Kappløpet mot klimaendringene

Drammen er en av de mest klimatilpassede kommunene i Norge. Det kan spare dem for milliardbeløp.

  • Malene Emilie Rustad
  • Hanna Kristin Hjardar (foto)
Publisert:

Utenfor Krogstad skole leker barn på overflatene av det som kan beskytte dem mot oversvømmelser og flom.

Flomvoller har blitt til en skatepark og et pumpesenter har fått klatrevegg. En mur er satt opp langs elven. Den skal forhindre vannet å strømme inn i skole- og boligområdet.

I 2019 trakk forskningssenteret CICERO og If frem Nedre Eiker kommune, som det het den gang, som en av de mest klimatilpassede kommunene.

Her har ekstremværhendelser gjort store skader de siste årene.

Og de er ikke de eneste.

Hele syv av ti kommuner har opplevd ekstreme værhendelser de siste ti årene.

I samme periode har skader knyttet til natur og vær kostet oss 30 milliarder kroner.

SIKRER MJØNDALEN: Jan Eirik Hønsi er prosjektleder for sikringstiltakene i Mjøndalen og Anne Cathrine Sverdrup er regionsleder i sør.

Flom og ekstrem nedbør

I august 2012 skylte et kraftig nedbør over Mjøndalen i Drammen. I løpet av to timer hadde stormen Frida pøst ut 10 centimeter med regnvann.

Sidebekkene gikk over styr. Overvannssystem kollapset. Ingenting var dimensjonert for nedbøren som kom.

– Ser dere den gamle politistasjonen der, sier Jan Eirik Hønsi og peker over mot veien.

– Der kom vannet så fort at tre politibiler druknet.

Hønsi er prosjektleder for sikringstiltakene i Mjøndalen. Han forteller at hele området vi står på nå var oversvømt.

– Det så ut som en innsjø, sier Hønsi.

Hus ble totalødelagt, skoler evakuert, næringsbygg måtte renovere. Prislappen for det totale skadeomfanget: over 250 millioner kroner.

Det var etter én hendelse. Det samme området har blitt rammet av flom fire av de ti siste årene. Og det vil skje igjen.

Antall dager med kraftig nedbør forventes å dobles frem mot 2100.

FLOMVOLLER: De er nesten usynlige, men flomvollene langs veien i Mjøndalen kan spare kommunen for store ødeleggelser.

Tilpasser for storflom

De siste årene har Norges vassdrag- og energidirektorat vært tungt inne i Mjøndalen.

Sammen med kommunen har de brukt flere år på å kartlegge og bygge sikringstiltak.

– Vi må grave voller og bekker dypere og bredere. Vannet trenger plass, sier Anne Cathrine Sverdrup. Hun er regionsleder for NVE i sør.

Nå tilpasser NVE Mjøndalen for en flom som statistisk sett kommer hvert 200 år. Men flommen kan komme når som helst. Om fem år. Om ti år. Eller hundre år.

KREATIVE LØSNINGER: Flomvoller og pumpehus har blitt pyntet med klatrevegg, kunstinstallasjoner og skatepark.

Alle tiltakene koster mindre enn én hendelse

Rundt Mjøndalen sentrum er det gravd ut en flomvoll på rundt 400 meter. Drammenselva kan nå stige opp til 4,9 meter.

Under bakken renner en bekk i lukkede rør som må flyttes opp i dagen.

Noen vil kanskje få en ny bekk i hagen.

– Det er så mange angrepspunkt her hvor vannet kan komme inn, sier Hønsi og peker opp et sidevassdrag i skråningen.

Drammen risikerer både flom i sidevassdragene og i Drammenselva. Mye av byområdet må endres for å tilpasse seg det nye klimaet.

Prislappen på de totale sikringstiltakene i Mjøndalen: 150 millioner kroner.

LEDER ARBEIDET: Jan Eirik Hønsi er prosjektleder for sikringstiltakene i Mjøndalen. I 2023 skal alle tiltakene være ferdig.

Tiltak for å sikre Mjøndalen vil til sammen koste 150 millioner kroner. Til sammenligning koster én ekstremværhendelse rundt 250 millioner kroner.

Overvannskader øker drastisk

Seniorforsker Marit Klemetsen ved CICERO har de siste årene forsket på klimatilpasning i norske kommuner.

Hun mener det er utfordrende å gjøre anslag på hva naturskadene kan komme til å koste Norge, men trekker frem tall fra en utredning som viser at skadekostnadene fra overvann alene vil kunne koste opp mot 100 milliarder kroner de neste 40 årene, dersom ikke forebyggende tiltak iverksettes.

– Overvannskader og tilbakeslagskader har økt drastisk de siste årene på grunn av ekstremnedbør og fortetting i byene, sier Klemetsen.

Skader knyttet til styrtregn har økt med 800 prosent.

INNSJØ: Her dannet det seg så mye vann under stormen Frida at det så ut som en innsjø. Nå er området snart sikret for flom opp til fem meter.

Klemetsen mener det viktigste kommuner kan gjøre, er å jobbe forebyggende – fordi det ofte er langt mer kostnadskrevende å reparere og gjenoppbygge i etterkant.

For eksempel kan Stavanger kommune spare 7 milliarder kroner ved innføre et klimatiltak.

– Alle kommuner, også de som har lite kapasitet og ressurser, kan med fordel se til nasjonale retningslinjer og fylkesvise klimaprofiler, og få oversikt over egne sårbarheter, sier Klemetsen.

I undersøkelsen fra 2019 kommer det frem at mange kommuner gjør en god jobb, men at en del også har kommet kort i arbeidet.

– Noen har heller ikke påbegynt klimatilpasningsarbeidet, sier Klemetsen.

KAN SØKE OM MIDLER: NVE får hvert år statlige midler som kommuner kan søke om og bruke til egen regi. I mer kompliserte prosjekter tar NVE en større rolle, som her i Drammen.

Boligsoner i faresonen

Ved Krogstad skole står Jan Erik Hønsi og Anne Cathrine Sverdrup og ser utover boligstrøket. Mange boligområder og næringsområder ligger til i sårbare strøk.

Ved moderne arealplanlegging, så kan du jo si at store deler av Mjøndalen aldri hadde blitt bygget, sier Jan Eirik.

– Alt dette ligger jo under flomsonen, sier Jan Eirik og peker utover mot boligfeltene.

1.300 boliger ligger svært utsatt til.

Gjelder dette mange kommuner?

– Ja, sier Hønsi og Sverdrup i kor.

De mener det beste kommunene kan gjøre, er å planlegge godt for ny bebyggelse.

– Vi bare kartlegger og veileder. Ansvaret ligger hos kommunene.

BEST TILPASSET: Stavanger og Drammen står øverst på lista over de mest klimatilpassede kommunene i Norge. Stavanger har klimautfordringer som økende havnivå, stormflo og ekstremnedbør, mens Drammen sliter hovedsakelig med flom og overvann.

Kommunene har hovedansvaret for klimatilpasning. Men forskning viser at mange kommuner mangler kompetanse og ressurser eller vilje til å forebygge.

– Flomsikring er viktig både for å ivareta sikkerheten til innbyggerne og for å sikre private og kommunale økonomiske verdier, sier ordfører Monica Myrvold Berg i Drammen kommune.

Nedre Eiker kommune, som områdene rammet av ekstremvær het før, har prioritert klimatilpasning de siste årene på grunn av den økte faren.

Tilpasning vil gagne næringsliv

Norge opplever allerede klimaendringer i form av varmere, våtere og villere vær. Vi har de siste årene sett avlinger bli ødelagt av tørke eller overvann, vi har sett flom, skogbrann, strømsvikt og forurensede drikkevannskilder.

Fram mot år 2100 vil det bli mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, og stigende havnivå.

De fire største og mest sannsynlige værrisikoene i Norge fremover er kraftig nedbør, regnflom, stormflo og jord-, flom- og sørpeskred.

Flomfaren vil øke betraktelig i store deler av Norge.

KLIMATILPASNING: Pumpestasjoner, flomvoller og ventilasjonsanlegg har blitt pyntet med kunstverk, parker, klatrevegger og skateparker.

– Uten forebyggende tiltak vil både næringsliv, husholdninger og kommunene ellers være svært sårbare for skader som følge av dette, sier Klemetsen.

Hun trekker frem at klimatiltak innad i kommunene særlig kan gagne næringslivet og industriområder.

– For eksempel ved at vann ledes bort fra næringsbebyggelse, gjennom bekkeåpningerå åpne opp bekker, oppgraderte veier og at vannet forsinkes gjennom grønne områder, sier Klemetsen.

– Næringsliv med eksisterende bebyggelse kan gjøre mye. Grønne tak, vegger og områder, regnbed, og lignende, er eksempler på tiltak som kan minske skader fra nedbør og flom, sier hun.

FREMTIDIG LØSNING: Dette skal bli et slags basseng pyntet med en grønn park og kunstinstallasjoner. «Bassenget» skal ta imot overvann fra sentrum.

Vil komme til alle kommuner

NVE er sikre på at ekstreme værhendelser vil komme til alle norske kommuner.

– På et eller annet tidspunkt vil det bli store skader. Det er ikke sånn at det ikke vil komme en stor flom i det hele tatt, sier Sverdrup fra NVE.

– Det er mer snakk om hvor mange år det er til, sier hun.

Selv om alle kommunene i undersøkelsen til CICERO tror at de vil bli påvirket av klimaendringer og ekstreme værhendelser, har kun 39 prosent analysert hvordan fremtidige klimaendringer vil påvirke deres kommune.

Lokal innsats blir i stor grad utløst av negative hendelser. Det er lettere å få til en etter-snar enn en føre-var strategi i klimatilpasning, mener NVE og CICERO.

Dette mener Sintef og Klima 2050 henger sammen med at den menneskelige hjerne er utviklet for å overlevelse plutselige farer. «Saktekommende kriser, som klimakrisen, er mennesker dårlige til å ta innover seg. Vi undervurderer også farer som er langt unna i tid og sted» skriver de i en rapport fra 2017.

IKKE KLARE: I 2023 vil alle tiltakene være ferdig i Mjøndalen. Innen den tid håper NVE at det ikke kommer alvorlige værhendelser.

Må holde ut i tre år til

Det er fem år siden den siste ekstremværhendelsen i Mjøndalen.

Er dere forberedt hvis det skulle komme en ny flom eller ekstremnedbør?

– Nei. Vi er ikke ferdige med å lukke ringene. Og vi er ikke fullt forberedt før vi har gjort alle sikringstiltakene, Hønsi.

Tiltakene skal være ferdig i løpet av 2023.

– Så vi må holde ut tre år til, sier Hønsi.

Hvor ille kan det bli?

– Det kan bli veldig ille. Hvis du ser på flomvarselkartet, kan du se hvor enormt mange boliger, næringer og industrier som vil bli rammet, sier han.

Føler dere at dere blir hørt på?

– Ja, vi oppfatter det. Men det blir ganske store kostnader for kommunene, og mange sliter dessverre med å betale sin del av regningen, sier Sverdrup.

Her kan du lese mer om

  1. Klimaendringer
  2. Ekstremvær
  3. Flom
  4. NVE
  5. Drammen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Et glimt av fremtiden

  2. Oljeraffineri stenger i påvente av orkanen Laura

  3. American Airlines åpner for å fly Boeing 737 Max igjen innen utgangen av året

  4. Wework dropper leieavtale med DNB på Aker Brygge

  5. Fjord Line stanser danskebåtene fra Bergen

  6. Legger Color Fantasy til kai – ytterligere 400 blir permittert