SV vil nekte «usaklige» prisforskjeller fra dagligvareleverandører

SV mener at mye tyder på at matprisene i Norge er kunstig høye. Et ferskt lovforslag tar til orde for at store og mektige leverandører som hovedregel skal gi lik pris til de forskjellige kjedene.

Neste uke legger SV inn et lovforslag i Stortinget der de ber regjeringen innføre et krav om like innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet fra leverandører med vesentlig markedsmakt.

SV definerer dette til å gjelde leverandører som har mer enn 50 prosent markedsandel innen én eller flere varekategorier i dagligvaremarkedet.

Tine har eksempelvis en markedsandel på rundt 95 prosent av melken. Mills ligger på samme nivå hva gjelder kaviar. Orkla-eide Lilleborg sto for seks år siden for nesten 80 prosent av omsetningen innen tøyvaskemidler.

SV vil nå kreve at leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby alle dagligvarekjeder og grossister like innkjøpsbetingelser.

Forskjeller skal kun forekomme dersom leverandøren kan dokumentere en saklig begrunnelse gjennom forskjeller i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller om det er ulik verdi på konkrete motytelser.

En motytelse kan eksempelvis være gunstig plassering i butikken.

– Vi ønsker å forby usaklig prisdiskriminering. Overordnet betyr det prisforskjeller som begrunnes i markedsmakt og ikke kan forklares på noe annet vis, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

Forslaget legges frem for Stortinget tirsdag 29. mars.

Norgesgruppen får bedre betingelser

Diskusjonen om prisdiskriminering i dagligvarebransjen ble ekstra het etter at Konkurransetilsynet offentliggjorde sine funn i slutten av 2019.

– Norgesgruppen får nesten alltid bedre betingelser, sa daværende konkurransedirektør Lars Sørgard.

I noen tilfeller var prisene som landets klart største handelshus fikk, opptil 15 prosent billigere i forhold til konkurrentene, ifølge Konkurransetilsynet.

I etterkant har Stortinget vedtatt at det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører som ikke har en saklig begrunnelse, skader konkurransen.

Men både SV og Høyre er misfornøyd med hvordan Konkurransetilsynet har fulgt opp vedtaket.

– Når Norgesgruppen har vesentlig lavere innkjøpspris enn konkurrentene, men prisen ut til forbrukerne er den samme, så burde det satt i gang en alarm i Konkurransetilsynet. Det har det ikke gjort, sier Fylkesnes.

Høyre er åpen for dialog

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) sier at Høyre ikke ønsker å forby leverandørene å tilby butikkene varer til ulik pris, og at såkalt prisdiskriminering uten saklig grunn allerede er forbudt.

Hun sier at flere av tiltakene SV løfter allerede er forankret i konkurranseloven, men at problemet er at de ikke følges godt nok opp.

– Det betyr at vi på Stortinget må være tydeligere på vår intensjon. Her jobber Høyre allerede med egne forslag og er åpne for dialog med SV.

Foreslår ikke rent forbud

Konkurransetilsynet har nå en veileder om prisdiskriminering ute på høring.

Den legger til grunn at dette er svært vanlig forretningspraksis og at prisdiskriminering kan være både bra og dårlig for konkurransen og forbrukerne.

Det som er ulovlig prisdiskriminering er når et dominerende foretak misbruker sin stilling ved å gi ulike vilkår for likeverdige ytelser.

Konkurransetilsynet er klare på at et forbud mot prisdiskriminering ikke vil være smart.

– Å forby ulike innkjøpspriser kan påvirke kjedenes incentiver til å kjempe om best mulig pris. Det ville ikke forbrukere være tjent med, sa konkurransedirektør Tina Søreide til E24 i februar.

Fylkesnes presiserer at heller ikke SV snakker om et kategorisk forbud mot prisdiskriminering, men å gi forhandlingene «en saklig og mer konkurranserettet ramme».

– Det vil bidra til økt konkurranse som gjør at man får en spredning av verdiskapningen i mye større grad. Og så vil det forhindre at enkeltaktører vokser seg enda større. Jeg mener at dette grepet vil være til gunst for de aller fleste, både forbrukere og leverandører.