Tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas i ny bok: Telia og Telenor ville stått sterkere sammen i en europeisk telekomkrig

Tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas tror ikke de to telekomrivalene har stort å stille opp med når europeisk konsolidering setter fart. 

GIR UT BOK: Fredag gir den tidligere Telenor-toppen Jon Fredrik Baksaas ut en personlig beretning om sine 13 år som konsernsjef.

Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
Publisert:

Jon Fredrik Baksaas var konsernsjef i Telenor frem til 2015. Da hadde han sittet i stillingen i 13 år, og vært i selskapet i til sammen 26 år.

Nå gir han ut boken «Min historie om Telenor» – en personlig beretning om årene som konsernsjef, hvor han stod midt oppi en revolusjonerende teknologisk utvikling.

I boken forteller Baksaas blant annet om forsøket som ble gjort på å fusjonere Telenor med svenske Telia for 20 år siden. Den gangen lyktes ikke de to selskapene i å bli enige nok.

Videre påpeker Baksaas at han ikke tror bransjen er ferdig med europeisk konsolidering, og at Telia og Telenor hver for seg er for små til å være med i kampen.

«Min hypotese er at et samlet Telenor og Telia kunne ha vært en selvstendig kraft i en europeisk konsolidering. Hver for seg kan selskapene vise seg å bli for små og dermed mer utsatt i det lange løp», skriver Baksaas.

– Mener du at Telenor og Telia bør forsøke på en ny fusjon? spør E24 i et intervju.

– Jeg kan ikke påvirke det spørsmålet lenger. Men jeg tror egentlig det løpet er kjørt, sier Baksaas.

Les også

Telenor forbereder neste sparepakke: Vurderer å selge ut mobilmaster

– Det var en god idé

Slik det ser ut i det europeiske markedet i dag, finnes det mange telekomoperatører fordelt på mange land. Baksaas tror dette vil endre seg i retning av færre, større selskaper i årene som kommer.

«Dersom det skjer, må man være forberedt fra norsk og nordisk side. Da ville en «Nordic Champion» kunne være med på leken. Vil man være med i konsolideringen, eller er det greit å bli konsolidert?» skriver Baksaas i boken.

Verken Telenor eller Telia er altså store nok til å være med i kampen med deres respektive størrelser, mener han.

– Hvis vi hadde klart å lage en nordisk spiller hadde vi hatt et veldig stort selskap i europeisk målestokk. Det har vi også i dag, men det hadde vært en fordel å kunne utnytte begge størrelser, sier Baksaas.

Han tror likevel ikke at en sammenslåing ligger i kortene for de to selskapene.

– Selskapene har utviklet seg og blitt likere rent operasjonelt. Det gjør at gevinsten ved en sammenslåing ikke er like store som de var for noen år siden.

På nåværende tidspunkt er Telenor et betydelig større selskap enn Telia målt i markedsverdi. Det er også en faktor som gjør en fusjon vanskeligere, påpeker Baksaas.

– Jeg mener det var en god idé i min tid. Så får andre finne ut om det er det i nåtid.

Les også

Telenor-tallene skuffer i fjerde kvartal, men selskapet vil drysser mer penger over aksjonærene

Var fusjonert i fem dager

Telenor og Telia var nær i slå seg sammen i 1999. Faktisk var de to selskapene de facto fusjonert i fem dager mot slutten av året, ifølge Baksaas.

«Stemningen var mer amper enn feirende», skriver han.

Telenor var i utgangspunktet svært ivrige etter å få til fusjonen. Avtalen som lå på bordet tilsa at bytteforhold skulle være 60/40 i Telias favør, og selskapet skulle være svensk og ha hovedkontor i Sverige. Men det skulle også foreligge et prinsipp om at sammenslåingen skulle skje mellom to likeverdige parter, noe som skapte grobunn for fundamental uenighet, påpeker Baksaas i boken.

Han skisserer blant annet hvordan Telias daværende sjef for fastnettvirksomheten, Marianne Nivert, sa rett ut på et ledermøte at hun så på Norge som den 36. regionen i et fusjonert selskap der hun hadde 35 fra før.

Dette var visstnok den rødeste kluten hun kunne vifte med foran de norske aktørene, ifølge Baksaas.

Les også

Slik rigger Telia og Get seg for å møte konkurrentene

Til slutt ble de innad i Telenor enige om at det ikke gikk.

– Der mener jeg vi gikk glipp av en industriell mulighet til å skape størrelse. Man var uenige om strategi, og det pløyde over i det politiske landskapet. Begge selskaper var hundre prosent statseid. Det var ikke mulig å gjennomføre fusjonen den gangen, sier Baksaas nå.

Men etter tonen i boken å dømme, var det ikke bare uheldig for Telenor at de ble stående alene.

«Ble Norge reddet av en havarert Volvo-avtale i 1972, så ble Telenor reddet av bruddet med Telia i desember 1999. Vi kunne satse helhjertet på mobil internasjonalt, og vi kunne utvikle oss i Norge uten at prioriteringene skulle bli satt i Stockholm», skriver Baksaas.

I desember 2000 ble Telenor børsnotert, seks måneder etter Telia i Sverige, og siden begynte den virkelige internasjonaliseringen av Telenor, påpeker han.

Her kan du lese mer om