PE-topp Anders Misund tar over mikrofond

Nordic Microfinance Initiative skifter navn til Abler Nordic, og setter inn EQT-topp Anders Misund som styreleder. Samtidig starter jakten på 1,4 milliarder i frisk kapital til et sjette fond som skal gi finansielle tjenester til verdens fattigste.

Nordensjef og partner i PE-fondet EQT tar over som styreleder i mikrofinansfondet Abler Nordic.
Publisert: Publisert:

Misund er i dag nordensjef og partner i oppkjøpsfondetoppkjøpsfondetPE-fond eller oppkjøpsfond kjøper selskaper for å bidra til omstrukturering og aktivt eierskap, før de selger selskapet videre. EQT, hvor han har vært siden 2007.

– I likhet med EQT søker Abler Nordic å skape verdier gjennom å være aktiv eier med en tydelig agenda, sier Misund.

– Håndverket i bunn er jo likt, og det er for eksempel likheter i fondsstrukturen, stort sett unoterte investeringer i selskaper med vekstpotensial, svarer Misund på spørsmål om likheten mellom PE-bransjen og Abler Nordic.

Les på E24+

– Jeg jakter alltid etter neste deal

Tredoblet investeringene på ti år

Abler Nordic, som altså inntil nylig het Nordic Microfinance Initiative, ble etablert i Norge i 2008 og er et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Fondene investerer i og bygger opp ulike institusjoner og tiltak, som mikrolån, for å tilby finansielle løsninger til fattige mennesker i utviklingsland i Afrika, sør i Asia og sørøst Asia.

Totalt har fondene 26 aktive investeringer, og har i løpet av de ti siste årene tredoblet investeringene, fra 800 millioner kroner til rundt 2,5 milliarder kroner. Totalt sett har Abler Nordic nå 3,4 milliarder kroner i forvaltning.

De som har investert er Norfund og IFU (Danmarks svar på Norfund), Ferd, KLP, DNB, TD Veen, Lauritzen Fonden samt noen mindre investorer.

Investorene sitter igjen med en avkastning på mellom tre og fem prosent årlig.

Les også

Johan H. Andresen mobiliserer nye investeringer i mikrolån: Partnerskap spytter inn 850 mill.

Abler Nordic består av fem fond, hvor fire av dem investerer i såkalt financial inclusion, som tilbyr at det investerer i løsninger som gir finansielle tjenester til fattige folk i utviklingsland.

Det siste fondet er et klimafond med et litt annen profil, som investerer blant annet i prosjekter som gir støtte til små bønder i Indonesia slik at de kan øke avlingene sine uten at det går ut over regnskogen.

– Jeg har stor tro på at Abler Nordics modell med offentlig-privat samarbeid og aktivt eierskap. Etter 15 år har vi opparbeidet vesentlig erfaring og nettverk, og er rigget for videre vekst, sier Misund.

Ifølge tall fra Abler og Verdensbanken, er det fortsatt 1,4 milliarder voksne mennesker globalt som mangler tilgang til grunnleggende finansielle tjenester.

Abler Nordic skal nå sette opp et sjette fond, og er så vidt i gang med å hente inn midler til dette. Planen er å hente inn rundt 140 millioner dollar, tilsvarende omtrent 1,4 milliarder kroner.

– Vi håper alle nåværende og noen nye investorer blir med. En vellykket kapitalinnhenting vil muliggjøre investeringer i nye selskaper og gjennom dette bidra til at enda flere lavinntektshusholdninger får tilgang til finansielle tjenester.

Merker klimaendringene mest

Navnebyttet henger også sammen med at Abler satser bredere rundt finansiell støtte til fattige mennesker. I tillegg til å tilby mikrolån, investeres det også i initiativ og selskaper som driver ulike finansielle tjenester, som forsikringer, spareløsninger og husfinansiering for verdens fattigste.

Og behovet er stort, ifølge Misund som peker på at coronapandemien bidro til at den flerårige trenden med nedgang i global fattigdom snudde.

– Vi vet også at det er denne gruppen som merker klimaendringene mest. Behovet for investorer som Abler Nordic er derfor i hvert ikke mindre enn tidligere.

Fremover vil Abler rette oppmerksomheten mot innovative løsninger med effektiv teknologibruk, småskala landbruk og klima.

Et eksempel er Ablers eierandel på 40 prosent av selskapet Juhudi Kilimo.

– Gjennom bruk av ny teknologi er selskapet i stand til å tilby skreddersydde lån til småskala bønder på en måte som ikke innebærer utveksling av kontanter. Kontantløse tjenester øker sikkerheten og reduserer kostnadene, sier Misund.

Et annet eksempel er en investering i det indiske selskapet Sitara som tilbyr huslån til kvinner som arbeider i det de kaller uformell sektor.

– De feste av disse bruker hjemmene sine som arbeidsplass. Lånene brukes ofte til å utbedre eksisterende boliger. Bedre isolerte hus gjør det mulig for disse kvinnene å opprettholder produktiviteten, og dermed inntekten, gjennom perioder med ekstremvarme, sier Misund.

Les også

Regjeringen investerer 90 millioner i klima-mikrolån i Indonesia

Les på E24+

PE-toppenes inntektsfest: 101 personer tjente mer enn tre millioner

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om