Coronakunsten

  • Sofie Amalie Fraser
  • Fredrik Solstad (foto)
Publisert: Publisert:

Stengte gallerier og museer, hjemmekontor og usikre fremtidsutsikter er resultater av pandemien. Det har likevel ikke ført til mindre interesse for kunst.

Møt kunstneren, kunstselgeren, utleierne, hjemmekontoristen og gallerieieren som forteller om deres møte med pandemiåret og deres kreative løsninger.

Coronapandemien ble Rasmus Strides endelige startskudd som kunstner. Han har i flere år jobbet med programvare, og hatt kunsten som et deltidsprosjekt siden 2013.

– Jeg var nok redd for å satse på kunsten, og jobbet som prosjektleder frem til 2019. Jeg sa opp jobben, flyttet til Berlin frem til corona kom. Jeg dro tilbake til Norge og ga slipp på tanken om at jeg måtte gjøre noe fornuftig og det folk forventer, sier han.

Pandemien ble en mulighet for kunstneren til å legge bort frykten og bruke tid på det som gir han glede.

– Corona har hjulpet meg med å innse at jeg har gjort et riktig valg. Jeg har aldri jobbet så effektivt som jeg gjør nå. Jeg opplever at folk har mer tid og er interessert i å se kunst.

Det har likevel ikke vært bare enkelt økonomisk, og Stride har en deltidsjobb innen programvare.

– Det har ennå ikke vært en romrakettferd som jeg hadde håpet på. Jeg har solgt et verk som er en fysisk installasjon og noen plakater.

Kryptokunst

De siste månedene har interessen for kryptokunst tatt av, og i desember fikk Rasmus Stride opp øynene for kunstformen.

– Jeg fikk innsikt i kryptokunst eller NFT i desember, og kjøpte mitt første verk rundt nyttår. Jeg hadde flaks som ble introdusert til den unge kunstneren Trym Ruud. Jeg ble inspirert av det han holdt på med, og tenkte dette var den perfekte muligheten for meg.

Kunstverkene steg raskt i verdi, og de 2000 kronene Stride hadde investert rundt nyttår var blitt til 15.000 kroner på to måneder.

– Det gjorde at jeg selv kunne begynne å laste opp min egen kunst på blockchain.

– Hva er kryptokunst?

– Kryptokunst er når du tar noe som eksisterer digitalt og gjør det unikt. Du tar det digitale kunstverket og knytter det til det som heter en smart contract, som er en kontrakt som kan lagres på blockchainen.

– Det er som at alle vet hva Picasso er, og bildet har verdien den har fordi det er en ekte Picasso. Det er sjeldent. Istedenfor at en ekspert sier at bildet er ekte, så har man et digitalt kunstverk og i blockchainen kan du se at det kun er et bilde, og at det er sjeldent.

Stride sier han vil fortsette med kryptokunst, og sier det er dumt ikke å utnytte muligheten når både norsk og internasjonalt næringsliv investerer i kryptovaluta.

– Det er for dumt å la være.

Se Strides kryptokunst:

En dansende statsminister

Flere av hans kunstverk omhandler coronatematikk.

– Jeg lagde en serie med verk som heter «Covid semantics». Jeg assosierte ord og setninger, som for eksempel munnbind. Så fikk jeg en algoritme med mine assosiative ord og setninger til å sette sammen visuelt et uttrykk av hva hvordan maskinen forstår mine assosiasjoner. Jeg har tatt bildet jeg har fått av maskinen og malt et oljemaleri.

Stride har også laget et kunstverk av statsministeren som danser utenfor Slottet, Stortinget og Olje- og energidepartementet.

– Ideen var å kommentere hvordan politikerne bestemmer hva vi kan gjøre under pandemien, blant annet at vi ikke kan feste. Jeg så for meg hvordan Erna ville festet og danset for seg selv, og hvor hun ville danset i Oslo.

Derfor lagde han en VR-skulptur av statsministeren ut i Oslos gater.

– Det er et forsøk på å drive litt satire med politikerne, men ikke på en slem måte. De er også mennesker, og synes dette er kjedelig.

Se Rasmus Strides videoverk av en dansende Erna Solberg:

– Inngangen til 2020 var veldig bra. Så kom 12. mars og da fryktet vi det verste. Vi trodde nærmest det var over for hele kunstbransjen. Alle ansatte ble permittert, og det så dystert ut. Det var bråstopp, forteller Rolf Stavnem daglig leder i Fineart.

Bråstoppen viste seg å være kortvarig, ifølge Stavnem selv varte det i kun syv dager.

– Derfra og ut så har det vært veldig bra for kunstsalget. Gitt de rammebetingelsene vi har hatt så er vi strålende fornøyd.

Mesteparten av 2020 var galleriet deres stengt.

– All time high

– Vi hadde linet opp med både store nasjonale og internasjonale kunstnere, men mer eller mindre alt ble avlyst.

Gode råd ble dyre for kunstselgeren.

– Vi bestemte oss for at dersom kundene ikke kunne komme til oss, så måtte vi komme til dem. Vi kjørte hardt på annonsering, drev oppsøkende salg der vi kontaktet kundene, og vi hadde en til en møter i galleriet.

Stavnem forteller at mobiliseringen førte til gode resultater i fjor, og halvparten av omsetningen kommer fra nettsalg.

– Vi klarte langt på vei å holde topplinjen vår i 2020 mot 2019, tross veldig vanskelige vilkår. Tallene er enda ikke klare men resultatet er i underkant av 70 millioner. Det ser lovende ut for første kvartal 2021, der vi ser ut til å nå en all time high i salg.

Siste utstilling på Fineart var i september i fjor.

Fredrik Solstad

Lenge siden siste utstilling

På veggene i galleriet henger bilder fra både norske og internasjonale kunstnere. Bilder laget av Pushwagner, Bjarne Melgaard og fotokunstner David Yarrow er blant de Stavnem har solgt mest av.

Siste utstilling på Fineart var i september i fjor, men det at folk ikke kan se kunst i galleriet har ikke gjort at de har blitt mindre interessert i det.

– Jeg tror kunst har blitt viktig når man har vært hjemme. Man ser at folk har blitt mer opptatt av husene og hjemmene sine. En del har også spart penger og kan bruke det på kunst, sier Rolf Stavnem.

Han er opptatt av at folk kjøper kunst med hjerte og ikke med hodet, og at man kjøper det man liker. Likevel oppfatter han at folk også kjøper kunst som investeringsobjekter:

– Det er min klare oppfatning at en del velger å sette pengene sine i kunst. Da kan man også verifisere og se hvor man har pengene.

– Pandemien har tvunget oss til å tenke nytt, sier daglig leder for Kunst på arbeidsplassen Ingrid Wisløff Aars.

Kunst på arbeidsplassen har 700 kunstnere i sin samling på rundt 6000 kunstverk, som leies ut til kontorer. De har rundt 90 kunder på arbeidsplasser i Norge, men da ansatte ble beordret hjem til hjemmekontoret endret ting seg.

– Vi opplevde utover høsten 2020 at enkelte kunder sa opp sine leiekontrakter med oss, med bakgrunn i en mer uforutsigbar økonomi eller fordi ansatte ikke lenger befant seg på arbeidsplassen. Coronapandemien førte til et inntektstap på i underkant av 10 prosent, sier hun.

Ingrid Wisløff Aars (tv) og Oda Broch blant bilder i samlingen til Kunst på arbeidsplassen.

Fredrik Solstad

Omstiller seg

Wisløff Aars tenkte at selv om kontorene er tomme, så er menneskene som vil omgi seg med kunst der fortsatt. Løsningen ble å åpne for at folk kunne leie kunst til hjemmekontoret.

– Det er et ganske ferskt tilbud som vi lanserte rett før jul, og som én person har takket ja til så langt. Vår visjon er å bringe visuell kunst av høy kvalitet ut til et større publikum, og vi tenker at det er fint å kunne tilby kunst til hjemmekontoret, også etter pandemien, dersom tendensene til at flere jobber hjemmefra vedvarer.

– Det å omgi seg med kunst har kanskje blitt enda viktigere nå som hverdagen for mange oppleves flat og innholdsløs. Man er mye hjemme og trenger en kilde til inspirasjon, legger hun til.

Markedsdirektør i KPMG Henrik Haakestad Lervold bestemte seg for å leie kunst hjem.

– Jeg synes kunst er viktig. Det drar deg bort fra det du holder på med, fører til tankevirksomhet og gir perspektiver. Det er kanskje litt klisjé å si det, men når du ser langt – så tenker du langt. Kunst kan også gi motivasjon.

Verket av kunstner Marianne Heske lyser opp hjemmekontoret til Henrik Haakestad Lervold.

Fredrik Solstad

Etter å ha blitt plassert på hjemmekontor savnet han kunst på veggene, og bestemte seg derfor for å ringe til Kunst på arbeidsplassen:

– Jeg spurte om jeg ikke kunne låne kunst hjem, siden det er hjemmet som har blitt kontoret. Jeg tenker også at det er mye snakk nå om å leie og ikke eie, så kanskje dette er fremtiden. Jeg kommer nok til å gjøre begge deler.

På Damplassen i Oslo ligger det lille galleriet Vasli Souza. Galleriet åpnet her i desember 2019, bare måneder før Norge stengte ned.

– Vi stengte ned første gang etter vi hadde hatt vår andre utstilling i Oslo, sier daglig leder Rasmus Vasli.

Galleriet er lite, men har to store vinduer som Vasli utnyttet godt under pandemien. Bilder ble fremstilt slik at forbipasserende kunne se dem til alle døgnets tider.

– Folk kunne komme dit når de ville se kunst i trygge omgivelser. Lyset sto alltid på, så på en måte var galleriet «åpent» døgnet rundt.

Gjennom de store vinduene kan man se kunstverk døgnet rundt. Bildet er tatt av den finske fotografen Sami Parkkinen.

Tor S. Ulstein/Vasli Souza

Åtte uker – åtte kunstnere

I april hadde galleriet utstillingen «8 Weeks 8 Artists», som navnet beskriver varte hver utstilling i en uke der bilder av den samme kunstneren ble vist frem.

I tillegg arrangerte de en liten utendørs seremoni hver uke.

– Jeg tror det var noe folk satte pris på. Flere kom på besøk i ettertid og fortale de hadde fått med seg miniutstillingene. Spesielt folk i nabolaget. Jeg tror også folk i fotomiljøet fikk øynene opp for galleriet og hva det står for, sier han.

En av ukene stilte galleriet ut kunsten til den kinesiske fotografen Ren Hang.

Tor S. Ulstein/ Vasli Souza
Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kunst
  2. Coronaviruset
  3. Utstilling
  4. Hjemmekontor

Flere artikler