STIGENDE MATPRISER: Prisen på egg og andre matvarer stiger over hele verden, også her i denne matbutikken i Glendale, California. Men det behøver ikke bety økt inflasjonsfare. Det er hvor mye penger som sirkulerer i økonomien som avgjør, mener E24-spaltist Marius Gustavson.

Hva er egentlig inflasjon?

Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? Økonomer og politikere er uenige med seg selv.

  • Marius Gustavson
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Bildet er blandet. På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp, spesielt priser på mat og energi.

På den andre siden er arbeidsledigheten fortsatt historisk høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket i følge mange økonomer assosieres med lav inflasjon.

I kjernen av denne debatten er forståelsen av fenomenet inflasjon (og deflasjon). Som Wall Street Journal skriver har definisjonen endret seg over tid. Begrepet, som opprinnelig betyr oppblåsing, ble tidligere forstått som en økning i pengemengden.

Hvis man med begrepet forstår en oppblåsing av pengemengden, vektlegger man farene tilknyttet sentralbankens ekspansive tiltak. Siden krisen oppsto har Federal Reserve mer enn tredoblet basispengemengden (reserver og hard valuta).

Mange er derfor bekymret for en gjentagelse av den type inflasjon man så på 1970-tallet.

De fleste økonomer har forkastet en slik forståelse, fordi det ikke er en direkte forbindelse mellom basispengemengden og prisøkninger.

Til tross for sentralbankens omfattende krisetiltak, har man sett lite vekst i konsumprisindeksen. Årsaken er at den pengepolitiske overføringsmekanisme - sentralbankens påvirkningskanal på økonomien - har brutt sammen.

Dette er fordi banksystemet ikke virker som normalt, noe som i sin tur skyldes gjeldsproblemene i privat sektor.

Se min artikkel om den store gjeldsreduksjonen på E24.

De fleste økonomer definerer i dag inflasjon som en økning i konsumprisnivået. Mange mener det er usannsynlig med en generell prisstigning så lenge store deler av økonomiens produksjonskapasitet står ubrukt.

Slik jeg ser det, er begge forståelser av inflasjon misvisende. Det avgjørende er ikke hva som skjer med prisnivået, som kan endre seg på grunn av mange faktorer, eller hva som skjer med pengemengden.

Det viktige er hva som skjer med den samlede pengesirkulasjonen, det vil si, den totale pengebruken i samfunnet.

Når den samlede pengebruken faller skaper dette nedgående press i økonomien, fordi priser og lønninger bruker tid på å tilpasse seg. Når den samlede pengebruken stiger for raskt, skaper dette overopphe ting og bobler.

En ny definisjon av inflasjon (og deflasjon) bør derfor basere seg på om det er en økning eller reduksjon av den samlede pengebruken i samfunnet. Dette vil gi økonomer og sentralbanker en mer korrekt temperaturmåler for økonomien enn dagens inflasjonsmål.

For mer om tankene bak, se mitt notat om Hayek-regelen.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Draghi innfører negativ rente

  2. Her er grensen for hva Draghi kan tåle

  3. Dette kan få Draghi til å ignorere prisfall i eurosonen

  4. ESB holder renten rekordlav

  5. Den neste krisen