Streiket for første gang: – Ble kanskje vel ivrig

Der er 23 år siden forrige LO-streik. For mange betyr det at de streiket for første gang denne uken. Klubblederen på verftet er «mektig imponert» over streikeinnsatsen til de unge.

25.000 streiket for at de lavest lønnede skal få mer. Torsdag ettermiddag ga NHO etter og ga de lavtlønte et historisk løft.

Streiken var den første LO-streiken på 23 år. Mange hadde derfor sitt aller første møte med streik denne uken.

En av dem er Odd Magne Sjursen Skogland. E24 møter han fredag morgen utenfor Aibels verft i Haugesund.

Her er maskineriet i full gang igjen etter streiken. Selv om han er glad for å få fart på arbeidet igjen, kunne streiken gått vart lenger.

– Vi streiket for de som er mest vanskeligstilte og det gjør jeg gjerne, sier Sjursen Skogland.

– Jeg ble kanskje litt vel ivrig. Jeg kunne holdt på hele helgen og videre ut. Det hadde bare vært god lærdom for meg, sier han.

Lyn fra intet

At det ble forhandlingene mellom LO og NHO endte i streik kom som «lyn fra intet» på industrirørleggeren.

– Det ble ganske fort armer og bein. Alt av ressurser ble kalt inn, til og med meg, sier han.

Industrirørleggeren er nemlig vara til klubbstyret, noe som gjorde at han fikk ta del i organiseringen av streiken.

– Det var kjekt å bli dratt inn og lære masse, sier han og ramser opp:

Hvordan streiken systematiseres, kommunikasjon med ledelsen, fordeling av ansvar, hva som er greit og ikke greit.

– Det er veldig mye som må diskuteres og godkjennes av begge parter.

Sjursen Skogland opplevde at det var godt samhold og god spirit på arbeidsplassen.

Og på lik linje med LO, var han strålende fornøyd med resultatet.

Lønnsveksten endte på 5,2 prosent. Alle LO-medlemmer får 7,5 kroner mer i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner mer, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

– Det har kokt

Rune Eriksson er klubbleder ved verftet til Aibel i Haugesund. Han kaller gjengen som ikke har streiket før for «ungdommen».

Selv er han streikeveteran. Han har jobbet i Aibel i 32 år, og deltok i den forrige LO-streiken som foregikk for 23 år siden. Da handlet streiken om den femte ferieuken, som de til slutt fikk gjennomslag for.

– Det er ikke så mange som husker at de har vært i streik her, bortsett fra oss gamle, sier han.

Han er «mektig imponert» over de unge.

– Ungdommene har styrt og holdt på. Det har kokt. Mange av våre tillitsvalgte er unge og jeg er så imponert over dem, sier han.

– Bedre enn all verdens kurs

Samtidig som storstreiken foregikk i landets kriker og kroker, har LO rekruttert mange nye medlemmer.

Spesielt unge arbeidstagere har meldt seg inn, ifølge andre nestleder i LO, Steinar Krogstad.

Det er ofte de unge som ikke er organisert. I tillegg er en del av lavlønnsbransjene ungdomsbransjer, så det har effekt, mener Krogstad.

– De litt mer voksne rapporterer at de unge nå forstår at pengene ikke kommer av seg selv, at de må stå opp for det og kjempe for det.

– Streik gir bedre innsikt og forståelse enn all verdens kurs. Så det er effektivt. Vi burde hatt en streik hvert tiende eller femtende år slik at alle generasjoner får erfaring med det, sier han.

Eksakt antall nye medlemmer har han ikke tilgjengelig, men kan opplyse om at Fellesforbundet fikk 2000 nye medlemmer de første dagene i streiken.

Han tror en av grunnene til at flere nå tar skrittet og melder seg inn er at de ser at foreningene er villig til å sette ned foten. I tillegg hjelper det at streiken er synlig.

– Man ser streiken i bybildet, i media og på arbeidsplassene, sier han.

– Noen har kanskje vært avvisende til fagforeninger, men så går arbeidskompiser ut i streik og da skjønner de at de bør være organisert de også.

Også har det vært en «god streik», mener Krogstad. Den varte kort nok til at entusiasmen var på topp hele tiden, det var strålende vær og den gjaldt de lavtlønnede.

– Vi vet at dersom streiken varer over en uke og lenger, så begynner spørsmålene å komme.