Omsetningsrekord for Mack: – Spiser oss inn i sør
Verdens nordligste ølbryggeri fortsatte veksten i 2021 og økte omsetningen med over 25 millioner fra rekordåret 2020.
I 2020 økte omsetningen i det norske ølmarkedet med 27,5 prosent, mens Mack økte omsetningen med hele 47,1 prosent. Det ga rekordår og klingende mynt i kassen.
2021 har til tross for noe nedgang i resultat, også vært et solid år for ølbryggeriet.
– Nedgangen i resultat var egentlig som forutsett. Det viktigste er at omsetningen fortsatte. Kostnadsbildet var kunstig lavt i 2020, så om vi ser litt bak tallene har egentlig 2021 vært et bedre år enn 2020, forteller administrerende direktør Roger Karlsen.
2021 | 2020 | 2019 | |
Inntekter | 372 978 000 | 346 491 000 | 323 882 000 |
Kostnader | 330 145 000 | 293 953 000 | 338 247 000 |
Netto finans | - 7 187 000 | - 12 355 000 | - 12 297 000 |
Årsresultat | 27 054 000 | 42 813 000 | - 31 662 000 |
Første halvdel av 2021 kom med lovnader om store penger, men problemer i siste halvdel av året påvirket det endelige resultatet.
– Første halvdel av 2021 var svært bra, men veksten siste halvår klarte ikke opprettholde samme nivå. Råvaremangel, særlig i form av boksemballasje, gjorde at vi ikke fikk levert så mye varer som kundene våre ønsket, sier Karlsen, før han legger til:
– Men til tross for det er vi godt fornøyd med året som helhet.
– Ubehagelig høy
Som de fleste andre bransjer, har også ølindustrien merket prisstigning som følge av krigen i Ukraina. I tillegg så merkes også ettervirkningene fra koronapandemien fortsatt.
– Dersom vi snakker litt om 2022, så ser vi at vi er relativt hard rammet av ubalansen som er i verden i dag. Prisen på flere varer som inngår i vår produksjon og verdikjede har økt markant. Det gjelder blant annet gass, aluminium, hvete, plast og ikke minst frakt. Kostnadsveksten i 2022 er ubehagelig høy, sier Karlsen.
Rekordresultat etter bortfall av sukkeravgift
Tar kostnaden selv
I motsetning til andre varer der forbrukere gjerne må ta en stor andel av regningen som de økte kostnadene medfører, har ølbryggeriet i stedet tatt mesteparten av kostnaden selv.
– Ideelt sett skulle vi ha klart å øke topplinjen vår tilstrekkelig for å kompensere for kostnadsveksten. Men når det ikke har blitt mulig, så tar vi heller en større del av kostnaden selv enn å presse det på forbrukerne, forklarer Karlsen.
– Hvordan jobber dere for å håndtere prisstigningen?
– Det er dessverre ikke så mye vi får gjort på kort sikt. Vi kan for eksempel ikke bare putte ølet i ny emballasje, og vi er generelt ganske satt i den strukturen vi er i nå, sier Karlsen.
Han fortsetter:
– Men vi jobber hardt for å forbedre andre sider, som bærekraftselementene våre. Vi jobber for å blant annet å gjenbruke Co2 som oppstår i produksjonen. Vi ønsker å kunne utnytte råvarene maksimalt, og jobber med ulike løsninger innenfor det. Men dette er langsiktige prosjekter og vil ikke ha utslag nå.
Pandemien medførte naturligvis en endring i nordmenns drikkevaner. Folk gikk på butikk i stedet for bar for å få sin etterlengtede fredagspils. Dette har ifølge Karlsen stabilisert seg som følge av åpning av utelivet. Men det uten at markedsandelen i butikkene har gått ned.
– Vi er fortsatt markedsleder i nord, men fortsetter å spise oss inn i markedet i Sør-Norge, altså fra Trondheim og sørover. Både innenfor utelivsbransjen og i dagligvarehandelen vokser vi her. Vi får flere produkter i hyllene og flere som kjenner til oss, sier Karlsen.
Mat, reise, strøm - så mye dyrere er det blitt
– Tørre å tenke nytt
Karlsen sier at deres gode år kommer av hardt arbeid over tid. Han mener også at bryggeriet er flink til å tenke nytt og kreativt.
– Hvordan skal dere fortsette den gode trenden?
– Det handler om å forsette den samme gode jobben, være innovativ og leveringsdyktig. Vi må tørre å tenke nytt og det skal vi fortsette med. Det har sin risiko og pris, men vi er overbevist om at vi ikke kan stå i ro. Vi må fortsette å utvikle oss i alle ledd, om det er innenfor bærekraft, IT eller andre områder som kan gi oss fortrinn over andre.
Fra Sverige til New Zealand
Det internasjonale markedet har naturligvis fått seg en knekk de siste årene. Karlsen håper at de kan forsyne mackøl til tørste verdensborgere i tiden som kommer.
– Eksport har lidd under korona og ikke blitt bedre av fraktprisene som er nå. Men vi leverer fortsatt øl til utlandet, der Sverige er nærmest, mens New Zealand er fjernest, sier Karlsen.
Han påpeker at det er vanskelig å få til en forretningsmodell som er lønnsom i det fjerne utland.
– Prisbildet i utlandet gjør det vanskelig, men vi håper å komme tilbake i videre vekst og utvikling også i utlandet i løpet av 2023, avslutter Karlsen.