Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake

Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.

VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.
  • Karl Wig
  • Sofie Amalie Fraser
  • Sindre Hopland
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
Publisert:

Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten.

– Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.

Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO.

Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus.

Les også

Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen

Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake.

Ber NHO og Virke bidra til tilbakeføring

Kompensasjonsordningen inneholder ikke noe krav om at tilskudd tilbakebetales i tilfeller der man ikke trenger pengene for å gå i null.

De store næringslivsorganisasjonene må være pådrivere for at det skjer, sier flere stortingspolitikere etter E24s kartlegging.

– Jeg forventer at NHO og Virke, som har vært opptatt av at staten skulle stille opp, anmoder næringsliv som har klart seg bra gjennom pandemien om å betale tilbake støtte, sier Frps Morten Ø. Johansen, som sitter i finanskomiteen.

Senterpartiet mener organisasjonene aktivt bør oppfordre overskuddsbedriftene om å vurdere tilbakebetaling.

– Ja, det mener jeg både NHO og Virke nå bør gjøre, sier Sigbjørn Gjelsvik, som er partiets finanspolitiske talsperson:

– Jeg skal ikke si at samtlige selskap som sitter igjen med overskudd når man trekker ifra kontantstøtten, bør betale den tilbake. Men jeg tenker det er naturlig at disse bedriftene i alle fall spør seg om støtten fortsatt er berettiget, og at også NHO og Virke er en pådriver for at bedriftene gjør de vurderingene.

Les også

495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

Da kompensasjonsordningen ble lansert våren 2020 ble det klart at formålet med ordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

At bedriftene nå viser måtehold er avgjørende «for å bevare tilliten mellom myndighetene og næringslivet», mener MDG-topp Arild Hermstad.

– De bedriftene som gikk med svære overskudd i fjor, bør betale tilbake deler av støtten, sier han.

– Tror man skal være forsiktig med å gjøre seg til dommer

Virke-sjefen sier politikerne «skal være glade for at Norge har muligheten» til å gi næringslivet denne typen krisehjelp – som han mener har vært sentral for å ta Norge igjennom pandemien.

– Over 5.000 selskaper har mottatt coronastøtte de nå kan betale tilbake uten å gå i minus. Er det uproblematisk?

– Jeg tror man skal være forsiktig med å gjøre seg til dommer, men huske på at ordningen skulle være enkel, lett å forstå og generell. Ordningen har ikke dekket alle kostnadene bedriftene virksomhetene har hatt. Vi ser at noen selskaper har betalt tilbake støtte, mens andre ikke har gjort det, sier Kristensen til E24.

Per 4. juni hadde 310 selskaper frivillig tilbakebetalt støtte på til sammen 49 millioner kroner, ifølge Skatteetaten.

Virke-sjefen sier det er uaktuelt å oppfordre bedrifter til å tilbakebetale kontantstøtte selv om de går med overskudd uten.

– Nei, jeg har ikke lyst til å gå inn og si at den bedriften burde gjort sånn og sånn. Dette er en beslutning de må få ta på egen hånd.

Les også

Norge har utbetalt ti milliarder i kontantstøtte til bedrifter

– Ikke slik at vi mener det er en dårlig beslutning

– Dere kan vel oppfordre medlemmene om å vurdere det?

– Vi synes det må være opp til virksomhetene.

– Dette er ment som krisestøtte?

– Det er en støtte til å dekke faste, uunngåelige kostnader. Noen har opplevd at det har gått dårligere enn de trodde, mens noen opplever at det har gått bedre.

Han sier Virke er opptatt av at bedriftene opptrer ryddig og ikke lurer til seg fellesskapets midler.

Dersom virksomheter ser at det er penger de ikke trenger og vil tilbakebetale, så er det ikke slik at vi mener det er en dårlig beslutning. Men det må være opp til hver enkelt.

BEDRIFTENES VALG: Øystein Dørum er NHOs direktør for samfunnsøkonomi.

NHO-topp: – Kan ha hindret konkurs

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vil heller ikke rette noen pekefinger mot bedriftene som er sikret overskudd uten coronastøtten.

– Det kan være ulike årsaker til at resultatene er blitt slik de er blitt. Og ordningen var også samfunnets kompensasjon til de hardest rammede bedriftene for at smitteverntiltakene fratok dem hele eller deler av omsetningen, sier Øystein Dørum, NHOs direktør for samfunnsøkonomi, til E24.

– Vi konstaterer at flere bedrifter har valgt å betale tilbake. Vi synes også det er bra at bedrifter gir tilbake støtte hvis de likevel ikke trenger den. Men dette må likevel være bedriftenes beslutning, sier han.

– Er det tilfeller der dere mener bedrifter må tilbakebetale støtte?

Om noen har oppgitt uriktige opplysninger, må støtte tilbakebetales. Men de som har søkt og blitt innvilget støtte på bakgrunn av stor omsetningssvikt skal ikke måtte betale tilbake.

Han minner om at noen bedrifter kanskje ikke ville eksistert lenger, hvis de ikke hadde fått pengene.

– Støtten kan ha hindret konkurs, gjort det mulig å hente inn kapital eller omstille, slik at bedriften likevel har kommet ut i pluss, sier Dørum.

* Tallene i denne artikkelen ble sist oppdatert 16. juni 2021.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. NHO
  3. Øystein Dørum
  4. Coronaviruset
  5. Virke

Flere artikler

  1. Arbeiderpartiet varsler full gransking av coronastøtten

  2. Mener Sanner bør oppfordre til tilbakebetaling av coronastøtte

  3. Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen

  4. Sanner svarer Tajik: – Det er lett å glemme hvilken enorm usikkerhet vi sto i våren 2020

  5. Krisestøtte skulle berge bedrifter fra konkurs – hittil har halvparten gjort det bedre i 2020 enn i 2019