HVEM SER DU: En vakker kvinne med ansiktet halvt bortvendt, eller en heks i profil?

Kommentar

Kristin Clemets blikk

Er økende forskjeller et ubetinget onde? Det var tema for Civita-frokosten i Oslo onsdag, arrangert i samarbeid med tidsskriftet Minerva som har et nummer ute med samme tema.

Elin Ørjasæter
Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:

"Vi hører stadig at samfunnet må ta vare på de unge og de eldre," sa tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning på møtet. "Men at "samfunnet må ta vare på" betyr egentlig bare at generasjonen i midten, generasjon 2, må jobbe hardere og hardere. Fordi de må lønne stadig flere profesjonister som tar vare på generasjon 1, barna, og generasjon 3, de gamle."

Men også i generasjon 2 blir det flere og flere som må forsørges av staten og tas vare på av profesjonister. Civitaleder Kristin Clemet ser en urovekkende økning av unge på uføretrygd. Professor i økonomi Kalle Moene, derimot, ser det gode i at staten tar ansvar for dem som før levde på sine foreldre.

På et Civita-møte kan man altså kunsten å se ting fra flere sider. Ser du en gammel, stygg heks på bildet over, eller en smekker ung dame? Er de unge uføre et tegn på velferdsstatens elendighet, eller velferdsstatens skjønnhet?

igjen kan du velge om du vil se heksa eller den vakre kvinnen

Skjønnhet, mener Kalle Moene. I andre land er det riktignok færre på trygd. Men det er fordi de kronisk syke må leve på sin nærmeste familie. Det er som å sammenlikne en liten forsikringspool, nemlig familien, med en stor forsikringspool, nemlig staten.

"Hu er spessiell" sa de på bygdene i gamle dager, med trykk på første stavelse. Og definerte da en lettere åndsvak eller sinnsforvirret person. Slike ble forsørget av familien, livet ut, først av foreldrene, så av søsken. Det var en bitteliten forsikringspool, det.

Les Ørjasæter: Flere unge uføre - et fremskritt

Men også en stor pool kan ha sine ulemper. Sykepenger, uføre- og attføringspenger sluker nå all skatt fra 1,5 milloner nordmenn, ifølge en beregning fra Nettavisen. Er det fordi flere og flere defineres som "spessielle"? Og fungerer kontrollen mot misbruk og incentivene til aktivitet godt nok til å hindre at systemet bryter sammen?

Innvandringen har vært høy de siste årene, og fordi innvandrere er fattigere enn den opprinnelige befolkningen skaper det økte ulikheter. I tillegg til å være fattige har en del innvandrergrupper høy trygdetilbøyelighet, også over tid, ifølge NOU 10/2009.

Men igjen kan du velge om du vil se heksa eller den vakre kvinnen. Heksa er at ulikhetene øker i Norge. Den vakre kvinnen er at innvandring fra den tredje verden skaper økt global likhet.

Og midt i dette spør altså Civita og Minerva om økt ulikhet nødvendigvis er av det onde. Eller for å sitere panelets fjerde medlem, leder i Fremskrittspartiets ungdom Ove Vanebo: "Det er bedre med elendig fordeling av likhet, enn med lik fordeling av elendighet."

Flere E24-kommentarer om innvandring: Om innvandrere og trygdetilbøyelighet og Amal Adens kritikk av integreringspolitikken

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter: @orjas

Her kan du lese mer om