Sur meieristrid: Q og Synnøve vil ikke ha skylden for oppsigelser i Tine

Flere jobber vil ryke i Tine. Konsernsjef Gunnar Hovlands uttalelser om årsaken får det til å renne over for konkurrentene, som går sammen om å heve stemmen.

Hovland varslet torsdag Tine-oppsigelser over hele landet, og at 30 arbeidsplasser i Ålesund må legges ned.

Årsaken er synkende melkeforbruk, økende import og konkurransen fra andre norske meierier, ifølge Tine-sjefen.

– Det blir en ond spiral som forverres av at konkurrentene våre mottar 200 millioner kroner i året i sentraliserende subsidier. Vi er der at vi må tilpasse oss denne virkeligheten, sa Hovland til NTB.

Det er særlig det siste som får styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene og administrerende direktør Trond Haug i Synnøve Finden til å koke.

– Vi reagerer kraftig på Hovlands utspill om at han skal effektivisere og kutte egne kostnader og legger skylden på de små, uavhengige aktørene.

– Det er fordi han faktisk vil fjerne det lille han har av norsk konkurranse, og er et spill for galleriet, sier Aasheim til E24 torsdag kveld.

Hovland tilbakeviser kritikken lengre ned i artikkelen.

– Kan bli borte fra markedet

De to konkurrentene viser til at Tine omsatte for 24,5 milliarder kroner i 2021, mens Q-meieriene omsatte for 2 milliarder og Synnøve Finden for 1,5 milliarder kroner.

– Vi er veldig, veldig små konkurrenter til Tine, og de eneste som er etablert siden monopolet ble avskaffet i 1996. Siden da er det vi som har vært på banen, og det er den lille konkurransen Hovland ønsker å fjerne, sier Trond Haug hos Synnøve Finden.

Torsdag kom Tine-sjefen med en bønn til politikerne om å fjerne tiltakene som ble innført for 20 år siden for å gi mindre meierier muligheten til å etablere seg. Hovland poengterte at støtten går til milliardvirksomheter som er godt etablert, med store meierier i tett befolkede strøk.

De konkurransefremmende tiltakene, som de kalles, består av rundt 200 millioner kroner fordelt på alle Tines konkurrenter, men hvor 30 prosent går direkte til bøndene, påpeker Synnøve Finden og Q.

– Hva skjer dersom disse tiltakene fjernes?

– Det som kommer til å skje er at vi får en helt annen konkurranse. Q og Synnøve Finden kommer i alle fall ikke til å være på samme nivå som i dag, og i verste fall bli helt borte fra markedet, sier Haug.

– Det som er helt sikkert er at det vil bli i en annen forfatning enn i dag, hvor innovasjonen og investeringene i Q og Synnøve Finden kommer til å gå dramatisk ned, sier han.

Ber Vestre se på helheten

Haug påpeker at det har vært stort fokus på konkurransesituasjonen blant dagligvarekjedene de siste årene.

– Tine var tidligere monopolisten, og er fortsatt superdominerende med 76 prosent markedsandel. Det er ingen dagligvareaktører som er i nærheten av de markedsandelene. Nå ønsker de å forsterke sin andel ytterligere ved å ta vekk de to små. Dette vil få store konsekvenser for utvalget i butikkene og nye produkter som vi kan innovere, sier Haug.

De to reagerer samtidig på Hovlands begrepsbruk.

– Hovland kaller det «sentraliserende subsidier», som er en fullstendig manipulasjon av sannheten. Det er Tine selv om sentraliserer, ved at de hvert år investerer 1,3 milliarder i gigantanlegg i Bergen, Oslo og Irland.

Nå håper Haug og Aasheim at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) undersøker konkurransesituasjonen i hele verdikjeden nøye.

– Den det går verst utover er forbrukeren, som vil miste valgfriheten og innovasjonskraften disse utfordrerne har, og dermed også mangfoldet i butikken, sier Aasheim om hva som vil skje dersom subsidiene fjernes.

Tine: – Ønsker ikke bli kvitt dem

Konsernsjef Gunnar Hovland i Tine kjenner seg ikke igjen i kritikken fra konkurrentene, og understreker også at han ikke har noe ønske om at de skal forsvinne.

– Vi har på ingen måte noe ønske om å bli kvitt dem. De er gode konkurrenter som har gjort en fin jobb. Det er ikke og har aldri vært vår strategi, sier Hovland.

Han forklarer utspillet om sentralisering med at det største anlegget konkurrentene sitter på, er Q-meierienes anlegg på Jæren.

– Eksempelvis er Q sitt største anlegg sentralt plassert i den mest melkerike landsdelen og tett på Norges tredje største byområde. At det er subsidier til et sånt anlegg når et anlegg i Tana med en liten brøkdel av volumet, og Finnmarks utfordringer, skal bidra med avgift på sin produksjon til disse subsidiene, er ikke mulig å forstå, sier Hovland.

– Q og Synnøve Finden svarer på det med at Tine har investert tungt i Bergen, Oslo og Irland. Hva tenker du om det?

– Ja, vi har investert i store anlegg vi og. Vi investerer for å drifte Tine mest mulig effektivt. Det er nå en gang slik at det bor mye folk i Bergen og Oslo, og derfor har vi anlegg der, men vi har ikke tilsvarende subsidier for å drifte anleggene våre.

Hovland mener tiltakene Tine-konkurrentene nyter godt av, nå har gått ut på dato.

– De konkurransefremmende tiltakene ble opprettet for 20 år siden. Den gangen var det en helt annen situasjon både for størrelsen deres og importen til Norge av meieriprodukter. Ser du på markedet for konsum har vi nå en markedsandel på Østlandet på rundt 60 prosent og de har 40. Da kan du ikke si at de er små lenger.

– På landsbasis har dere 74 prosent?

– Ja, det er helt riktig at vi helt klart er en dominerende aktør i Tana og Alta. Det er ingen som vil konkurrere med oss der. Både Q, Synnøve Finden og Tine kan kjøpe melken til eksakt samme betingelsene både i Tana og Rogaland.

– Poenget er at det brukes over 200 millioner i subsidier årlig for å flytte markandeler fra Tine. Det var helt riktig for 20 år siden for å få opp konkurransen. Etter 15-20 år er det like riktig å si at konkurrentene er såpass store og voksne at de må stå på egne bein.

Hovland understreker at han ikke skylder på Q eller Synnøve Finden for situasjonen Tine nå står i.

– De er blitt milliardselskaper som er innovative, dyktige og tilfører markedet mye. At de kjemper for å beholde 200 millioner i årlige subsidier er lett å forstå, men ikke mer riktig av den grunn.