Norsk sjømat trosser Putin

Norsk eksport av sjømat har klart seg overraskende godt etter at russerne satte foten ned.

– Det har gått betraktelig bedre enn hva man hadde grunn til å frykte tilbake i august i fjor, sier Jan Eirik Johnsen, markedssjef for pelagiske arter i Norges sjømatråd, til E24.

7. august i fjor svarte Russland på vestlige sanksjoner med et importforbud mot matvarer fra en rekke vestlige land, deriblant norsk sjømat. Spekulasjonene gikk høyt rundt hvor hardt dette kom til å ramme en av Norges viktigste eksportnæringer.

Russland var i 2013 Norges viktigste marked for eksport av sjømat, og da spesielt for laks og ørret, men også sild. Russland sto i 2013 for 11 prosent av norsk sjømateksport og 81 prosent av samlet eksport til Russland var laks og ørret.

Fasiten for fjoråret ble at det ble satt eksportrekord for andre året på rad, med eksport av norsk sjømat for 68,8 milliarder kroner – opp 7,3 milliarder kroner fra 2013. 46,2 milliarder kroner av dette var laks og ørret.

– Laksen er et produkt med stor etterspørselsvekst og den «russiske laksen» har funnet seg andre markeder, sier kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd, Geir Bakkevoll, til E24.

– Vi har den store fordel at vi ikke er gjensidig avhengig av få og store marked. Vi har en stor portefølje med 143 land vi eksporterer sjømat til og over 100 land vi eksporterer laks til, legger Bakkevoll til.

Varestrømmene snur

Mens laksen etterspørres globalt, var det silden man var mest urolige for for syv måneder siden.

– Russland var det største enkeltmarkedet for norsk sild, så det er klart man var bekymret.

Man har imidlertid hatt to avhjelpende faktorer som spiller inn:

– Det ene er at man har sett en omdistribuering av varestrømmene. Eksempelvis så sender Island, som ikke er omfattet av importforbudet, mer sild til Russland, mens norsk sild i større grad får innpass i de markedene som Island har tatt volum ut av, sier Johnsen.

Norge økte for eksempel eksporten til Ukraina i 2014, mens eksporten fra Island til Ukraina gikk ned fra nesten 21.000 tonn til kun 1.300 tonn. Norsk eksport av sild til Ukraina steg fra 36.900 tonn i 2013 til 39.300 tonn i fjor.

Målt i verdi er det Tyskland som nå er det viktigste markedet for norsk sild. Verdien i 2014 var på 365 millioner kroner til Tyskland, deretter Litauen på 356 millioner. Russland, som i løpet av de første åtte månedene var et åpent marked, havnet på 349 millioner kroner.

Den andre faktoren er kvotesituasjonen. Kvotene for fangst av sild har de siste årene vært mye lavere enn det de tidligere har vært.

I 2014 var den kvoten på norsk vårgytende sild 255.000 tonn, ned fra 377.000 tonn i 2013. I 2012 var kvoten 497.000 tonn og går vi tilbake til 2009 var den på hele 1 millioner tonn.

– De lavere kvotene har helt klart hjulpet på, sier Johnsen.

I 2015 er kvoten på 172.000 tonn.

Samtidig har svekkelsen i kronen også avhjulpet situasjonen, det er blitt billigere å kjøpe norsk sild.

– Ganske tilfredsstillende

– Det kan oppsummeres todelt: For oss er situasjonen ganske tilfredsstillende, men det betyr ikke at det ikke kunne vært enda bedre, sier Pelagia-sjef Egil Magne Haugstad til E24.

Pelagia er Norges største aktør innen mottak, foredling og salg av pelagisk fisk.

– Det er ikke noen tvil om da det største eksportmarkedet for sild, Russland, forsvinner og det nest største, Ukraina, blir kraftig svekket så hadde det en merkbar effekt.

Haugstad peker i likhet med Johnsen på at man har vært heldige med enkelte faktorer, som at Island og Færøyene i større grad dirigerer sin fisk inn mot Russland.

– Det skjer blant annet etter at prisene på sild i Russland har steget som følge av en manglende tilbudsside. De har i stor grad konsentrert sine leveranser til Russland og det har gitt åpning for oss i andre markeder. Det russiske markedet har jo ikke blitt borte.

– Umulig å si når markedet åpnes

– Situasjonen rundt Russland og Ukraina får vi ikke gjort noe med, derfor har vi konsentrert oss om å gjøre noe med det vi faktisk kan gjøre noe med: Å øke andelen norsk sild i andre markeder.

Det russiske importforbudet løper i tolv måneder, og kan derfor i teorien avsluttes i august, men Haugstad har ikke troen på at norsk sild vil finne veien til Russland med det første.

– Jeg tror det bare vil bli forlenget inntil man får en løsning på konflikten. Hvor lenge det kan vare er helt umulig å si.

(saken fortsetter under bildet)

– Merkes mer nå

For laksens del var oppgaven enklere, da laks er en populær vare verden over,

– Totaliteten i fjerde kvartal var kanskje ikke så ille, men det henger sammen med at tilbudssiden var ganske begrenset og at man så en god etterspørselsside i andre markeder, sier Salmar-sjef Leif Inge Nordhammer til E24.

Men ifølge Nordhammer merker de det russiske bortfallet i større grad nå.

– Vi har kanskje merket det litt i perioden februar-mars. Det har tradisjonelt vært en tid på året da det russiske markedet har dominert.

Opp mot jul er etterspørselen etter laks tradisjonelt sett stor i andre markeder, mens det ved begynnelsen av året typisk har vært russerne som har stått for mye av etterspørselen.

– Vi ser nok enkeltuker da det er store volumer som skal ut i markedet, og gitt at det russiske markedet er stengt, så har det gått ut over prisoppnåelsen, sier Nordhammer.

Salmar er etter Marine Harvest nå børsens neste største lakseoppdretter, med en markedsverdi på 13,1 milliarder kroner. Selskapet slaktet totalt 141.000 tonn laks i fjor.

Ifølge seneste statistikk ligger eksportprisen for fersk laks nå på 40,32 kroner per kilo. Det er ned 8,0 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, men prisen ligger fortsatt på et historisk sett høyt nivå.

Nordhammer tror det russiske importforbudet vil fortsette å prege markedet inn i 2015.

– Vi er optimister og må bare jobbe for å få plassert laksen i andre markeder, men det er klart man merker at et marked på 130.000 tonn årlig er borte.