersielle rutekuttene fra Widerøe. Omstilling og nedskalering er ikke ukjente begrep i luftfarten, se bare på Flybe i UK, skriver han, med henvisning til Storbritannias største regionale flyselskap som har vært i store problemer.

Les også

Når Trygve Slagsvold Vedum blir Widerøes beste PR-rådgiver

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i WinAir.

Marius Lorentzen E24

Mener avgiftene er «vanvittig høye»

– Jeg forstår fullt ut Widerøes grep, fordi man kan ikke øke kostnadene og heve passasjeravgifter og skatter, og samtidig vedlikeholde et flytilbud i Norge, sier Rungholm i Danish Air Transport.

– I Oslo må man velge om man ønsker flyging i distriktene og dermed gi betingelsene til det, eller si at man er likeglad med distriktene, sier han.

Les også

Widerøe kutter bakkemannskap i Stavanger og Haugesund

Flygründeren mener avgiftsnivået er høyt i Norge, selv om regjeringen før jul varslet lettelser for distriktsrutene.

Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016 etter budsjettoppgjøret i Stortinget, men Samferdselsdepartementet gjennomførte endringer etter et par år.

Avgiften lå opprinnelig på 80 kroner. Nå er den differensiert slik at man i 2020 betaler 75 kroner på europeiske ruter og 200 kroner på langdistanseruter.

Avgiften regnes per passasjer, per avgang.

– Avgifter og kostnader i Norge er vanvittig høye. Samtidig har den svake norske kronen gjort det ekstremt vanskelig, sier Rungholm.

Her kan du lese mer om

  1. Widerøe
  2. Flyselskaper
  3. Hans Jørgen Elnæs
  4. Luftfart

Flere artikler

  1. Widerøe kutter 4.000 avganger

  2. Betalt innhold

    Dette er Widerøes utfordrere i det norske kortbanenettet

  3. Høyre-politiker vil bryte opp Widerøe-monopolet

  4. Annonsørinnhold

  5. Analytiker etter EU-plan: – Norge kan ikke fortsette med et eget regime

  6. Når Trygve Slagsvold Vedum blir Widerøes beste PR-rådgiver