Ian Velasquez skylder ca. 150.000 kroner i husleie. Hver måned vokser gjelden.

Han aner ikke hvordan han skal tilbakebetale den - og han er langt fra alene.

Økonom og forfatter James Rickards spår at det kan ta 30 år før USA er ute av den pågående, økonomiske krisen.

Boligkrise i USA: Skylder 150.000 i husleie

SAN FRANCISCO (E24) Da pandemien nådde USA i fjor, mistet først den ene romkameraten hans jobben. Så den andre.

– De flyttet ut temmelig raskt begge to, sier Ian Velasquez.

Dermed ble han sittende igjen med svarteper: Husleien sto i hans navn, og han ble ansvarlig for den alene.

Kort tid etter inngikk han en avtale med huseieren. Han fikk betale halvparten av leien på ca. 27.000 kroner i måneden. Resten ble gjeldført. Nå, et snaut år senere, skylder han i underkant av 150.000 kroner.

– Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal betale det tilbake, sier han.

Velasquez og familien hans bor i utkanten av Sebastopol, en landlig by med ca. 7.500 innbyggere, litt over en times kjøring nord for San Francisco.

Sønnen Neveo (2,5) viser stolt frem bilene og dinosaurene sine, uvitende om den økonomiske knipen foreldrene har havnet i. Mens toåringen er hjemme med moren Amy, er det faren som har brødfødd familien.

Før pandemien pleide han å ta strøjobber ved siden av stillingen som representant for en fagforening for lærere. Men han har alvorlig astma og er derfor mer utsatt dersom han blir smittet av coronaviruset. Nå har han hjemmekontor og går ikke engang ut i butikken.

– Likevel har jeg fortsatt en grei inntekt, så når jeg har havnet i denne situasjonen, tenk på alle dem som er verre stilt, sier han.

– Det finnes mange papirløse migranter her som ikke har penger, og som ikke vet noe om hva slags rettigheter de har.

Voldsom gjeldsøkning

Velasquez er på ingen måte den eneste leietageren i USA som befinner seg i denne situasjonen.

Bare i California var det i desember 1,1 millioner husholdninger som skyldte husleie, ifølge en rapport fra Bay Area Equity Atlas.

Til sammen har disse leietagerne en gjeld på 3,7 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 31 milliarder norske kroner.

I slutten av januar var den totale husleiegjelden i USA svimlende 57,3 milliarder dollar, eller rundt 480 milliarder norske kroner, fordelt på ca. ti millioner leietagere, ifølge CNBC.

En beregning fra august viste at at 30 til 40 millioner amerikanere sto i fare for å bli hjemløse. I tillegg vil 2,7 millioner programmer for frys av boliglån, såkalt forebearance, ta slutt denne våren, skriver Wall Street Journal.

Til sammenligning mistet rundt syv millioner boligeiere hjemmene sine i løpet av en femårsperiode i forbindelse med finanskrisen i 2008 og 2009.

I Sonoma fylke, hvor Ian Velasquez bor, var det boligkrise allerede før pandemien. Området har vært hardt rammet av alle de store skogbrannene i California de siste årene, noe som har ført til boligmangel.

– Nå ser jeg daglig nye hjemløse der jeg bor, sier Chad Bolla, som jobber med å organisere leietagere for North Bay Organizing Project.

De har opprettet en krisetelefon for leietagere som er i ferd med å bli kastet ut av hjemmene sine. Der er det stor pågang, selv om det er innført føderale og statlige forbud mot å kaste ut leietagere som ikke betaler husleie på grunn av pandemien.

– Det er flere smutthull i disse lovene, sier Bolla.

– Siden august er vi blitt kontaktet av over 100 leietagere.

Den økende husleiegjelden får ringvirkninger. Mange utleiere sliter med å betale boligskatt og renter, ifølge en nasjonal organisasjon for huseiere.

Situasjonen er særlig tøff for små, uavhengige operatører, som eier ca. halvparten av USAs utleieboliger.

Barbara Transue har tatt opp lån for å betale eiendomsskatt. Den pensjonerte læreren eier fire hus øst for San Francisco, og har leid ut boliger i 30 år - uten noen problemer.

Nå står flesteparten av enhetene hennes tomme, én leietager betaler redusert, mens én betaler full leie. 73-åringen anslår at hun går glipp av rundt 20.000 dollar, tilsvarende omtrent 168.000 norske kroner, i leieinntekter i måneden.

– Jeg har kommet til et punkt hvor jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre, sier Transue, som ser på leieinntektene som en slags pensjon og derfor ikke er spesielt lysten på å selge.

– Økonomisk kollaps

Det har flere av Gustavo Lopez’ klienter sett seg nødt til.

– Mange utleiere har i bunn og grunn gått konkurs, sier Lopez, som jobber som eiendomsmegler i San Francisco.

Han forteller at mange av kundene hans har vært nødt til å ta til takke med lavere pris når de har solgt unna. Andre, som har beholdt utleieenhetene sine, har gitt bort både en og to måneder gratis for å sikre seg nye leietagere. I noen områder av byen har leieprisene sunket med mellom 40 og 50 prosent.

– Det har vært en fullstendig økonomisk kollaps, sier han.

President J.J Panzer i Real Management Company er ansvarlig for 600 utleieenheter. Han orker egentlig ikke å holde oversikt over hvor mange leiligheter som står tomme, men tar en kikk for E24, og konstaterer at det er 65.

Noen av Panzers klienter leier også ut til bedrifter, som har inngått avtale om å betale halvparten av husleien på grunn av nedstengningene.

– Det føles som å prøve å løse et teknisk problem på et fly - mens du er i luften, sier han.

– Du vet ikke hvor lenge det vil vare, du vet ikke hvor stort problemet egentlig er, og du vet ikke hvordan du skal løse det.

Problemene i boligmarkedet er ett av symptomene på hvordan pandemien har rystet den amerikanske økonomien. Hittil i 2021 har det ikke vært store tegn til bedring. De ferskeste jobbtallene viser at veksten i nye arbeidsplasser har stagnert, og litt over 10 millioner amerikanere er fortsatt registrert som arbeidsledige.

Det reelle tallet kan imidlertid være høyere. Hele 18,3 millioner amerikanere fikk utbetalt arbeidsledighetsstønad i januar, ifølge Washington Post.

Samtidig viser tallene at krisen stikker dypere enn antatt, fordi det har vært en nedgang i arbeidsplasser også i bransjer som ikke er direkte rammet av pandemien, skriver Neil Irwin i New York Times.

Økonom og forfatter James Rickards beskriver situasjonen som «den største økonomiske kollapsen i USAs historie». Han tror det kan ta opptil 30 år før USA kommer seg ut av den økonomiske krisen, og viser til en studie av den økonomiske situasjonen etter tidligere pandemier.

– Det er mye trøbbel i sikte, sier Rickards, som har bekledd flere stillinger i ulike, amerikanske finansinstitusjoner og nylig kom ut med sin sjette bok: «The Great New Depression».

Kan få ringvirkninger

All den ubetalte husleien er en av grunnene til at Rickards ser mørke skyer i den økonomiske horisonten.

– Foreløpig står vi oppe i en økonomisk krise, ikke en krise i finanssystemene, men hva skjer hvis alle leietagerne ikke klarer å betale husleiegjelden? Vil det få ringvirkninger utover i det finansielle systemet? Det vet vi ikke ennå, sier han.

I tillegg estimerer amerikanske myndigheter at rundt 400.000 små og mellomstore bedrifter har gått konkurs. Denne typen bedrifter står for ca. 50 prosent av arbeidsplassene i USA, og disse kan ikke bare trylles tilbake med høy pengebruk, mener Rickards.

– Det er heller ikke gitt at vi vil gå tilbake til gamle vaner når pandemien er under kontroll, sier han.

Utdanningssituasjonen spiller også inn. Det at svært mange skoler har holdt stengt i snart ett år, vil ifølge San Francisco Federal Reserve Bank føre til at flere dropper ut av videregående og færre tar høyere utdannelse. Det betyr et lavere lønnsnivå i USA de neste 70 årene, skal vi tro bankens analyse.

Også var det den amerikanske statsgjelden. Den ligger nå på 144 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) ifølge National Debt Clock, og prognoser viser at den vil stige opp mot 195 prosent i 2050.

E24 har tidligere skrevet at ekspertene er uenige om hvor problematisk den økende gjelden er. USA kan påta seg mer gjeld en andre land på grunn av dollarens status i internasjonal økonomi og sterk etterspørsel etter amerikanske gjeldspapirer.

James Rickards er blant dem som er svært skeptiske til gjelsbyrden. Han deler heller ikke andre eksperters frykt for inflasjonshopp og overoppheting av økonomien, men er tvert imot redd for deflasjon.

Rickards er imidlertid ikke kjent som den største optimisten. Andre økonomer ser langt lysere på situasjonen, blant annet på grunn av en økning i forbruket. Det eneste som er sikkert, er at situasjonen er usikker, som sentralbanksjef Jerome Powell påpekte denne uken.

Sarahi Espinoza bestemte seg for å selv ta grep da hun forsto hvor mange som kom til å miste jobben på grunn av pandemien.

Hun og noen venner satte opp et fond, og nå har de hjulpet over 320 familier med boligkostnader.

Espinoza bor i Silicon Valley og har selv vært papirløs. Derfor var hun spesielt bekymret for alle de papirløse immigrantene som ikke fikk økonomisk støtte fra myndighetene.

– Vår største bekymring var at disse familiene skulle bli hjemløse, sier hun.

Etter tre og en halv uke hadde de samlet inn én million dollar. Donorene inkluderer Zoom-grunnlegger Eric Yuan og #startsmall-initiativet til Twitter-sjef Jack Dorsey.

– Vi endte opp med å samle inn 2,4 millioner dollar og hjalp litt over 320 familier å betale husleie i mellom tre og seks måneder, sier Espinoza.

Må trolig flytte

Blant dem som har fått støtte, er Gabriela og hennes familie, som har vært i USA som papirløse immigranter i 16 år. De satt uten inntekt da mannen mistet jobben som bygningsarbeider like etter utbruddet av pandemien.

– Vi er så takknemlig for at denne kampanjen har hjulpet oss og andre familier i en lignende situasjon, sier Gabriela, som ber om at vi utelater etternavnet hennes av frykt for amerikanske myndigheter.

– Hvis ikke vi hadde betalt husleien, hadde vi fått en haug med avgifter, og det ville gjort det enda vanskeligere for oss å komme oss på beina igjen, sier hun.

Nå er ektemannen tilbake i jobb, og de prøver å spare litt penger for ikke å havne i samme situasjon igjen.

Litt lenger nord får Ian Velasquez og hans familie foreløpig bli i hjemmet sitt. Det føderale forbudet mot å kaste ut leietagere er forlenget ut mars. I California varer det statlige forbudet ut juni.

I tillegg har statlige myndigheter satt opp et program for å dekke 80 prosent av husleiegjelden som lavtlønnede arbeidere har samlet opp mellom mars 2020 og juni 2021.

Men det er avhengig av at huseierne lar være å kreve inn de siste 20 prosentene.

– Alt er veldig forvirrende, sier Ian Velasquez, som prøver å få inn en ny romkamerat - hittil forgjeves.

– Hvorfor har dere ikke flyttet ut og funnet dere noe billigere?

– Jeg har mistet hele depositumet mitt, så jeg er nødt til å spare opp penger, sier Velasquez.

Samtidig frykter han at det blir vanskelig å finne noe nytt. Boligprisene i California er skyhøye, og han brukte tre måneder på å skaffe bolig da han og samboeren nordover fra Los Angeles for tre år siden. Og i motsetning til i storbyene, har leieprisene i utkantstrøkene økt fordi det er blitt mer populært å bo i landlige områder.

– Men vi blir sikkert nødt til å flytte ut herfra, sier Velasquez.

– Det er nok bare et spørsmål om tid.