Shopping-katedralenes død

Det blir stadig mer lønnsomt å eie kjøpesentre, mens det blir stadig mindre lønnsomt å drive en butikk i det samme kjøpesentret. Men hvorfor er det slik?

Dette er det store kjøpesenterparadokset: Kjøpesentrene fortsetter å ta markedsandeler samtidig som mange av faghandelsbutikkene i kjøpesentrene opplever stagnering eller omsetningsnedgang. Mye tyder på at det er politiske reguleringer som har skapt paradokset. Når både Bondevik og Solheim innførte byggestopp for nye kjøpesentre sier det seg selv at det er til det beste for de allerede eksisterende kjøpesentrene, som med god samvittighet kunne ekspandere og bygge ut så mye hjertet kunne begjære.

Kjøpesenterstoppengjorde også tilgangen til lokaler i kjøpesentrene til et knapphetsgode, som igjen gir utslag i økte kostnader for leietagerne. Den gode nyheten for butikkeierne er at utbygging av kjøpesentrene har ført til at det blir plass til flere butikker, men det betyr også at det blir plass til nye konkurrenter. Og det er ikke fullt så gode nyheter: Når flere butikker i samme bransje etablerer seg i ett og samme senter kan konkurransen bli i overkant hard.

Økningen i totale bokostnader har man forsøkt å kompensere for ved å ha lengre åpningstider, men mer-tilstrømmingen av kunder til kjøpesentrene har ikke vært som håpet, noe som har ført til at lengre åpningstider kun har resultert i et høyere kostnadsnivå for mange av butikkene. Snittomsetningen per kvadratmeter i kjøpesentre er tilnærmet tilbake til 2003-nivå, og bekrefter problemstillingen. Dette kommer frem i Hartmarks og KPMGs Retailrapport.

Kjøpesenterparadokset krever at alle som er tilknyttet bransjen tenker nytt. Hvis det blir mindre lønnsomt å drive butikk i et kjøpesenter, vil det etter hvert også bli mindre lønnsomt å drive kjøpesenteret. Det blir spennende å se hvordan kjøpesentrene og kjøpesenterbutikkene skal omstille seg for å kvele kjøpesenterparadokset.

For til tross for byggestans opplever nå kjøpesentrene konkurranse selv, og fra uventet hold: Stormarkedskonseptene, som gjerne består av mange lavprisbutikker lokalisert sammen i industriområder, tiltrekker seg flere og flere kunder. Siden disse ofte holder til temmelig langt utenfor allfarvei, sikrer stormarkedskonseptene seg betydelig lavere totale driftskostnader tross tung markedsføringsinnsats, stikk motsatt butikkene i kjøpesentrene. Derfor opplever stormarkedene en betydelig kraftigere omsetningsvekst enn faghandelsbutikkene i kjøpesentrene.

I fremtiden vil vi kanskje se andre konsepter som er mer spennende og mer levedyktige. I USA meldes det om at rundt 150.000 butikkprosjekter vil mislykkes i år, men det er ikke bare faghandelsbutikkene som sliter. Kjøpesenterbransjen i USA opplever ledige arealer tilsvarende 10-12 prosent og reduserte leiepriser fra 5-20 prosent. Mellom 2006 og 2008 måtte 400 av de 2000 største kjøpesentrene i USA legges ned, mens butikker som Wal-Mart gjorde det bedre.

På Wal-Mart kan man få absolutt alt et hjerte kan begjære, fra undertøy til maskingeværer, uten å behøve å forlate butikken. På denne tiden ble det også flere som handlet på nett. Noen av de nedlagte kjøpesentrene ble omgjort til én stor butikk som hadde alt. Andre ble revet for å skape utendørs livsstilssentre. I USA var man nødt til å tenke nytt – det må man i Norge også.

Omstilling kan samtidig bli tøft for en bransje som ikke har trengt å ta hensyn til konkurranse på mange år. Kjøpesenterstoppen har gjort at kjøpesentre med ulike eiere har utviklet seg på samme måte over hele landet. Det er i alle fall innlysende at stadig flere butikker og kjeder vil vurdere sin etableringsstrategi i fremtiden. Det er på tide å tenke annerledes, omstilling kommer kjøpesentrene nemlig ikke unna.