Strømprisene

Flere datasentre satser i Ringerike: – Gir store ringvirkninger

Datasenterbransjen forventer sterk vekst. Det kan bety milliardinvesteringer og nye jobber i Ringerike kommune. – Gir store ringvirkninger, sier varaordføreren.

Denne uken la distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) frem sin nye datasenterstrategi, her sammen med Carl von Hessen i Aquila Capital som bygger datasenter i Ringerike kommune.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Denne uken la distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) frem en fersk datasenterstrategi, den andre på tre år.

Der signaliserte hun at regjeringen vil styrke arbeidet med å markedsføre datasenterbransjen, som er i sterk vekst.

Helleland pekte på at bransjen kan gå fra 2.300 til 11.000 sysselsatte innen 2025, et tall hun hentet fra Kommunaldepartementets ringvirkningsanalyse fra 2020.

Strategien ble lagt frem like utenfor Hønefoss i Ringerike kommune, der tyske Aquila Capital nå etablerer sitt første datasenter. Snart skal også selskapet Digiplex bygge et datasenter i nærheten.

– Det er veldig viktig, sier varaordfører Dag Henaug (H) i Ringerike kommune til E24.

– Når Aquila kommer hit, og Digiplex skal etablere seg i nærheten, og investerer det som etter hvert vil bli flere milliarder kroner, så gir det alene store ringvirkninger i kommunen, sier han.

En rekke aktører i datasenternæringen fortalte om sine ambisjoner under fremleggelsen av regjeringens strategi. Etter å ha hørt på dem er Henaug optimistisk på kommunens vegne.

– Dersom vi på Ringerike får til den satsingen vi driver med og får etablert flere datasentre her, vil vi ta vår del av den veksten i arbeidsstokken i denne bransjen, sier han.

Varaordfører Dag Henaug (H) i Ringerike kommune.
Les også

Fersk plan skal lokke datasentre til Norge: – En markedsføringsstrategi

– Virkelig på vei

En av bransjetoppene i datasenterindustrien som var til stede på Hønefoss er Tor Kristian Gyland fra Green Mountain. Han mener Norge er i ferd med å bli like flinke som nabolandene Sverige og Danmark til å lokke til seg datasentervirksomhet.

– Sverige og Danmark er fortsatt veldig flinke, og de gjør mye riktig. Du føler at de har industri i blodet, Danmark er kremmere og Sverige er industriutviklere, men vi er virkelig på vei, sier Gyland til E24.

Han mener at Norges nesten 100 prosent fornybare kraft er en fordel. I tillegg har Norge fortsatt langt billigere strøm enn nabolandene, selv om prisene også i Norge har vært høyere enn vanlig i 2021.

– Dette blir nå fanget opp av Europa, de forstår det. Derfor tror jeg Norge vil ta igjen Sverige og Danmark. Vi har overskudd på strøm, mens Sverige sliter med tilgang på strøm i Stockholm-området. De har mye strøm i Nord-Sverige, men hvis du drar en linje fra Paris til Nord-Sverige så ligger Sør-Norge midt mellom. Der har vi en fordel, sier Gyland.

– Vi har tatt en posisjon, og jeg er ganske sikker på at veksten fremover vil være ganske stor, sier han.

Tor Kristian Gyland fra datasenterselskapet Green Mountain.
Les også

Aquila Capital bygger datasenter på Hønefoss: – Vi liker Norden

– Veldig klar forskjell

Petter Tømmeraas i datasenterselskapet Basefarm er styreleder i den relativt nyetablerte bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri. Også han mener det ser bedre ut for bransjens konkurranseevne enn for noen år siden.

– Vi ser en veldig klar forskjell bare på de siste to-tre årene. De norske aktørene har blitt flinkere til å samarbeide, sånn at vi er ute som en enhet når vi er ute internasjonalt, sier Tømmeras til E24.

– Og så har vi fått den støtten fra regjeringen som vi kanskje manglet litt i gamle dager. Den totalen er ganske effektfull, det hører vi fra kundene. For fire-fem-seks år siden var det misjoneringsvirksomhet når vi var ute, nå vet alle hva Norge står for og vi kan gå direkte på hva vi kan tilby konkret, sier han.

350 jobber i Basefarm

Datasenternæringen legger beslag på verdifull fornybar strøm, og har tidvis fått kritikk fordi sentrene ikke skaper like mange jobber som enkelte andre former for kraftkrevende industri.

– Jeg er uenig i det, sier Tømmeraas.

– Jeg bruker mitt eget selskap Basefarm som eksempel. Vi er noe mer enn en datasenterleverandør, vi leverer også tjenestene på toppen. Jeg har cirka 350 stykker i Norge som jobber med tjenestene opp mot de tre datasentrene, og så har jeg flere hundre andre rundt omkring i Europa, sier han.

Tømmeraas mener regjeringen har gjort riktige grep i sin datasenterstrategi, og sier at han håper at den tydelige retningen for næringen blir videreført uansett valgresultat i september.

– Det er snakk om 11.000 sysselsatte i 2025, fra 2.300 i dag. Er det realistisk?

– Det tror jeg, og jeg tror det kan bli mer også, sier Tømmeraas.

– Hvis du snevrer det inn til dem som jobber med strøm, kjøling og sikkerhet på stedet, så blir tallet mindre, men det er ikke der verdien skapes. Men ved å ha de fysiske anleggene skaper vi enorm merverdi til Norge. Det gir oss en industri som kanskje ikke kan bli oljen, men en stor og viktig industri for Norge, sier han.

Petter Tømmerås fra datasenterselskapet Basefarm er også styreleder i bransjeorganet Norsk Datasenterindustri.
Les også

IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

– Det gir arbeidsplasser

Gyland i Green Mountain mener regjeringens egne undersøkelser har vært med på å snu bildet av datasenternæringens evne til jobbskaping.

– Vi har sagt i mange år at det gir arbeidsplasser og har laget ringvirkningsanalyser som viser det, men vi har nok ikke blitt trodd. Men Kommunaldepartementets ringvirkningsanalyse fra i fjor viser tydelig at for hver megawatt strøm som brukes, skapes 18 arbeidsplasser direkte og indirekte. Det tror jeg er med på å legge den debatten død, sier han.

– Vi skaper arbeidsplasser, vi skaper verdi, vi skaper vekst. For hver megawatt kapasitet vi bygger, investerer vi 50–100 millioner kroner, sier Gyland.

Han viser til et anlegg på åtte megawatt som selskapet nå ferdigstiller i Oslo, som medførte investeringer på cirka 700 millioner kroner.

– De pengene er puttet inn i det lokale leverandørmarkedet. Vi har kjøpt tjenester, produkter, tomt og opparbeidelse av tomt, så dette pløyes inn i økonomien, i tillegg til arbeidsplassene vi skaper. Dette er noe alle burde heie på og ikke være imot, sier Gyland.

Nylig kom nyheten om at Smedvig-familien selger Green Mountain til israelske Azrieli Group for 7,6 milliarder kroner.

– Hovedgrunnen til at Smedvig valgte å selge Green Mountain var at vi var blitt for store for Smedvig. De hadde ikke kapital til å følge den veksten vi ser komme. Så vi var avhengig av en aktør med den nødvendige kapitalen til å følge oss, sier Gyland.

Les også

Vil varme oppdrettshummer med energi fra datasenter

Les også

Regjeringen snur etter omstridt avgjørelse: Krypto-datasentre slipper full elavgift

Les også

Etter Skattedirektoratets vurdering: Ønsker full avgift for kryptosentre

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Datasenter
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Aquila Capital
  5. Green Mountain
  6. Basefarm
  7. Hønefoss

Flere artikler

  1. Fersk plan skal lokke datasentre til Norge: – En markedsføringsstrategi

  2. Datasentergründer etter Green Mountain-salget: – Norge er i ferd med å ta en skikkelig posisjon

  3. Vil varme oppdrettshummer med energi fra datasenter

  4. Aquila Capital bygger datasenter på Hønefoss: – Vi liker Norden

  5. Politisk splid om Green Mountain-salget: – Fellesskapet har blitt snytt