SAS-sjefen advarer aksjonærene: De kan tape alt

SAS’ konsernsjef Anko van der Werff kom onsdag med sin hittil sterkeste advarsel til dagens aksjonærer: – Det er ingen garanti for at de vil beholde noen som helst verdier.

SAS’ konsernsjef Anko van der Werff forsterket onsdag advarslene til dagens aksjonærer.
Publisert:

SAS’ planlagte avgang fra Chapter 11, konkursbehandlingen i USA, er forsinket. Og SAS-sjefen kom onsdag med en sterk advarsel om at dagens aksjonærer kan tape alt. Det vil si at deres aksjer kan bli eliminert, det som kalles å bli nullet ut, før SAS skal hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital.

Men på Oslo Børs flyr likevel SAS-aksjen ufortrødent videre. Aksjen har pr. torsdag ettermiddag ikke falt mer enn 7 prosent på Anko van der Werffs forsterkede advarsel.

– Ingen garantier

Tidligere har SAS-sjefen uttalt at dagens aksjonærer sannsynligvis vil bli såkalt utvannet med minst 95 prosent eller mer. Det betyr at dagens aksjonærer i beste fall sitter igjen med 5 prosent av aksjeverdiene etter at SAS har hentet inn ny egenkapital.

Etter amerikansk rett kan ikke dagens aksjonærer i utgangspunktet få beholde verdier dersom kreditorene ikke får full dekning. Og det vil ikke de usikrede kreditorene i SAS få. Tvert imot.

Nå går SAS-sjefen et steg til:

– Det er ingen garantier for at det blir noen som helst verdier igjen til dagens aksjonærer i SAS, sier van der Werff til Aftenposten/E24.

Aksjekursen til SAS ligger nå litt under 55 øre på Oslo Børs. Dagens antall aksjer prises dermed til 4 milliarder kroner.

Disse milliardene går helt tapt dersom aksjonærene nulles på tampen av Chapter 11-prosessen i USA.

Egentlig skyhøyt priset

Når 20 milliarder svenske kroner i gjeld skal konverteres til egenkapital og 9,5 milliarder svenske kroner i fersk kapital skal hentes inn, vil antall aksjer vokse enormt.

Hvis dagens aksjonærer får beholde 2–5 prosent av det fremtidige eierskapet, så betyr også det at dagens antall aksjer kun vil utgjøre 2–5 prosent av det totale antallet aksjer etter de kommende kapitalutvidelsene.

Det innebærer at dagens prising av aksjen på børs egentlig tilsier at det er 2–5 prosent av fremtidens SAS som nå verdsettes på børs til 4 milliarder kroner.

Og hva betyr så igjen det? Jo, at de som nå kjøper aksjen på børs må tro at børsverdien på hele nye SAS kan bli mellom 80–200 milliarder kroner i etterkant av Chapter 11.

Til sammenligning prises Norwegian nå til drøye 8 milliarder kroner på Oslo Børs. Og mye større Lufthansa prises til 94 milliarder kroner.

Det er derfor kanskje ikke så rart at van der Werff brukte resultatfremleggelsen onsdag morgen til å forsterke advarslene til dagens aksjonærer.

Tre hindre gjenstår

Tross forsinkelsene tror SAS’ konsernsjef ennå at de skal klare å avslutte amerikansk konkursbehandling i løpet av 2023.

– Hva er nå de største hindrene som gjenstår å passere, før dere får forlate Chapter 11?

– For det første jobber vi nå hardt med å få på plass den andre halvparten av brofinansieringen, sier van der Werff.

SAS har alt mottatt 350 millioner dollar, tilsvarende 3,2 milliarder norske kroner, i lån fra det amerikanske investeringsselskapet Apollo. Dette er penger som skal holde SAS gående mens selskapet er under konkursbeskyttelse.

Tirsdag kveld lykkes SAS med å komme i mål med tarifforhandlingene med de norske kabinansatte. Dermed er en viktig forutsetning for at Apollo skal slippe de siste 350 millionene, oppfylt.

Hvem skal sitte i cockpit?

– Det andre som gjenstår er å lage en forretningsplan som kan tiltrekke seg nye 9,5 milliarder kroner i egenkapital, sier van der Werff.

Nevnte Apollo står først i køen til å kunne bytte om deler av sitt lån til aksjer. Men da må amerikanerne først bli enige med den danske stat. Danskene ønsker også å bli med videre som en stor aksjonær i SAS.

Uten at van der Werff vil kommentere noe rundt sine fremtidig aksjonærer, kan det fort bli en utfordring å få disse to aksjonærene om bord på samme fly. Og til å enes om hvem av dem som skal sitte i cockpiten.

– Til slutt må vi få domstolen i USA sin godkjennelse til å forlate Chapter 11. Og muligens trenger vi også godkjennelser i andre jurisdiksjoner, sier SAS-sjefen om det siste hinderet han og SAS skal over.

Han nevner ikke lenger forhandlingene med leasingselskapene som noen utfordring.

– Vi er 80–90 prosent ferdige med forhandlingene med leasingselskapene. Og vi tror at vi skal være helt ferdige i løpet av noen få uke.

Les også

SAS tapte 1,2 milliarder svenske kroner i fjerde kvartal

9000 norske kunder venter ennå

SAS har avvikende regnskapsår. Det betyr at regnskapsåret tar slutt 31. oktober istedenfor 31. desember.

For hele regnskapsåret 2021/2022 endte tapet på litt over 7 milliarder svenske kroner.

Det SAS derimot ønsket å fokusere på onsdag, var passasjervekst og at inntektene nå tross alt vokser litt mer enn kostnadene.

Men ikke alle passasjerene er fornøyde. Ennå venter flere tusen norske kunder på fullt oppgjør for kostnader de hadde under SAS-streiken i juli.

– Det gjenstår 9000 saker i Norge. De skal vi klare å prosessere før utgangen av året. Alle kunder skal få oppgjør. Det er bare et spørsmål om tid, lover Kjetil Håbjørg, som er sjefen for SAS Norge.

Les også

De kabinansatte har kommet til enighet med SAS

Publisert:
Gå til e24.no