VENTUREKAPITALIST: Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture, et såkornfond spesialisert på investeringer i unge teknologiselskaper.

Det Nye Norge

Kronikk, Det nye Norge, Erling Maartmann-Moe: – Det er spennende å være tidligfase-investor i Norge nå!

Det er blitt både stuerent og populært å bli gründer, skriver Erling Maartmann-Moe. Men hvordan kan de som tar steget lykkes bedre?

  • Erling Maartmann-Moe
    Erling Maartmann-Moe
    Erling Maartmann-Moe har vært en sentral figur som forretningsmann, investor og ved utviklingen av internett i Norge. Nå er han partner i Alliance Venture, som er et av de ledende norske ventureselskapene, med fokus på IT.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det er spennende tider å være tidligfase-investor i Norge nå!

I Alliance Venture, et såkornfond spesialisert på investeringer i unge teknologiselskaper, har vi de siste tre årene investert i 11 selskaper – av 1.200 selskaper vi har sett på.

Det er en fantastisk utvikling i et oppstartsselskap, som avspeiler en dramatisk endring i det norske miljøet, bare på de 3–4 siste årene.

Det er blitt både stuerent og populært å bli gründer.

Og det er langt fra bare unge nyutdannede, også erfarne folk fra store bedrifter, flere og flere tidligere McKinsey-konsulenter og folk fra universitetene tar sats og setter sine ideer ut i livet.

Sjekk alle «Det nye Norge»-kronikkene og sakene her!

Gründerne støttes av flere inkubatorer og «co-working spaces», noen med egne mekanismer for startfinansiering. På finansieringssiden er det blitt lettere å skaffe privat kapital; renten er lav, og flere har rett og slett «passion» for å jobbe med nye, unge selskaper. Store etablerte selskaper som Telenor og DnB knytter seg opp mot gründermiljøene for å lære, bidra og forhåpentlig finne nye forretningsområder.

Men hvis såkornfond bare investerer i 1 av 100, betyr det at 99 av 100 selskaper er dårlige selskaper og ikke liv laga?

Slettes ikke.

De kan ha kommet for langt for såkorn, eller for kort hvis de bare er på idéstadiet, de undervurderer internasjonal konkurranse, potensialet er for begrenset for oss, vi synes prisforventningene er for høye, eller vi har rett og slett ikke nok tro på gründerens kunnskaper og evner.


Det er blitt både stuerent og populært å bli gründer.

Mange tror venturefond er en generell investor for tidlig fase, men venturekapital egner seg bare for selskaper som kan vokse raskt og internasjonalt – vi ser primært etter teknologibaserte selskaper med internasjonalt potensial. Vi tror grunnfinansieringen for start-ups i stor grad er på plass, det viktige nå er å prioritere de med internasjonalt vekstpotensial.

Det snakkes mye om at Norge må satse mer på teknologi for å finne «den nye oljen».

Det må vi, men la oss ikke glemme at Norge allerede ER gode på teknologisektorer utenom olje. De siste årene har Norge skapt selskaper som Opera, FAST, Energy Micro, Tandberg og Prox Dynamics.

Men, ble ikke alle disse solgt til utlandet?

Jo, etter investeringer fra norske risikovillige kapitalmiljøer i tidligfase, har alle disse selskapene nå store, industrielle eiere, som ikke er norske. Betyr det at arbeidsplassene, kompetansen og verdiskapingen fra disse selskapene forsvinner ut av Norge? Absolutt ikke.

I 2005 investerte vi i noen unge studenter fra NTNU i et firma som het Falanx. De så tidlig at smartmobilen med grafisk skjerm måtte komme, og utviklet avansert 3D-grafikk for små skjermer.

Da Falanx ble kjøpt av ARM, et engelsk selskap som leverer prosessorer til nesten alle smarttelefoner i verden, var de om lag 20 ansatte.

I dag har de oppunder 150 høykompetente ansatte i Trondheim.

Produktet er solgt i flere milliarder (ja, milliarder!) smarttelefoner, og representerer nøkkelkompetansen på grafikk i ARM som globalmarkedsleder.

Da FAST ble solgt til Microsoft, ble deres teknologi kjernen i Microsofts Sharepoint-produkt. Den tidligere teknologidirektøren i FAST, Bjørn Olstad, leder i dag et miljø på 250 toppkvalifiserte ingeniører i Torggata i Oslo som leverer kjerneteknologi til Microsoft på søk, kunstig intelligens og maskinlæring.

NORSK SUKSESS: Bjørn Olstad, tidligere teknologidirektøren i FAST, leder i dag et miljø på 250 toppingeniører som leverer teknologi til Microsoft på søk, kunstig intelligens og maskinlæring.

Disse eksemplene viser at selv om eierskapet er i utlandet, er det fullt mulig å videreføre kompetansen og arbeidsplassene i Norge. Og, internasjonaliseringen er ikke enveis: Telenor kjøpte Tapad fra USA, Bakken & Beck lanserte Wake i Silicon Valley.

Men kanskje enda viktigere er det at etter slike salg finnes det gründere i Norge med internasjonal kompetanse, ledererfaring og penger som setter i gang nye bedrifter.

Slik skapes et økosystem for nyskaping. Norske teknologi-gründere kjøper ikke yachter og tidligpensjonerer seg – de betaler ned lånet på rekkehuset og setter i gang på nytt med egne penger.

Vi kaller dem seriegründere, og de er kanskje det viktigste elementet i å bygge grunnlaget for ny industri.

Etter at Are Traasdahl solgte Tapad til Telenor, vil han nå bidra til å løfte andre norske vekstselskaper internasjonalt. Noen av folkene bak Tandberg som ble solgt til Cisco, skapte deretter Acano, som også ble solgt til Cisco, og har nå satt opp et eget fond som blant annet har investert i norske Disruptive Technologies. Miljøet rundt Falanx som ble solgt til ARM, spinner stadig ut flinke folk som etablerer nye selskaper.

Vi har investert i to av disse i Alliance Ventures siste fond. Mange av de beste veksbedriftene vil gå mot børs og forbli på norske hender – vi mener å ha minst 2–3 slike kandidater i vår portefølje.

For norske vekst- og teknologiselskaper er altså ikke utenlandske eiere med kapital og kompetanse noe å frykte, snarere tvert imot. Men internasjonale aktører trenger norske kapitalmiljøer å samarbeide med, og det mangler. Selskaper som nå har støtte fra store internasjonale investorer som Kahoot, Xeneta, Unacast, Polight og Novelda, startet alle med finansiering og støtte fra norske kapitalmiljøer og aktører.


Produktet er solgt i flere milliarder (ja, milliarder!) smarttelefoner

Mens kapital til helt tidligfase begynner å komme på plass, blir det stadig færre profesjonelle miljøer med kapital til å løfte selskapene når de bikker 100 millioner i verdi og har potensial for å bli store aktører i et globalt marked. Med så mange spennende selskaper, skulle man tro vi fikk flere norske venturefond, men trenden de siste årene har vært helt motsatt.

Vi har to utfordringer: Det er i dag ekstremt krevende og kostbart å reise nye fond, mye på grunn av nye EU-regler. Det er positivt at bransjen er regulert, men når reguleringen hemmer innovasjon og investeringer i tidligfase, må man justere. Det gjorde EU med EuVECA-forordningen i 2013, for å sikre at Europa fremdeles har lokale venturefond. I Norge venter disse oppdaterte reglene fremdeles i en byråkratisk kø. Uten sterke, norske fond kan vi ikke sikre vekst for norske selskaper, og vi risikerer at de gode kandidatene blir solgt for tidlig til utlandet.

Videre må vi ha fondsinvestorer her hjemme som våger å igjen satse på lokale aktører.

Her begynner vi å se en endring, familiekontorer og noen institusjonelle aktører begynner å snuse på investeringer i tidligfase igjen, både gjennom fondsstrukturer og direkte investeringer. Det er ikke bare gründerne som må ta sats og våge, kapitalmiljøene også.

Med sterkere norske investeringsmiljøer som er attraktive partnere også for internasjonale investorer, vil norsk eierskap følge etter.

Les også

E24 med ny debattserie: Slik skal vi sikre at Norge vokser – også etter oljen

Les også

Kronikk Erna Solberg, Det nye Norge: – Vi er i starten på en omveltning
som kommer til å merkes på alle plan i samfunnet

Les også

Kronikk Petter Stordalen, Det nye Norge: Nøkkelen til digital omstilling

Her kan du lese mer om

  1. Det Nye Norge
  2. Are Traasdahl
  3. DNB
  4. EU
  5. Telenor
  6. Bank
  7. Fondssparing
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vi må heie på dem som leter etter den nye oljen

  2. – Eksponensiell vekst i økosystemet til oppstartsselskaper

  3. E24 med ny debattserie: Slik skal vi sikre at Norge vokser – også etter oljen

  4. Annonsørinnhold

  5. Menn som investerer i menn

  6. Lanserer AI-fond på én milliard kroner