Lindorff kutter 35 ansatte selv om de venter mer å gjøre: - Et paradoks

Lindorff venter at stadig flere skyldnere vil trenge bistand for å gjøre opp for sine økonomiske forpliktelser på grunn av pandemien. – Da mener vi at våre lokalt ansatte rådgivere er de beste til å veilede skyldnerne, sier Finansforbundets hovedtillitsvalgt.

UENIG: Hovedtillitsvalgt Nina Syvertsen har kjempet for å beholde de norske arbeidsplassene.

Sverre Jarild / Finansforbundet
  • Hans M. Jordheim
Publisert:

Flere arbeidsoppgaver hos Norges største inkassoselskap Lindorff flyttes til Spania og Litauen.

Det betyr en nedbemanning av 35 ansatte ved Røyken-avdelingen i Asker, et par mil fra Oslo.

Beslutningen kommer som følge av et nytt globalt program hos morselskapet Intrum. I november i fjor kunngjorde det svenskeide konsernet «Transformasjonsprogrammet» som ifølge Lindorffs kommunikasjonsdirektør Bunny Nooryani vil bidra til at fordelene ved å være et stort, internasjonalt konsern blir utnyttet bedre.

Programmet er ventet å sørge for årlige besparelser på en milliard svenske kroner fra og med 2023. Før den tid er det beregnet utgifter på 600 millioner kroner knyttet til oppsigelser.

– Grepene som tas nå er nødvendige for å tilpasse oss endrede markedsforhold og rigge oss for fremtiden, sier Nooryani.

Finansforbundets hovedtillitsvalgt Nina Syvertsen sier de tillitsvalgte anerkjenner behovet for endringer på grunn av reduserte gebyrer og ny inkassolov, men er grunnleggende uenig i beslutningen om å kutte norske arbeidsplasser.

– De tillitsvalgte mener at vi kunne ha jobbet mer helhetlig og effektivt på tvers av konsernet uten å sentralisere oppgaver slik man nå gjør. Ved å flytte arbeidsoppgaver ut av landet og si opp mange ansatte, mener vi at både kundene, skyldnerne og de ansatte settes i en vanskeligere situasjon.

Saken har vært omtalt i Røyken og Hurums Avis.

Les på E24+

I hodet på Silje Sandmæl

Inntektsfall etter lovendring

2020 ble et tøft år for inkassobransjen på flere måter.

Et stortingsvedtak fra i fjor sommer sørget for lavere inntektsgrunnlag for selskapene. Gebyrene for purringer og inkassovarsler ble halvert fra 70 til 35 kroner og inkassosalærene ble nedjustert, særlig de minste. Salæret for krav opp til 500 kroner er nå på 175 kroner, mot tidligere 350.

– Det er ingen tvil om at folk har betalt for mye, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Kuttene ble begrunnet med at inndrivningskostnadene har falt som følge av automatisering. For Lindorff, som for alle andre inkassoselskaper, har dette vært merkbart.

– Markedet har blitt betydelig tøffere på grunn av de kraftige salærkuttene som ble innført i Norge i fjor høst, sier kommunikasjonsdirektør Bunny Nooryani.

SATT NED GEBYR: Takket være justisminister Monica Mæland (H) ble det i fjor mindre dyrt å oversitte betalingsfrister. Dermed ble det også mindre lønnsomt å være inkassoselskap.

Martin Solhaug Standal

– Et paradoks

Før forslaget ble behandlet i Stortinget, var saken gjennom en rask høringsrunde. Begrunnelsen bak det høye tempoet var at coronakrisen har gitt mange privatpersoner betalingsvansker og at det ifølge Mæland hastet å sette ned inkassokostnadene.

Antallet inkassosaker falt imidlertid gjennom første fase av pandemien og var for Lindorffs del ned 18 prosent ved bunnivået i oktober. Dette skyldtes ifølge Lindorff at kreditorer lot være å sende inkassokrav og ga betalingslettelser i «ekstraordinært omfang».

Mot slutten av fjoråret så selskapet derimot tegn til at kreditorene var på vei tilbake til mer normal praksis og 2020 endte med en nedgang på 10 prosent i antall inkassosaker.

I Lindorffanalysen som kom ut i januar står det skrevet at saksmengden er ventet å øke videre når pandemitiltakene opphører.

Derfor mener de tillitsvalgte at det er et paradoks at Lindorff sier opp rådgivere «med høy kompetanse, lang erfaring og nærhet til skyldnerne» samtidig som man forventer en økning i både inkassosaker og konkurser, forklarer hovedtillitsvalgt Nina Syvertsen.

– Det er ventet at stadig flere skyldnere vil trenge bistand for å gjøre opp for sine økonomiske forpliktelser på grunn av pandemien. Da mener vi at våre lokalt ansatte rådgivere er de beste til å veilede skyldnerne.

Les på E24+

Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut

Flere som ikke betaler strømregning

Bunny Nooryani sier at Lindorff allerede nå ser en økning i inkassosaker knyttet til husholdningsutgifter som strøm og telekomtjenester.

– Dette er regninger man normalt prioriterer, så økningen i inkassosaker er et tegn på at flere nå opplever et økt økonomisk press, særlig de mange permitterte som kommer fra lavtlønnede bransjer og har begrenset med midler å ta av.

Å hjelpe mennesker med alvorlige betalingsvansker krever spesialkompetanse. Nooryani poengterer at disse sakene vil fortsette å bli håndtert fra Norge, mens det er enklere og mer standardiserte oppgaver som vil håndteres fra utlandet.

Kommunikasjonsdirektør Bunny Nooryani.

Lindorff

– Vi hadde ikke tatt disse grepene hvis vi trodde at kvaliteten på saksbehandlinger ville bli dårligere. Tvert imot har vi som mål å bruke de tre felles kontaktsentrene til kontinuerlig å forbedre kvaliteten på saksbehandlingen vår ved å dele kunnskap og utvikle beste praksis på tvers av landene i konsernet.

Kommunikasjonsdirektøren sier grepene ikke tas med lett hjerte og at de vil følge opp dem det gjelder.

– Alle som blir overtallige vil få tilbud om en sluttpakke, i tillegg til karriereveiledning og pensjonsrådgivning. De vil også ha muligheten til å bli vurdert til andre ledige stillinger i selskapet, og bedriftshelsetjenesten vår vil bistå dem som trenger det.

Les på E24+

– Den grønne bølgen drives av grådighet

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Inkasso
  2. Lindorff

Flere artikler