Statsråder tilbyr plaster mot beinbrudd

Vestre er den åttende næringsminister på rad, som nå «skal fikse konkurransesituasjonen i bransjen», skriver Erik Fagerlid.

Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

I dag melder stort sette alle norske medier fra et møte mellom dagligvarebransjen og statsrådene Jan Christian Vestre og Sandra Borch.

Næringsminister Vestre melder etter møtet begeistret om nye tiltak for å få lavere dagligvarepriser i Norge.

Første gang jeg ble invitert inn til norske myndigheter for å diskutere dagligvarebransjen var i 2010. Et utvalg var da nedsatt for å bedre konkurransen i bransjen. Om ikke Vestre og Borch går rundt med følgende tall i bakhodet i det daglige, kan dette være et nyttig bakgrunnsteppe;

På det tidspunkt politikerne virkelig satt fokus på bransjen, hadde den største detaljisten (kjeder) 38,5 prosent markedsandel (de to største hadde samlet 61,8 prosent). I dag har den største en markedsandel på 44 prosent (og de to største har samlet 74 prosent).

Les også

Vestre vil finne ut hvor dagligvarepengene blir av

Blant produsentene er utviklingen og konsentrasjonen av markedsandeler enda tydeligere. I dag har èn enkelt leverandør over 60 prosent markedsandel i åtte varekategorier.

Det er altså fair å si at politikken har mislyktes totalt. Jeg kommer veldig snart tilbake til dette.

Grunnen til at vi har høye dagligvarepriser i Norge, et begrenset vareutvalg og et begrenset antall aktører, lar seg enkelt forklare.

Vi er et marked på ca. 5,3 millioner forbrukere spredt utover et område på ca 385.000 kvadratkilometer. Det er et lite marked, som i tillegg er veldig dyrt å betjene (vi har verdensrekord i antall butikker per capita og dermed et spesielt høy kostnad knyttet til å frakte varer ut til alle disse ca. 3600 dagligvarebutikkene).

Når jeg opp gjennom årene har diskutert med internasjonale produsenter og kjeder om det norske markedets attraktivitet, er de naturgitte forholdene en åpenbar forklaring til begrenset interesse for Norge. I tillegg fører handelsbarrierer (importtoll) til at kostnaden for en lang rekke landbruksbaserte varer gjør import til dette lille markedet uinteressant.

I tillegg til ovennevnte naturbestemte og politisk bestemte (handelsbarrierer) årsaker, ser potensielt nye aktører at konkurransesituasjonen i den norske dagligvarebransjen er meget spesiell. Vi hører mest om manglende konkurranse i butikkleddet. Faktum er at markedsandelene til Norgesgruppen, Coop og Rema ikke skiller seg nevneverdig fra situasjonen i de fleste andre europeiske land.

Norge blir først spesielt nå vi legger til et beskyttet primærledd (landbruket), et veldig begrenset antall produsenter av de fleste dagligvarer og en ekstrem konsentrasjon i grossistleddet (de som frakter varene fra produksjon til butikk). Hele denne konstruksjonen er unik i europeisk sammenheng. Den gir høye priser og et begrenset vareutvalg.

Om jeg har talt opp riktig, er Vestre den åttende næringsminister på rad, som nå «skal fikse konkurransesituasjonen i bransjen», og dermed gi norske forbrukere lavere priser og større utvalg.

De tiltakene som i dag diskuteres, er i aller beste fall «plaster mot beinbrudd». Ved siden av de naturgitte forholdene som nevnt over, er hovedårsaken til konsentrasjonen i bransjen det høye antallet fusjoner og oppkjøp myndighetene selv har godkjent de siste 20 årene.

Disse konkurransepolitiske beslutningene lar seg ikke reversere med de «analyser og utvalg» som Vestre og Borch i dag lanserer.

Publisert:
Gå til e24.no