Priskrigen på mat: Forsker mener «Kiwi-effekten» er overdrevet

Det blir feil å gi Kiwi all honnør for at de galopperende matprisene har roet seg ned, mener bransjeveteran Ivar Pettersen.

– Jeg mener at matindustrien må ha en vesentlig del av æren, sier matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse.

Kiwi har innkassert «tidenes kundevekst» etter at de overraskende valgte å holde prisene i ro 1. februar, slik at konkurrentene måtte reversere sine prishopp.

Og i forrige uke gikk sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets langt i å antyde at Kiwi-grepet kan ha senket risikoen for enda høyere renter.

Men Pettersen mener det er riktig å se ett hakk lenger bak i verdikjeden. Der finner man industriaktørene – det vil si produsenter som Nortura, Tine og Orkla.

– Også prisutviklingen på industrileddet var veldig moderat i februar, sier han.

Unormale februar

Og det til tross for «en sjokkartet økning på importprisene i februar», poengterer Pettersen.

Bransjeveteranen har sett på samspillet mellom importpriser og produsentpriser over tid. I perioden 2000 til 2023 sier Pettersens analyse at importprisene forklarer hele 97 prosent av variasjonen i produsentprisene.

For februar ser han imidlertid et stort avvik fra normalen.

– Produsentene har holdt igjen på prisutviklingen til tross for at den kraftige veksten i importprisene normalt sett ville slått ut i kraftig prisvekst fra industrileddet også.

– Så det er ikke bare Kiwi som har sørget for at vi fikk lav prisøkning på mat i februar. Det må også være matindustrien. En hypotese som jeg er litt nysgjerrig på er om denne priskrigen som Kiwi utløste har forplantet seg ned på industrileddet.

– Hva betyr det?

– At dagligvarekjedene ikke er maktesløse. Når de ser at de ikke får tatt ut kostnadsøkninger på grunn av priskrigen i butikkene, så går det nok noen telefoner til matindustrien. For eksempel om å kjøre kampanjer som holder prisene nede. Jeg tror det er grunn til å regne med at matindustrien er med på å ta noe av støyten når det er priskrig i butikkene.

– 100 prosent feil

Kiwi benekter hypotesen tvert.

Kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin forteller at de fikk kraftige økninger i innkjøpspris fra leverandørene 1. februar og at de ikke har hatt noen forhandlinger etter det.

– Så denne hypotesen om at leverandørene tar noe av støyten er 100 prosent feil.

Arvin påpeker at prisveksten på matvarer er betydelig lavere i Norge enn i våre naboland.

– Hovedårsaken er Kiwis prispress. Kostnaden ved å holde igjen prisene er det Kiwi som tar, ikke leverandørene.

– Lite sannsynlig

Ivar Pettersen sier han er skeptisk til at det svaret er den fulle sannhet for samtlige dagligvarekjeder, særlig om priskrigen strekker seg over flere måneder.

– Hvis det er slik som Kiwi sier over hele fjøla, så har matindustrien frivillig valgt en eksepsjonelt lav prisstigning i februar. Helt i strid med hva industrien varslet og også i strid med den vanlige sammenhengen mellom importpriser og industriens priser. Jeg synes det virker lite sannsynlig at det ikke har vært press på leverandørene.

Bransjeveteranen presiserer at han ikke mener det har skjedd noen reforhandling av årsavtalene som partene landet i fjor høst, men heller drøfting av priskampanjer eller varesammensetning.

– Når det i februar ble kjørt veldig markerte kampanjer på produkter fra norsk matindustri, så tror jeg nok at leverandørene har vært med på det.

Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug i Dagligvareleverandørenes forening sier hun ikke kan bidra med noen fasit.

– Vi hverken har eller skal ha innsikt i forhandlingene og avtaler mellom enkeltleverandører og kjedene.

Hun forklarer prosessen frem til prisene justeres til forbruker den første februar:

– Leverandørene melder sine prisjusteringer til kjedene i oktober. Deretter forhandles det tøft mellom leverandørene og kjedene, før den fremforhandlede avtalen er klar før jul. Eventuell dialog utenfor forhandlingene har ikke vi kjennskap til.