Skogeierne og Bellona jubler over biosatsingen på Tofte

Statkraft og Södra gjenoppliver industrien på Tofte, etter at cellulosefabrikken ble lagt ned i 2013. Skogeierne mener Venstres budsjettseier om biodrivstoff har mye av æren.

– Dette er en skikkelig satsing og man bruker ikke 500 millioner på biodrivstoff uten å mene alvor. Dette er en fantastisk nyhet for norske skogeiere, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.

Fredag annonserte Statkraft at de går sammen med industrikonsernet Södra for å investere 500 millioner kroner i et nytt demonstrasjonsanlegg for biodrivstoff på Tofte. Det gamle celluloseanlegget til Södra på samme sted ble nedlagt i 2013, men nå blir det altså liv på området igjen.

Planen er å bruke demonstrasjonsanlegget til å teste ut forskjellige råstoff og produksjonsmetoder før man eventuelt bygger ut et fullskala produksjonsanlegg. Én slik produksjonslinje vil med fullskala kunne produsere 100 til 150 millioner liter biodrivstoff i året.

Statkraft pekte fredag på at man med 10 anlegg altså vil kunne produsere opptil halvannen milliard liter årlig. Ifølge bransjeforeningen Drivstoff Norge (tidl. Norsk Petroleumsinstitutt) ble det i 2016 solgt om lag 4,3 milliarder liter drivstoff til veitrafikken i Norge.

Demonstrasjonsanlegget skal stå ferdig i 2019.

– Dette er en milepæl. Selv om demonstrasjonsanlegget er en mellomsatisng, tror og håper vi at det skal vise seg å være en effektiv produksjon av fremtidens drivstoff. Målet er å bygge fullskala-anlegg både i Norge og Sverige, sa Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen fredag, ifølge Dagens Næringsliv (krever innlogging).

Lahnstein tror Venstres gjennomslag i budsjettforhandlingene i fjor er en viktig brikke som falt på plass:

– Enigheten om biodrivstoff har nok skapt trygghet i næringen om at man kan satse. Det viktigste poenget er kravet om at 20 prosent av alt drivstoff som selges til veitransport skal være biodrivstoff innen 2020, eller reelt sett 16 prosent netto, sier Lahnstein.

Etter debatten om alle personbiler vil tåle en så høy prosentandel peker han på at Statkraft, Södra og de andre aktørene i første omgang trolig vil selge det meste av biodrivstoffet til flåter og lastebiler.

– Nybrottsarbeid

Miljøorganisasjonen Bellona gleder seg over satsingen på lik linje med Skogeierforbundet. De kaller prosjektet både «visjonært» og et «nybrottsarbeid».

– Det viktige er at man skaper en arena til å tenke ambisiøst nok om bioenergi, sier Bellonas Frederic Hauge, i en uttalelse.

Han peker på at Statkraft mener at alt biologisk nedbrytbart materiale kan brukes til drivstoffproduksjon, og miljøorganisasjonen peker på den positive effekten ved at andre råstoff som slam, gjødsel og alt av marin biomasse, som alger som tang og tare, også kan brukes i fremtiden.

– Havnasjonen Norge må sette tydelige mål for hvordan vi kan produsere biomasse fra sjøen til mat og energiformål, sier Frederic Hauge.

– Statkrafts anlegg på Tofte gir nye mulighet for oppskalering av slik produksjon, dersom resultater fra å benytte tang og tare sammen med annen biomasse til drivstoffproduksjon er positive.

Bellona er selv engasjert i å forske og utvikle frem løsninger for produksjon av biomasse basert på saltvann, blant annet gjennom Ocean Forest-samarbeidet med Lerøy Seafood. Nå vil de se om man kan prøve ut tang- og tareproduksjon i havet rett utenfor Tofte, og Bellona mener det kan gi positive miljøeffekter i Oslofjorden.

– Viktig kompetanse

Det er langt ifra bare Statkraft og Södra som er engasjert i biodrivstoff. Finske ST1, som blant annet driver en omfattende bensinstasjonsvirksomhet, er også blant aktørene.

– ST1 jobber med å få til en fabrikk i Norge på Follum, der målet er å fatte en investeringsbeslutning sommeren 2018. De har allerede kvalifisert sin teknologi og vil i så fall gå rett til et fullskala anlegg hvis man går videre, sier Lahnstein i Norges Skogeierforbund.

For norske skogeiere er det positivt at flere aktører tar i bruk tre og skogmasse, fordi det skaper en større og jevnere etterspørsel etter trærne de hugger. Men det er ikke bare etterspørselen etter trær som skogeierne mener er viktig, for denne nye typen bruk av skogen fører også med seg andre gevinster:

– Det vil også komme ut biprodukter fra produksjonen, utover selve biodrivstoffet, så her er det muligheter for å utvikle og kommersialisere flere produkter fra produksjonen, sier Lahnstein og legger til:

– Investeringen til Statkraft og Södra er en katalysator for et bredere grønt skifte, og med denne satsingen vil man bygge opp en viktig kompetanse.

Han håper aktører som Borregaard og andre kan se muligheter i fremveksten av biodrivstoff og bruke noen av biproduktene i sin avanserte trebaserte kjemiske virksomhet.

Borregaard produserer og raffinerer allerede i dag en rekke avanserte trebaserte produkter med en rekke bruksområder.