Vil ha flere ut i boligmarkedet

Høyre lanserer tre grep for å bedre situasjonen til unge og førstegangskjøpere. Også Ap ser positivt på forslagene.

Høyres boligpolitiske talsperson på stortinget, Mudassar Kapur.
Publisert: Publisert:

– Det er ingen tvil om at vi har en sterk tradisjon for å eie vår egen bolig i Norge, og vi ser at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene, og derfor ser vi behov for nye grep, sier Høyres boligpolitiske talsperson på stortinget, Mudassar Kapur.

Høyres landsmøte holdes i helgen, og Kapur skal kjempe for å få frem forslaget om en boligrekonstruksjon.

– Vi vet at flere unge melder tilbake at de har muligheten til å betale ned et lån, men at de står uten «foreldrebanken» og egenkapital. Derfor ønsker vi å fremme flere forslag som gjør at færre faller utenfor dagens boligpolitikk, sier Kapur til E24.

Høyre, som satt i regjering fra 2013 til 2021, kommer nå med disse nye forslagene:

  • Teste ut pilotprosjekter for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet, gjennom et alternativt startlån: matching av oppspart egenkapital, også kalt en «spareforsterkningsordning».
  • Utrede hvordan dokumentavgiften kan innrettes for å få flere inn på boligmarkedet, herunder en differensiering mellom førstegangskjøpere og det øvrige markedet.
  • Gjøre utlånsforskriften mer fleksibel for førstegangskjøpere og de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.
Les også

Oslo-tall vekker oppsikt: Foreldre hjelper halvparten inn på boligmarkedet

Det skal lønne seg å spare

Et av forslagene går ut på å teste ut et pilotprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet.

Dette ønsker de skal skje gjennom et alternativt startlån, en såkalt «spareforsterkningsordning».

– Mange som vil inn på boligmarkedet har evnen til å betale ned et lån, men ikke egenkapitalen. Derfor ønsker vi et pilotprosjekt i kommunene hvor potensielle kjøpere fra særlig lavinntektsgrupper som har vist evnen til å spare over flere år, får et eget lån til dette, sier Kapur. Og viser til eksempelet:

– Dersom de som har spart 150.000 over flere år, kunne fått «matchet» sparebeløpet med et lån på 150.000, vil de få en egenkapital på 300.000.

Justere dokumentavgiften

I dag ligger dokumentavgiften på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi på tinglysningstidspunktet, som utgjør 11 milliarder kroner av statsbudsjettet.

Dette gjør det vanskelig å fjerne hele dokumentavgiften, som det lenge har vært en diskusjon om.

Høyres kommunalpolitikere på Stortinget ønsker å finne ut hvordan dokumentavgiften kan justeres for førstegangskjøpere.

– Vi er nødt til å se på målrettede løsninger for unge, ved å se på når, og hvordan den kan betales av førstegangskjøpere. Man kan blant annet se på om en betaling fordelt over flere år kan være en løsning, sier han.

Mer fleksibilitet for førstegangskjøpere

Det siste forslaget til høyrepolitikerne er å gjøre utlånsforskriften mer fleksibel for førstegangskjøpere, og for de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.

– Jeg mener at førstegangskjøpere som har evnen til å betale ned lånet burde bankene utvise større skjønn til, sier Kapur.

I dag har bankene muligheten til å utvise skjønn i åtte prosent av andelen lån de gir i Oslo, og ti prosent i resten av landet.

Kapur mener det her er rom for endringer, hvor bankene i større grad kan gjøre egne vurderinger.

– Ved å gi større fleksibilitet for de som viser betalingsevne, utenom foreldrebanken kan vi hjelpe denne gruppen som faller mellom to stoler, sier Kapur og legger til:

– Vi er nødt til å gjøre noe mer med boligpolitikken. En ting er å bygge flere boliger, en annen er å hjelpe flere inn i dem.

Må se på andre former

Norges Eiendomsmeglerforbund synes det er gledelig at Høyre vil finne løsninger for disse gruppene, og er positive til grep som kan redusere kostnadene for førstegangskjøpere.

– NEF er opptatt av at løsningene må stimulere til en bærekraftig utvikling i boligmarkedet, hvor alle som får finansiering til boligkjøp skal være i stand til å betjene gjelden, sier administrerende direktør i NEF, Carl Geving.

Likevel sier Geving til E24 at det ikke er nok å se på finansieringsformer, men at man også må tenke nytt om boligbygging.

– I dag er enhetsprisene for boliger i Oslo veldig høye pga. høye kvadratmeterpriser. Skal vi klare å senke enhetsprisene ned til et overkommelig nivå for lavinntektsgrupper, må vi tenke nytt om arealutnyttelse og boformer, sier Geving til E24. Og legger til:

– Mindre boarealer, gjerne i kombinasjon med større fellesarealer, er nødvendig dersom man skal kunne levere leiligheter til en pris ned mot 2–3 millioner kroner i Oslo.

– På høy tid

Arbeiderpartiets boliggruppe på stortinget ser også positivt på forslagene. Deres boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, sier til E24 at det er på høy tid at Høyre nå tenker nytt om boligpolitikken og ser at ulikheten i boligmarkedet ikke kan fortsette.

– For regjeringen er boligpolitikk en av de viktigste sakene vi skal lage ny politikk for. Vi kan ikke akseptere ulikheten vi nå ser i hvem som har råd til å kjøpe seg inn i boligmarkedet, samt. hvordan verdiveksten skaper så stor ulikhet i Norge, sier Staalesen. Og legger til:

– Vi har allerede styrket Husbankens arbeid med startlån til flere, økt bostøtte og stryket innsatsen i levekårsutsatte områder, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no