Oljefondssjef Nicolai Tangens årslønn økte til 6,9 millioner kroner

Oljefondssjef Nicolai Tangen har selv gått hardt ut mot økende lederlønninger i næringslivet. Nå foreligger fasit på hva han og hans ledergruppe tjente i fjor.

LEDERLØNN: Oljefondssjef Nicolai Tangen mener det har kommet inn en uheldig grådighet i utviklingen av lederlønninger.
Publisert:

Oljefondssjefen selv hadde en brutto fastlønn på 6,87 millioner kroner i 2022. Det viser årsrapporten, som ble publisert tirsdag.

Til sammenligning var tallet 6,29 millioner kroner i hans første hele år som sjef for Statens pensjonsfond utland, som det offisielt heter.

Det er en lønnsøkning på 9,3 prosent, om man legger disse tallene til grunn.

Oljefondet understreker tirsdag formiddag at Tangens utbetalte lønn i 2021 var lavere enn hans faktiske lønn. Dette fordi han i 2020 opparbeidet seg feriepenger bare for halve året.

Derfor hadde Tangen en lønnsvekst i 2022 på 3 prosent, ifølge Oljefondet.

I 2021 hadde Tangen en lavere brutto fastlønn enn sin forgjenger, Yngve Slyngstad, som i sitt siste fulle år i sjefsstolen hadde en brutto fastlønn på 6,72 millioner kroner.

Les også

Disse ble lønnsvinnere i fjor

Tangen hadde i 2021 en ligningsformue på 7,6 milliarder kroner. Dermed har han en fet skatteregning. Lønnen hans fra Oljefondet dekker om lag 10 prosent av skatteregningen hans på 66 millioner kroner fra 2021.

Nicolai Tangen tok over roret i Oljefondet i september 2020.

Les også

Oljefondet fikk en avkastning på minus 1.637 mrd.

Les også

Oljefondet solgte seg ut av 74 selskaper grunnet ESG-risiko i 2022

Ut mot lederlønninger

Gjennom fjoråret tok Tangen et oppgjør med utviklingen i lederlønninger i næringslivet, som han selv mener «har gått over styr».

– Vi tenker at det er en grådighet som har kommet inn her som er uheldig, har Tangen tidligere sagt til E24-podden.

Derfor har Oljefondet stemt mot høyere lederlønninger i generalforsamling etter generalforsamling i flere av selskapene fondet eier i.

Likevel har styret i Norges Bank, som fastsetter lønnen til Tangen, gitt han høyere lønn enn i 2021.

Les også

Nye topper i Oljefondet: – De to sterkeste vi har innen aksjer

Aksjesjefene tjener mest

Det har i flere år likevel ikke vært sjefen selv som har tjent mest blant lederne i Oljefondet. Det har direktøren for aksjeinvesteringer gjort.

Den rollen har Petter Johnsen hatt i 11 år, og de senere årene tjent rundt 8 millioner kroner i brutto fastlønn.

Men i juli fikk Johnsen to etterfølgere som aksjesjefer: Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, begge basert i London.

Allerede før de startet antydet oljefondssjefen at de ville få en årslønn på rundt 10,6 millioner kroner hver, og forsvarte lønnsnivået med at «de er smartere enn meg».

Fra de to tiltok i stillingene som aksjesjefer og ut året i fjor, tjente de to 5,22 millioner kroner hver, viser årsrapporten.

Om man bare ganger dette med to, så ville det utgjort en brutto fastlønn på 10,45 millioner kroner for de to for året.

AKSJESJEFENE: Daniel Balthasar (t.v.) og Pedro Furtado Reis ble fra 1. juli i fjor direktører for aksjeinvesteringer i Oljefondet, og overtok med det for Petter Johnsen. Oljefondet mente det var nødvendig med to fordi aksjeområdet er viktig og krevende.
Les også

Sentralbanksjefen tjener mindre enn alle direktørene i Oljefondet

Tjener fortsatt mer enn sentralbanksjefen

E24 har tidligere skrevet at sentralbanksjef Ida Wolden Bache, som også er leder i hovedstyret, er dårligere betalt enn samtlige av lederne i Oljefondet.

Det er fremdeles tilfelle.

Wolden Bache tok over stillingen som sentralbanksjef først i mars, og derfor er ikke hennes hele årslønn oppført i Norges Bank årsrapport for i fjor.

E24 har tidligere fått innsyn i åremålsavtalen hennes, som viser at hun har en årslønn på 2.416.000 kroner.

Største tap målt i kroner

Hovedtallene i Oljefondets årsrapport ble kjent allerede i slutten av januar.

Da ble det kjent at fondet hadde en avkastning på minus 1.637 milliarder kroner i fjor, eller minus 14,1 prosent.

Dette er fondets største tap noensinne, målt i kroner.

Det nest største tapet var i finanskrise-året 2008 da avkastningen ble på minus 633 milliarder, og det tredje største tapet var på 485 milliarder kroner i 2018.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at Nicolai Tangen hadde en lønnsvekst på 9,3 prosent, basert på hans utbetalte lønn i 2021 - og at nordmenn i snitt hadde en lønnsvekst på 4,1 prosent, ifølge TBU.

Å sammenligne disse to tallene er unøyaktig, da Oljefondet understreker at Tangens utbetalte lønn i 2021 var lavere enn hans faktiske lønn.

Saken ble oppdatert den 07.03.2023 klokken 12.30.

Publisert: