Det males et unyansert bilde av norsk folkefinansiering
Medias fortelling om folkefinansiering den siste tiden etterlater et inntrykk av høyere risiko enn det som er fakta. Om du ser på resultatene som er oppnådd, står folkefinansiering seg godt mot de fleste andre finansieringsformer. Som med alle investeringer er det alltid en risiko.
- Sebastian HarungCEO og grunnlegger av Kameo
- Geir Atle BoreCEO og grunnlegger av Fundingpartner
De siste ukene har vi vært vitne til flere store avsløringer på E24. At aktørene i bransjen gås i sømmene, og søkelyset settes på regulatoriske forhold er viktig og bra.
Samtidig synes vi det er synd at enkeltsaker som går i tap slås stort opp og setter hele bransjens omdømme på spill, mens det store bildet med en overveldende majoritet av vellykkede prosjekter som gir attraktiv avkastning utelates. Når det skrives om aksjer og fond får pipa en annen lyd. Da kan du lese om ukens vinnere, aksjene du bør kjøpe nå og kjendiser som henter hjem store gevinster. På forsiden av VG denne kan du lese om aksjer som «kan vokse 25 prosent». Men hvor ble det av risikoen, og besteforeldre som har tapt penger på enkeltaksjer? Og hvor ble det av folkefinansieringsprosjektene som «kan vokse 15 prosent»?
Ved å sammenligne avkastningen på investeringer i aksjer, fond, obligasjoner, kryptovaluta og bankinnskudd finner du fort ut at folkefinansiering kanskje ikke er så dumt likevel, og at ingenting er risikofritt.
Tallenes klare tale
I 2022 leverte plattformene Kameo og FundingPartner, som formidler lån til små og mellomstore selskaper primært innenfor eiendomssektoren, mellom åtte og ni prosent avkastning, justert for forventet tap og hensyntatt lån som enten er innfridd eller misligholdt. Totalt i Skandinavia ble det betalt nesten 180 millioner kroner i renter. Kun tre lån av flere hundre ble misligholdt. Andelen
refinansieringer var godt under 20 prosent, som var lavere enn andelen refinansieringer i obligasjonsmarkedet. Hvordan gikk det så med andre investeringsformer?
Kommentar: Et skrikende behov for lovbeskyttelse
La oss starte med å sammenligne med bankinnskudd. Satt i et større perspektiv var prisstigningen her til lands i 2022 på 5,8 prosent. I samme periode økte innskuddsrentene til husholdninger med kun 1,16 prosent til 1,51 prosent ved utgangen av året. Med såpass lave renter er realavkastningen din negativ. Du er garantert å tape penger hvert år, men tapene er begrensede.
Om vi ser på aksjer var Oslo Børs ned med 1 prosent i fjor, mens Stockholm-børsen var ned mer enn 20 prosent. Den nordiske indeksen for eiendomsaksjer var ned 41 prosent. Norske høyrenteobligasjoner var opp 5 prosent, mens det nordiske høyrente-markedet var opp med kun 1 prosent. Eiendomsobligasjoner, som kanskje er mest sammenlignbart med folkefinansiering, var ned 6 prosent. De fleste norske obligasjonsfond med fokus på lavere risiko enn høyrente («investment grade») hadde negativ avkastning i 2022. I november 2022 kunne vi lese i E24 at Bitcoin var «billigere» enn det hadde vært på flere år, etter et kursfall på 66 prosent gjennom året.
Ufortjent dårlig rykte
Folkefinansiering har det til felles med aksjer, fond og valuta at investorene tar litt mer risiko for avkastningens skyld, og at ingen kan gardere seg mot tap. Det er helt klart aktørenes ansvar å informere tydelig om risikoen, slik at forbrukere og profesjonelle investorer kan ta valg på korrekt grunnlag. Vi har derfor gjennom flere år vært pådrivere for innføring av et strengere regelverk i Norge, som stiller plattformer mer til ansvar og stiller krav til investorbeskyttelse. At media retter søkelys mot ting som ikke fungerer er bra. Samtidig må man passe på å ikke la seg rive med, og tilstrebe en nyansert og balansert dekning som tar hensyn til fakta.
Hvem vil sist inn i denne lånekøen?
Folkefinansiering bør ha et risiko- og avkastningsnivå som ligger mellom bankinnskudd og aksjemarkedet. Dette gir småsparere en ny investeringsmulighet som tidligere har vært forbeholdt de rikeste få. Hittil har avkastningen vært høyere – på nivå med den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet.
Schibsted eier 10 prosent av FundingPartner. E24 er et heleid datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte journalister i E24 eier aksjer i Schibsted gjennom konsernets aksjespareprogram.