Kommunen vant igjen mot taxiapp: Nå vil Prai anke til Lagmannsretten

Oslo kommune har vunnet nok et slag i rettsvesenet mot taxiappen Prai. Gründerselskapet gir ikke opp og mener de bare tilbyr den samme tjenesten som allerede finnes på Oslo Lufthavn.

Samtidig som Samferdselsdepartementet nå jobber med forslaget til nye drosjeregler, som nylig har vært på høring, har Oslo kommune kjempet en kamp mot taxiappen Prai i rettsvesenet.

I første omgang vant Prai i mai i sitt krav om en midlertidig forføyning. Selskapet ba Oslo byfogdembete om å forby Oslo kommune å forfølge løyvehavere som brukte appen.

Kommunen anket og fikk i september opphevet forføyningen i Borgarting lagmannsrett.

Før jul møttes de to partene i Oslo tingrett der sakens faktiske kjerne skulle behandles. Den 30. januar var dommen klar:

«Prai AS' applikasjonstjeneste Prai er ulovlig i Norge», slår retten fast.

Prai ønsket erstatning og begge parter krevde at den andre måtte dekke deres saksomkostninger. Retten konkluderte med at de måtte dekke kostnadene sine selv.

– Vi kommer til å anke til lagmannsretten, sier daglig leder i Prai, Usman Saleem, til E24.

– Prai vil fortsatt tilby sitt konsept i henhold til det Oslo kommune forlanger, slik at det forblir en lovlig tjeneste. Men Prai er uenig i dommen, og mener at et utvidet konsept for alle drosjesjåfører også er innenfor lovens rammer, fortsetter han.

Hovedargumentet til Oslo kommune er at Prai driver organisert formidling av drosjer og at de derfor må ha godkjenning som en drosjesentral, med de pliktene og kravene som følger av det.

Prai mener på sin side at de tilbyr en digital taxipraiing, altså en digital versjon av at en passasjer finner en ledig drosje på gaten, og at de derfor ikke må godkjennes som en egen drosjesentral.

Selskapet driver allerede i dag en lovlig tjeneste, men den mener Prai er sterkt begrenset sammenlignet med hva de mener de kunne fått til.

Hør E24-podden: Nå skal taxi-markedet slippes løs

Driver allerede for i Oslo

Prai tilbyr allerede tjenestene sine i flere områder, inkludert i Akershus, men det er i Oslo at selskapet virkelig har møtt motbør fra myndighetene.

I Oslo driver selskapet også i dag, men de er begrenset av at det kun er drosjesentraler som samarbeider som kan kobles på tjenesten. Selskapet ønsker å kunne la alle løyvehavere koble seg på tjenesten og sikre seg turer når de ønsker det, uavhengig av hva sentralen måtte mene.

Selskapet jobber med å inngå avtaler med flere sentraler, men i Oslo er det Scandinavian Taxi med deres 150 biler som det er inngått avtale med. Selskapet ønsker flere biler inn for at tjenesten skal fungere bedre og at det skal være lettere å få praiet en drosje via appen. Derfor ønsker de å kunne la alle sjåfører med løyve som vil koble seg på.

– Vi har også biler fra forskjellige sentraler i Bærum. Det er bare Oslo kommune som har gått ut og ment at vi ikke kan drive, sier Saleem, som forbereder seg på at det kan bli en langvarig kamp i rettsvesenet.

Totalt er det om lag 1.800 drosjer i Oslo, og Prai-sjefen mener det ikke trengs flere:

– Taxibransjen må digitaliseres for å ta ut betydelige miljøgevinster, øke effektiviteten og få ned kostnadene. 1,800 løyver i Oslo er egentlig mer enn nok biler med Prai sitt konsept, sier Saleem og legger til at han ikke tror et «frislipp» av antallet drosjer er veien å gå.

Mener taxiløsningen på Gardermoen er lik

Prai mener det allerede finnes en løsning som i realiteten er den samme som de tilbyr, nemlig taxibestillingen på Oslo Lufthavn.

Der kan passasjerer gå til skjermen og skrive inn hvor de skal, før systemet lister opp prisene og de tilgjengelige drosjene fra ulike sentraler.

– Taxi Depot på Gardermoen har fungert på denne måten i 10 år, og da mener vi Prai helt klart kan bruke samme konsept. Vi håper ikke Taxiforbundets eierskap i Taxi Depot gir dem andre rettigheter, men synes det er påfallende at ikke dommen omtaler denne forskjellsbehandlingen, som ble mye diskutert i selve rettssaken, sier Saleem og forklarer at dette er en av grunnene til at de vil ta saken videre.

I diskusjonen om drosjemarkedet er både kommunen, Prai og de andre aktørene svært uenige, men de fleste er enige om at drosjemarkedet egentlig er delt i to. Det ene er forhåndsbestilte drosjer og det andre er praiing på gaten eller ved holdeplass.

Konkurransetilsynet har blant annet påpekt at man ved forhåndsbestilling enklere kan sammenligne priser som forbruker, enn ved praiing, der man som regel tar den første tilgjengelige drosjen.

I dag preges drosjemarkedet i Oslo av mye tomkjøring, og Prai mener de kan koble passasjerer og drosjer bedre enn dagens løsning der drosjesjåfører og passasjerer er nødt til tilfeldig å treffes på gaten.

– Det er klart at Prai vil kunne ha en meget positiv innvirkning på miljømålene til Oslo og også andre byer. Greier vi å øke effektiviteten i drosjenæringen og senke prisene, så vil behovet for å kjøre private biler bli mindre, sier Saleem.

– Konkurrerer med bestillingsoppdrag

Oslo kommune anførte i retten at Prai-appen får et konkurransefortrinn ved at man kan bestille drosjer som befinner seg langt unna der man er og at de «kan prise sine tjenester (...) uten de utgiftene som drosjesentralene har» gjennom de lovkravene som gjelder for dem.

Kommunen mener også at de «konkurrerer med andre drosjesentralers formidling av bestillingsoppdrag».

Her får kommunen i stor grad medhold av retten. Dommeren skriver at «Prai-applikasjonen digitaliserer til en viss grad den fysiske praiingen av drosjer, men det
vesentligste av applikasjonens virkeområde er etter rettens syn rettet mot
bestillingsmarkedet».

Ettersom du gjennom Prai kan få tak i drosjer opptil 10 kilometer unna der du er, konkluderer tingretten med at «Prai vil med sin forretningsmodell i effekt forsyne seg av bestillingsmarkedet».