Det norske mirakelet

Hva har fått mengder av parisere og tilreisende til stille seg opp utenfor et kunstmuseum?

I Paris skjer det nå noe ganske enestående. Utenfor kunstmuseet Musée d’Orsay står folk i lange køer av den typen som man heller forbinder med Champions League-kamper og arenakonserter enn med utstillinger. Museet melder om rekordstore besøkstall: 200.000 i løpet av den første måneden. Hva har fått mengder av parisere og tilreisende til stille seg opp utenfor et kunstmuseum? Edvard Munch.

Suksessutstillingen Edvard Munch. A Poem of Life, Love and Death i Paris baserer seg på et omfattende samarbeid med Munchmuseet i Oslo - MUNCH. KODE kunstmuseer og komponisthjem i Bergen og Nasjonalmuseet har også lånt ut sentrale malerier til utstillingen. Tidligere i år ble Munch-verk fra KODE vist på anerkjente Courtauld Gallery i London til entusiastiske anmeldelser i de britiske avisene.

At Munch, som ble født 12. desember i 1863, er en kunstner i verdensklasse vet vi godt, men vi undervurderer stadig hvor kjent Munch faktisk er i utlandet. Kommer du på andre kunstverk enn Skrik som har en egen emoji? Munch malte, med hans egne ord, «mennesker som puster og føler, lider og elsker». Hans mest ikoniske malerier har en kraft som treffer publikum like sterkt i dag, et drøyt århundre etter at de ble malt.

Selv om Munch er i en særklasse, kan oppmerksomheten vi nå ser i Paris tjene som eksempel og forbilde for det internasjonale potensialet som ligger i norsk kultur. Og det er faktisk allerede stor interesse for Norge som kulturdestinasjon og som kultureksportør. Vi i Nasjonalmuseet merket dette tydelig da museet åpnet i juni i år. Interessen for å skrive om Norge som kulturdestinasjon er enorm. Nye kulturbygg som MUNCH, Deichman Bjørvika og Nasjonalmuseet har definitivt spilt en rolle. Men også suksessen til filmer som Joachim Triers «Verdens verste menneske», forfattere som Karl Ove Knausgård, og musikere som Aurora og Girl in red har bidratt til å gjøre at folk i andre deler av verden i stadig større grad forbinder Norge med mer enn vakre fjorder og fjell. 

Norge gjør seg gjeldende på mange kulturarenaer. Vi kan bruke Paris som eksempel. Akkurat nå arbeider den norske koreografen Alan Lucien Øyen med en oppsetning for Parisoperaen, en av verdens aller mest prestisjefylte scener. Arne Lygres «Tid for glede» har vært vist på Odéon-Théâtres hovedscene i høst. Nasjonalballetten har danset Ibsen-forestillinger på Musée d’Orsay. KODE og Nasjonalmuseet jobber med å lansere kunstneren Harriet Backer for et internasjonalt publikum gjennom en utstilling som skal vises på museet der Munchs malerier nå trekker store folkemengder. Neste år vier Musée d’Art Moderne de Paris en stor utstilling til en av Norges fremste modernistiske malere, Anna-Eva Bergman.

Utenriksdepartementet jobber målrettet for å fremme norsk kultur i utlandet, og Visit Norway har kulturturisme som et satsningsområde med stort potensial. Norske museer jobber langsiktig med å bygge internasjonale nettverk, blant annet gjennom med utlån og innlån av kunstverk. Vi merker at renommerte, store kunstinstitusjoner og samlere i utlandet behandler oss med en helt annen interesse og anerkjennelse enn tidligere. Norske museer har havnet i en ny liga.

Det er gøy med internasjonal entusiasme for Norge, men hvorfor er det viktig å fremme norsk kultur internasjonalt? Først og fremst har vi kunst – både av historiske og nålevende kunstnere – av utrolig høy kvalitet som fortjener et enda større publikum. Og større publikum betyr bedre næringsgrunnlag. Vekstpotensialet for norsk kultureksport er stort – tenk bare på den internasjonale suksessen til dataspillselskapet Funcom eller forfatteren Jo Nesbø. Kunstnere som har et begrenset publikum i Norge – enten det gjelder Black Metal-band eller samtidskunstnere – kan nå viktige markeder internasjonalt.

Men interessen for norsk kultur har også næringseffekter for andre enn kultursektoren. Undersøkelser gjort av Visit Norway viser at 8 av 10 potensielle turister i de europeiske hovedmarkedene sier at de ønsker å reise for å oppleve storbyer og kultur. Kulturturister har generelt høyt forbruk og reiser oftere utenom høysesongen.

I forbindelse med åpningen av Munch-utstillingen i Paris stilte det franske tidsskriftet Quotidien de l’Art spørsmål om man var vitne til et «norsk mirakel», der Norge i løpet av det siste tiåret virkelig har etablert seg som en kunstnasjon. Det er ingen tvil om at Norge har fått en helt ny posisjon i den internasjonale kunst- og kulturverdenen. Man kan kalle det et mirakel, eller man kan se på det som resultatet av å bygge opp under et mangfoldig og levende kulturliv, og å ha en målrettet og langsiktig satsing på å styrke norsk kultur også internasjonalt.