Peker på Tesla, VW og Activision Blizzard: Oljefondet stiller nye krav

Oljefondet stiller nye krav til selskapers behandling av de ansatte. – Fornøyde ansatte går hånd i hånd med avkastning, sier eierskapsdirektør.

Oljefondets leder, Nicolai Tangen.
Publisert:

Oljefondet presenterer de nye kravene til selskapene i et forventningsdokument om humankapital.

Fondets forventninger til selskapene det eier skal diskuteres under et arrangement på Arendalsuka onsdag.

– Vi er helt overbevist om at fornøyde ansatte går hånd i hånd med avkastning, og det viser også forskning, sier direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho i Oljefondet til E24.

Direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho i Oljefondet.

I fondets nye forventningsdokument om såkalt humankapital (menneskene i selskapene), stilles det blant annet krav knyttet til lønn, mangfold, arbeidsforhold og ansattes grunnleggende rettigheter.

– Det er viktig at vi er tydelige på hva vi forventer av selskaper når det gjelder investeringer i mennesker. Dette er et tema som stadig kommer opp i selskapsdialogen og stemmegivningen, sier Ihenacho.

Fra før har fondet en rekke andre krav og forventninger til de rundt 9.000 selskapene hvor det har aksjer, knyttet til temaer som lederlønninger, skatt og åpenhet, korrupsjon, klimaendringer, menneskerettigheter og barns rettigheter.

Les også

Oljefondet solgte seg for første gang ut av selskaper grunnet skatterisiko

Viser til Tesla og Activision

I et innlegg i E24 trekker Ihenacho frem flere selskaper som har hatt utfordringer knyttet til arbeidsforhold og selskapskultur, som Tesla, Activision Blizzard og Volkswagen.

– Vi ser at mange selskaper har problemer nettopp fordi de ikke er flinke nok til å lage trygge arbeidsforhold og ta vare på de ansatte, sier hun.

– Activision Blizzard, som er blant verdens største på videospill, står nå overfor flere søksmål for trakassering og diskriminering, og blir etterforsket av SEC fordi de kanskje ikke har informert investorene godt nok om utfordringene. Der har aksjekursen falt vesentlig, legger hun til.

Fondet har tatt opp lignende spørsmål i selskapsdialogen med den amerikanske elbilprodusenten Tesla.

– Tesla har blitt anklaget for dårlige arbeidsforhold knyttet til rasisme, trakassering og retten til å organisere seg. En konsekvens av det er at selskapet ble fjernet fra S&Ps ESG-indeks (bærekraftsindeks, red.anm.). Så det vi ser er at det er mange selskaper som får problemer fordi de er for dårlige til å sikre de ansattes arbeidsforhold, sier Ihenacho.

– Nå som vi har kommet med våre forventninger, tilsier det at vi vil ta opp temaet oftere med selskapene. Vi har allerede i år tatt dette opp i 260 selskapssamtaler, og selskaper har også selv blitt mer opptatt av tematikken og vil ofte snakke om dette, forteller Ihenacho.

Les også

Oljefondet med nye grep mot korrupsjon: – Ment å være en hjelp til selskaper

Rapporterer for dårlig

Selskapers rapportering om hvordan de jobber med arbeidsforholdene for de ansatte er ofte for dårlig, ifølge fondet.

– Det er vanskelig for oss som investor å se på en balanse hvordan selskapet jobber med mennesker og det vi kaller humankapital. Selskapene må rapportere bedre om dette, hvilken strategi de har og hvordan det støtter opp om virksomheten, sier Ihenacho.

– Dette gjelder ikke bare egne ansatte, men også arbeidstagerne i verdikjeden. Dette har ikke minst blitt viktig når vi ser gig-økonomien med nye modeller for arbeidstagerne. Det er blant annet viktig å vite hvilken strategi selskapene, som ofte er teknologiselskaper, har for å motivere sine arbeidstakere, sier hun.

– Dere har blant annet stemt for bedre rapportering i Microsoft om arbeidet mot seksuell trakassering, viser det at også store selskaper har forbedringspotensial?

– Absolutt, store selskaper har forbedringspotensial. I Microsoft var flertallet av aksjonærene enige i at selskapet må rapportere bedre om sitt arbeid knyttet til seksuell trakassering, sier Ihenacho.

– Det investorene gjør har betydning, for Microsoft har i ettertid tatt grep for å følge opp signalet fra eierne. Så stemmegivning virker, sier hun.

Påpeker endring i selskaper

De siste ti årene har det vokst frem mange store teknologiselskaper med andre forretningsmodeller enn tidligere industrien. Den såkalte humankapitalen spiller en viktig rolle, påpeker Ihenacho.

– I 1975 utgjorde immaterielle verdier17 prosent av verdiene i de 500 største selskapene i USA. Da var fabrikker og maskiner det viktigste. Nå utgjør immaterielle verdier 90 prosent av disse selskapene, og humankapital er en viktig driver for disse verdiene, sier hun.

– Dere krever at selskapene viser hvordan de jobber med arbeidstagere i gig-økonomien, og med automatisering og kunstig intelligens?

– Det vi må vite er hvordan selskapene tenker rundt disse modellene, og hvordan de kan jobbe med disse arbeidstagerne på en bærekraftig måte. Man kan risikere at et selskap ikke har en bærekraftig modell fordi deres kontraktmodell ikke fungerer i de ulike landene hvor de opererer, sier Ihenacho.

Trekker frem Volkswagen

Ihenacho viser blant annet til utslippsskandalen i Volkswagen, i tillegg til Activision Blizzard-saken.

– Er det eksempler på hvor ille det kan gå hvis man ikke har klart å bygge en god nok selskapskultur?

– Hvordan selskapene jobber med humankapital er veldig tett knyttet opp til selskapskultur. For oss som investor er det veldig vanskelig å få ordentlig innsikt i kulturen, sier Ihenacho.

– Vi kan snakke med ledere og kanskje få innblikk i medarbeiderundersøkelser. Men hvis selskapene rapporterer om hvordan de jobber, så kan vi få mer innsikt i selskapskulturen. Jobber man godt med humankapital, så påvirker det selskapskulturen, sier hun.

Nulltoleranse mot diskriminering

I det ferske forventningsdokumentet skriver fondet blant annet at det ønsker bedre rapportering om hvordan selskapene jobber med å forhindre diskriminering.

«Selskaper bør ha en proaktiv og strukturert innfallsvinkel til å fremme mangfold, like rettigheter og inkludering i arbeidsstyrken og når det er relevant i leverandørkjeden», skriver Oljefondet.

«De bør ha nulltoleranse mot alle former for diskriminering, vold og trakassering, og bør innføre nødvendig opplæring og rapporteringsmekanismer, og en klar linje mot represalier», skriver fondet.

– Dere er også opptatt av retten til å organisere seg og kollektive forhandlinger, noe som ikke er like populært i alle land. Hvorfor er dette viktig for dere?

– Det er viktig fordi vi følger internasjonale standarder, herunder ILO-konvensjonen. Det vi sier er at arbeidstakere skal ha en rett til å gjøre dette. Vi sier ikke at det nødvendigvis må være slik, men selskapene må forholde seg til det internasjonale rammeverket for arbeidstagernes rettigheter, sier Ihenacho.

Les også

– Sjefslønnen må bli enklere

Les også

Tangen om lederlønninger: – Uheldig grådighet

Publisert:
Gå til e24.no