Regjeringen varmer opp til Nor-Shipping med ny havstrategi

Mens verdens shippingbransje samles i Oslo denne uken legger regjeringen frem sin oppdaterte havstrategi: Det skal bli mindre plast i havet, skipene skal bli smartere og renere og Norge skal selge mer fisk og helt nye sjøprodukter til hele verden.

Fra venstre: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Fra venstre: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:,

– Siv Jensen skal få være med hun og, i hvert fall når vi skal finansiere dette i statsbudsjettet, spøker næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

E24 møter han sammen med fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på Aker Brygge mandag morgen – bare timer før den enorme Nor-Shipping-messen sparkes i gang i Oslo-området denne uken.

De tre statsrådene står i spissen for regjeringens oppdaterte havstrategi som nå er klar under navnet «Blå muligheter». Med unntak av Finansdepartementet og et par andre, er det nesten ikke et departement som ikke har vært involvert i arbeidet. I alt har ni statsråder bidratt, fra utenriks til høyere utdanning, samferdsel og ikke minst fiskeri, næring og miljø:

– Havnæringene er våre største næringer, og også hvis vi tar ut oljenæringen er det gigantiske næringer. Innenfor det maritime ligger vi helt i front i verden, og utgangspunktet vårt er at vi har enda større muligheter, sier Røe Isaksen.

Regjeringen viser til anslag fra OECD om at den havrelaterte økonomiens bidrag til verdiskapningen i verden vil dobles fra 2010 til 2030. Den veksten vil de at Norge skal ta sin del av.

Dokumentet er også en slags rettesnor for alle i det offentlige Norge som jobber med havrelaterte spørsmål, enten det er snakk om utvikling av oppdrettsnæringen, anbud på ferger, reduksjon av plastforsøpling, havbasert reiseliv og mulig fremtidig utvinning av mineraler på havbunnen.

Siden havstrategien ble lansert i 2017 har mye skjedd. I tillegg til å komme med en løypemelding på fremdriften er de tre statsrådene opptatt av at klimaproblematikken, digitalisering og forskning har blitt løftet enda høyere på agendaen enn før.

– Havnæringene er i sterk vekst og er en viktig bidragsyter til trygge jobber i bygd og by over hele landet. Regjeringens mål er at Norge skal beholde posisjonen som en ledende havnasjon. Derfor legger vi i dag frem en oppdatert havstrategi med politikk for å videreutvikle eksisterende havnæringer og hjelpe fram nye, sier statsminister Erna Solberg i en uttalelse.

Annonsørinnhold

Hør E24-podden: Slik kan Norge forbli verdensmester i shipping og sikre jobbene til alle sjøfolkene

Mange planer under arbeid

Totalt regner regjeringen med at de i år bruker rundt en halv milliard kroner over statsbudsjettet på forskjellige tiltak knyttet til havstrategien.

Havnæringene sto i 2017 for 680 milliarder i verdiskapning, hvorav 560 milliarder kom fra olje og gass og resten fra maritim og sjømat, ifølge beregninger fra Menon Economics. Verdiskapningen i maritim og sjømat var på henholdsvis 129 og 70,5 milliarder alene, men det er et overlapp mellom næringene fordi de også lever delvis av hverandre.

Næringsministeren er opptatt av at det må jobbes på flere felt for at vi skal beholde arbeidsplasser, skape nye og sikre vekst i bedriftene. Totalt estimerer Menon at det jobber rundt 206.000 mennesker i næringene, eller rundt 11 prosent av privat næringsliv.

– De norske maritime miljøene er vårt Silicon Valley, og vi skal holde på den posisjonen vi har. Skal vi klare det må vi også bli en digital stormakt innen det maritime, sier Røe Isaksen.

Selv om mange tiltak er iverksatt eller lansert i forbindelse med havstrategien, er det fortsatt mye som er i støpeskjeen, og som man venter på. Det gjelder blant annet:

  • Karbonfangst og lagring: Equinor, Shell og Total utreder muligheten for å lagre CO₂ på norsk sokkel, men det er fortsatt ikke klart om regjeringen vil gå videre med en investeringsbeslutning neste år for to fangstanlegg og lagring
  • Handlingsplanen for grønn skipsfart er under arbeid
  • En oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet kommer neste år (som blant annet vil være avgjørende for om man kan kjøre en ny konsesjonsrunde og åpne flere områder for oljenæringen i Nord)
  • Havvind. Enova skal avgjøre om Equinor får støtte til Hywind Tampen-prosjektet sitt og regjeringen jobber med å åpne ett eller to områder for flytende havvind gjennom konsesjonssøknader

Mener markedet vil tvinge frem miljøløsninger

At miljø seiler opp som et stadig viktigere område ser man ikke bare i den politiske debatten, men også i bransjen selv. Ola Elvestuen viser til at FNs maritime organ, IMO, nå har et mål om å halvere klimagassutslippene fra skipsfarten innen 2050.

Norge har et mål om at vi skal klare det innen 2030.

– 1,5 graders-rapporten (til FNs klimapanel, journ.anm.) viser alvoret som vi står oppe i, og vi har også en teknologiutvikling der norske bedrifter er i front. Vi ser det på el- og hydrogenfartøy og det kommer mer på lastefartøy, sier Elvestuen og peker på at det er satt i gang en rekke initiativ inkludert den kommende handlingsplanen om grønn skipsfart.

Han og næringsministeren kan skryte av at Norge har vært først i verden med gassdreven ferge, batteridreven ferge og elektrisk røkterbåt for oppdrett.

– De er ikke bygget i Japan eller Singapore. De er bygget i Tomrefjord, på Omastrand og i Grovfjord, sier Næringsministeren.

– Et mye diskutert tema i næringen og her på Nor-Shipping er jo IMO-kravene fra 2020 om redusert svovelutslipp som slår kraftig inn i bransjen. Hvordan skal dere oppnå målet deres for 2030, er det gjennom anbud eller at vi får enda strengere krav i Norge?

– Vi skal gjøre begge deler. Målet er å kutte 50 prosent i Norge innen 2030. I handlingsplanen vi jobber med om grønn skipsfart ser vi på alle skipskategorier og det er mange ting som må dra i samme retning. Men vi må også se mulighetene dette gir for teknologiutvikling i Norge slik at vi kan ta en posisjon internasjonalt når disse kravene til IMO slår inn fremover, sier Elvestuen.

– I revidert budsjett la vi også inn støtte til renere hurtigbåter for å løfte dette videre, legger han til.

– Mye av dette vil også tvinge seg frem av seg selv fordi markedet krever det. Hvis man ser på laks så er jo kjøperne den stadig voksende middelklassen rundt i verden. De stiller krav til sporbarhet, miljø og bærekraft i maten og produktene de kjøper. Vi ser allerede utslag av dette i at vi har sett den første el-sjarken og at hybride brønnbåter kommer, sier Harald T. Nesvik.

Fiskeriministeren peker også på at man på flere felt som miljø og fiskerikriminalitet ikke kommer unna at man må få med andre land på laget:

– Det fine er at det er en økt internasjonal forståelse for havets betydning, både for verdiskapning og hvordan det kan bidra til å løse miljøutfordringer. Det gjør at vi får gjort noe med mange av utfordringene, sier Nesvik og peker på hvordan Erna Solbergs initiativ på feltet har fått gehør hos andre statsledere.

Vil ikke love havvind-prosjekter

Havvind er også en het potet i diskusjonen, for mange i leverandørindustrien til oljenæringen ser for seg at det kan bli en viktig inntektskilde for dem etter hvert som aktiviteten i oljenæringen vil falle i tiårene fremover.

Rederiforbundet er blant dem som utfordrer regjeringen på å komme med en egen nasjonal strategi for havvind. De ønsker blant annet at Norge skal sette seg et mål om å ha en markedsandel på fornybar energi til havs på 19 prosent innen 2030.

De vil også at man fra politisk hold sørger for at det kommer nok havvindprosjekter i Norge, slik at det blir stort nok til at man får en kritisk masse som leverandørindustrien kan jobbe med.

– Hywind Tampen er ikke en detalj, det er et kjempesvært prosjekt. Det unike er at vi har bygget opp Enova gjennom flere år slik at de kan ta en beslutning om å støtte et slikt prosjekt, uten at det går utover muligheten til å støtte andre tiltak på andre områder som på grønn skipsfart, sier Elvestuen, med referanse til det flytende havvindprosjektet Equinor planlegger.

– Dere vil ikke sette et mål om at Norge skal ha et gitt antall havvindanlegg innen 2030 eller 2040 for å få volum for leverandørindustrien?

– Det er teknologiutviklingen som er interessant for Norge. Vi har satt opp rammeverket slik at Enova kan vurdere søknadene som kommer. Så alt er etablert for å ta beslutningen om å få på plass anlegg, men vi skal ikke ta beslutningen for bransjen, sier Elvestuen.

I strategien skriver regjeringen at «på sikt kan vindkraft til havs bli lønnsomt» i Norge, og man forbereder åpningen av ett eller to områder der det kan søkes konsesjon.

– Vi er godt posisjonert til å utvikle dette og bli en viktig aktør både i Norge og internasjonalt, sier Røe Isaksen.

– Samtidig må vi også vite hva vi gjør, for det er mange ulike brukere av havet og havvind må ikke komme i konflikt med fiskeri, for eksempel. Jeg tror det først og fremst er flytende, og ikke bunnfast, havvind Norge virkelig kan ta en stor rolle i, sier Nesvik.

Mener vi kan få til mer oppdrett

I strategien mener regjeringen man skal klare å både få til vekst i havnæringene samtidig som man skal sikre at det ikke går utover miljøet.

I flere år har imidlertid lus og andre problemer gjort at det har vært minimal volumvekst i den norske oppdrettsnæringen, og den siste tiden har miljøproblematikken igjen blitt aktualisert av den enorme fiskedøden etter algeoppblomstringen i Nord-Norge.

– Er det realistisk å få til så mye mer vekst gitt de miljøproblemene vi har sett?

– Svaret er ja, men vi må ikke blande diskusjonen om vekst med algeproblematikken. Den er en utfordring når det oppstår, men vi skal få produksjonen tilbake igjen, sier Nesvik og fortsetter:

– Men for å få til vekst har vi blant annet satt i gang rundene med utviklingskonsesjoner, nettopp for å se på andre måter å drive på. I fremtiden vil vi fortsatt ha oppdrett i tradisjonelle merder, men vi vil også se oppdrett på land, i lukkede merder og oppdrett lenger ut til sjøs. Så jeg er ikke redd for dette. Vi skal få til mer vekst.

I tillegg til vekst i oppdrett, vil regjeringen også at mer av bearbeidingen av både fisk og andre sjøprodukter faktisk skjer i Norge, og at ikke så mye sendes for bearbeiding i andre land:

– Først og fremst skal vi få det til gjennom våre handelsavtaler som det jobbes med, inkludert mot Kina, Mercosur-landene og vi har allerede inngått avtale med Indonesia. Samtidig med å få ned tollbarrierer må vi også sørge for at vi har de beste produktene og at vi automatiserer prosesser så vi blir enda mer konkurransedyktig, sier Nesvik.

Han trekker frem at man nå setter i gang med eksport av sjøpølser og innsamling av kråkeboller, som i tillegg til å gjøre rognproduksjonen større også er et eget eksportprodukt.

Om det kommer egne incentiver eller rammevilkår for dette er ikke klart ennå, men fiskeriministeren sier at det jobbes med en plan for dette:

– Noe vil gå ut, men jeg vil stanse den store flukten av råprodukter ut av landet. Konkurransevilkårene skal være lønnsom (...) og jeg kommer blant annet med en strategi for økt utnyttelse av restprodukter. Tiden for å kaste verdifull protein må være over. Vi må selge det, avslutter Nesvik.

Annonsørinnhold