Over 1.000 NVE-innsigelser mot byggeplaner grunnet skredfare

På tolv år har NVE fremmet over 1.000 innsigelser begrunnet i skredfare mot kommunale arealplaner. De fleste gjelder mangelfull utredning og sikring mot kvikkleireskred.

KATASTROFE: Bildet viser Gjerdrum-området som raste ut i kvikkleireskredet der 10 mennesker mistet livet.

Gorm Kallestad, NTB
  • Karl Wig
Publisert:

Det viser en manuell gjennomgang av sakene som NVE har gjort på forespørsel fra E24.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble nasjonal skredmyndighet i 2009. Siden da har direktoratet fremmet totalt 1.050 innsigelser mot kommunale arealplaner der skredfare enten helt eller delvis er begrunnelsen. Statistikken omfatter alle år ut 2020.

Om lag 60 prosent gjelder fare for kvikkleireskred som enten ikke er tilstrekkelig utredet, eller der faren ikke tas tilstrekkelig hensyn til i planen, får E24 opplyst.

Blant disse er en innsigelse NVE fremmet i 2014 og senere trakk mot utbygging nær Gjerdrum-området som ble rammet av et stort kvikkleireskred før nyttår. Ti mennesker mistet livet.

NVE har gjennom årenes løp fremmet skred-innsigelser over hele landet, men flest på Østlandet – etterfulgt av Vestlandet.

De «aller fleste» av skred-innsigelsene har blitt løst ved at byggeplanene enten endres i tråd med NVEs krav, eller ved at «umulige» områder lukes ut av planen, opplyser Peer Erik Sommer-Erichson. Han er seniorrådgiver ved Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

– I noen tilfeller trekkes reguleringsplanen, forteller seniorrådgiveren.

Les også

Kappløpet mot klimaendringene

MASSIVT: Illustrasjonen fra Geodata viser raset i Gjerdrum.

Geodata AS

Hundre i året

Antallet skred-innsigelser har ikke økt, men holdt seg relativt stabilt de siste årene, viser tallene E24 har fått innsyn i.

I 2020 fremmet NVE 94 innsigelser på landsbasis. Antallet lå på rundt 100 også i årene før (se egen tabell).

Enkelte har spekulert i om kvikkleireskred er et økende problem grunnet klimaendringene. Men NVE opplyser at de så langt ikke ser noen tegn til dette i sine data.

– I et langt perspektiv, og da snakker vi hundrevis av år, kan klimaendringer øke skredrisikoen. Men vi ser ingen sammenheng mellom kvikkleireskred og klimaendringer de siste tiårene, sier Sommer-Erichson.

Arealplaner gir regler for hvordan områder skal disponeres, for eksempel hva slags bebyggelse som tillates på ulike steder.

Les også

Bransjeorganisasjoner reagerer på regjeringens midler til flom- og skredsikring: – Svært alvorlig

– Er typisk i områder med naturfare

Det fremmes totalt rundt 2.500 kommunale arealplaner i Norge hvert år, ifølge Sommer-Erichson.

– Burde kommuner i større grad holdt seg selv i tøylene, og forstå at mange av deres byggeplaner er problematiske?

– Nei, generelt er kommunene flinke, selv om enkeltplaner som NVE får på høring er utilstrekkelige, sier seniorrådgiveren, og utdyper:

– De gode arealene er typisk i områder hvor det også er naturfare. Det er ofte i tettbygde, lavtliggende områder med større sjanse for kvikkleire. Da er ikke 100 et veldig høyt tall, sier Sommer-Erichson.

Han sier man heller ikke kan forvente at alle små kommuner har fagkompetanse til å avdekke faremomentene.

– Og de har ikke nødvendigvis mulighet til å ansette sin egen geolog. Vi prøver heller å drive forebyggende arbeid for å øke kunnskapsnivået i kommunene, sier seniorrådgiveren.

Les også

Foreløpig 900 millioner i naturskadeerstatninger etter skredet i Gjerdrum

Ulovlig å ignorere

NVE opplever likevel at kunnskapen om skredfare i kommunene er økende.

Når NVE fremmer en innsigelse, stanses i praksis en reguleringsplan frem til floken løses. Kommuner har nemlig ikke lov til å vedta en plan som det foreligger innsigelse mot.

NVE sier de ikke er kjent med noen tilfeller der norske kommuner har fortsatt med planlagt utbygging i strid med en skred-innsigelse.

– Det er ikke lov, og vår erfaring er at kommuner heller ikke tør å utfordre innsigelser når det står om liv og helse. De ønsker å følge våre anbefalinger, sier Sommer-Erichson.

NVE sier den vanligste måten floken løses på, er at kommunene retter forholdene de har innvendinger mot, og at direktoratet deretter trekker innsigelsen. Det er også vanlig at arealplanen endres, for eksempel at den risikoutsatte delen av byggeområdet fjernes.

De over 1.000 skred-innsigelsene siden 2009 er funnet etter en NVE-opptelling der begrunnelsen for innsigelsene er gjennomgått manuelt. E24 har også bedt om, men foreløpig ikke mottatt tall for som viser hvordan utfallet av skred-innsigelsene er fordelt.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Gjerdrum
  2. NVE
  3. Skred
  4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Flere artikler

  1. Har utredet kvikkleire for 46 mill. på fem år

  2. Forsikringsselskap: Vi trenger en egen klimatilpasningsminister

  3. Bransjeorganisasjoner reagerer på regjeringens midler til flom- og skredsikring: – Svært alvorlig

  4. Nedstenginger koster Michelin-restaurant dyrt: – Det er en redsel for hver pressekonferanse

  5. Betalt innhold

    De flykter fra formuesskatten. Slik skal de bo i «Norges Monaco».