Ekstrapenger fra stiftelser har fått i gang hundrevis av koronatiltak. Disse to har stått bak ett av dem.

Norske stiftelser har gravd dypt ned i pengesekken det siste året. Et lite filmselskap i Oslo er blant hundrevis av mottagere av ekstraordinære utdelinger. Fritt Ord delte alene ut til 500 flere i fjor enn året før.

– Støtten har vært helt avgjørende for prosjektet, sier Bård Kjøge Rønning.

Sammen med Fabien Greenberg står han bak Oslo-selskapet Antipode Films.

Selskapet har fått 60.000 kroner fra stiftelsen Fritt Ord. Pengene går til å etablere en nettvariant av Tøyen Kino.

Første forestilling var denne uken. Planen er å gjennomføre to forestillinger i måneden.

Dette er et av utallige prosjekter som er lansert som et resultat av nedstenging og koronatiltak. De realiseres med lite eller ingen offentlig støtte.

Pengene kommer ofte fra en av landets stiftelser.

– Gjennom ekstraordinære utdelinger har mange stiftelser gjort en prisverdig samfunnsinnsats det siste året, mener direktør Atle Hamar i Stiftelsestilsynet.

En tredjedel av utdelingene til koronatiltak

De ti største stiftelsene delte i fjor ut over 300 millioner kroner mer enn året før. Totalt anslår Stiftelsestilsynet at landets stiftelser delte ut rundt 6 milliarder kroner i 2020.

En betydelig andel av dette var koronarelatert. Gjensidigestiftelsen anslår at en tredjedel av utdelingene fra dem kan knyttes direkte til koronasituasjonen.

– Vi så at mange av de frivillige organisasjonene fikk større oppgaver og vanskeligere betingelser. Derfor ønsket vi å bistå med midler til disse, opplyser direktør Unn Dehlen i stiftelsen.

Flere sparebankstiftelser har opprettet «koronafond». Blant dem er Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest og Sparebankstiftelsen Hedmark.

– Lag og foreninger kunne søke om støtte fra dette fondet for å få dekket tapte inntekter, forteller Kristin Vitsø Bjørnstad, leder for gaver og samfunn hos sistnevnte.

Rekordår for Fritt Ord

Fritt Ord er blant stiftelsene som kan se tilbake på et rekordår. Stiftelsen økte i fjor utdelingene med nesten 55 millioner kroner, til 157 millioner. Det ble utdelt penger til 1700 aktører, 500 flere enn året før.

Søknadsmassen var også rekordstor. 5500 søknader kom inn, mot normalt litt over 3000.

– Vi har strukket oss så langt vi mener det er forsvarlig. Men vi ønsket å gjøre en kraftig ekstrainnsats, selv om også vår økonomi i starten fikk merke børsnedgangen sterkt, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Allerede noen dager etter nedstengingen i mars, besluttet stiftelsens styre å øke rammen med 40 millioner. Siden er det gitt penger til alt fra produksjon av filmer, podkaster og bøker til teateroppsetninger og journalistikk.

– Det er i hovedsak tre typer prosjekter vi har gitt ekstrabevilgninger til: Det er først og fremst til digitalisering av fysiske arenaer. I tillegg har vi gitt til prosjekter som er blitt vanskeligere og dyrere å gjennomføre, samt til prosjekter som tematisk er knyttet til koronaen, forteller Åmås.

Trosset stor usikkerhet de første månedene

Det var ikke gitt at 2020 skulle bli et år med store utdelinger. De største stiftelsenes midler er i stor grad plassert i aksjer og aksje- og obligasjonsfond. Uroen i finansmarkedene i fjor vår forplantet seg derfor til stiftelsene.

– Det var betydelig usikkerhet knyttet til finansene, og kapitalen ble redusert de første månedene. Men den tok seg opp igjen utover året, sier Åmås.

Pandemien førte også til at Finansdepartementet kom med gjentatte oppfordringer til bankene om å vente med å utbetale utbytte. Flere banker eies delvis av stiftelser. Disse fikk dermed redusert eller utsatt utbetalingen av utbytte.

– Men til tross for manglende utbytte i 2020 har stiftelsen lagt vekt på å opprettholde et høyt nivå på tildelingene, opplyser talsperson Marit Fagnastøl i Sparebankstiftelsen DNB.

Stiftelsen eier rundt 8 prosent av aksjene i DNB.

Trim for eldre og tiltak mot ensomhet

Mottagere legger ikke skjul på at prosjektene deres ikke hadde blitt gjennomført uten støtte fra en stiftelse. Listene over de som har mottatt penger, avdekker også stor spennvidde i tildelingene.

Her er noen eksempler:

• DNT Oslo har fått 210.000 kroner fra Stiftelsen Dam til friluftstrim for eldre.
• HamKams yngres avdeling har fått 150.000 kroner fra koronafondet til Sparebankstiftelsen Hedmark.
• BIs studentorganisasjon (BISO) har fått 150.000 kroner fra Kavlifondet til tiltak som skal motvirke ensomhet blant studenter.

– Uten disse pengene måtte vi ha søkt andre steder etter finansiering, sier direktør Morten Ødegård Tømte i BIs studentorganisasjon (BISO).

Men stiftelsene har ikke bare gitt støtte til nye prosjekter. Det understrekes fra flere at de også har forsøkt å være fleksible når det gjelder bruken av penger som allerede var tildelt da koronaen slo til.

– Søknader om utsettelse eller omdisponering av tildelte midler er i stor grad imøtekommet, forteller Marit Fagnastøl i Sparebankstiftelsen DNB.

Lover ekstra penger også i 2021

Noen av stiftelsene kommer også i 2021 til å ta ekstra i. Gjensidigestiftelsen har allerede satt av 50 millioner til sommeraktiviteter for barn og unge. Det er lik fjorårets ramme.

Flere av sparebankstiftelsene viderefører ordninger inn i dette året. En stor andel av søknadene er fortsatt påvirket av den situasjonen samfunnet står i.

– Tilbakemeldinger fra våre samarbeidspartnere understreker behovet for ytterligere innsats i tiden fremover, mener daglig leder Inger Elise Iversen i Kavlifondet.

Pengene i stiftelsen kommer fra salg av smøreost, Q-Melk, sauser og andre matvarer som produseres av Kavli-konsernet.

Kan gjøre stiftelsene bedre kjent

Stiftelsestilsynet tror engasjementet i 2020 er blitt lagt merke til. Direktør Atle Hamar ser også at dette kan få betydning for stiftelsenes omdømme og posisjon fremover.

Her er det rom for forbedring. En undersøkelse som ble lagt frem i fjor, viste at fire av ti nordmenn ikke vet om norske stiftelser er viktige for samfunnet.

– Det som har skjedd det siste året, vil gi synergier for både mottagere og stiftelser, mener Hamar.