Ferd med på innovativt Jordan-prosjekt: – Skyhøy risiko

Men den finansielle avkastningen er ikke det viktigste, sier Ferd-eier Johan H. Andresen. Selskapet går nå sammen med Ikea Foundation og Norad om en helt ny modell for finansiering av bistand.

– Jeg sa ja med en gang jeg hørte om det, sier Ferd-eier Johan H. Andresen.

Han har nylig inngått en avtale med blant andre Ikea Foundation og den statlige bistandsetaten Norad. Sammen skal de finansiere aktiviteter som skal skape bedrifter og arbeidsplasser for flyktninger og lokalsamfunn i Jordan.

Prosjektrammen er på 9,9 millioner dollar over fire år. Det tilsvarer omtrent 83 millioner kroner.

Måten prosjektet finansieres på har aldri før vært tatt i bruk i norsk bistandsarbeid. I korte trekk går det ut på at privat kapital hentes inn i forkant og at avkastningen investorene får, bestemmes av hvor godt prosjektet lykkes med å oppnå visse sosiale resultater.

Kriteriene handler blant annet om hvor mange nye bedrifter som blir etablert og hvor mange personer som får økte inntekter over tid.

– De som går inn i forkant tar en risiko, mens vi betaler for resultatene i etterkant, forklarer Ikea Foundations norske sjef Per Heggenes.

– Modellen gir en dynamikk der vi håper to ting vil skje: At vi kan frigjøre mer privat kapital til bistand og at vi samtidig skaper et incitament som vil gi bedre resultater.

Behov for mer privat kapital

Mens Johan H. Andresen var uforbeholdent positiv fra starten av, har det vært en lengre prosess for Norads del.

– Vi bruker skattepenger og må være nøye, så vi kunne ikke si ja på stedet på samme måte, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.

At denne måten å finansiere bistand på tas i bruk av Norad for første gang nå, handler om etatens ønske om å ta i bruk mer innovative løsninger i bistandsarbeidet, forklarer han.

Blir prosjektet en suksess, håper Solhjell at det vil føre til flere og større lignende prosjekter.

– Skal vi nå de fastsatte utviklings- og bærekraftsmålene, er det et behov for å utløse langt større private investeringer. Derfor er innovasjon som dette en sentral del av Norads nye strategi.

Kan tape 20 prosent

Jordan er sterkt preget av Midtøstens konflikter og uroligheter, med omtrent 660.000 syriske flyktninger i landet.

Å stimulere til næringsutvikling og skape arbeidsplasser er avgjørende for å hjelpe landets innbyggere videre. Og det på en måte som gjør at de klarer seg selv, at de ikke er avhengig av årlige bistandsmidler. Problemet er at slike jobbskapingsprogrammer i sårbare regioner ofte har for høy risiko for private investorer, ifølge Solhjell.

Å få med en bistandsaktør som Norad gjorde at Ferd kunne tenke helt annerledes om saken, forteller Johan H. Andresen.

Betingelsene i prosjektet gjør at Ferd som investor vil tape opp mot 20 prosent av det investerte beløpet dersom man ikke oppnår gode nok resultater.

– I forhold til potensiell avkastning, er den rent finansielle risikoen skyhøy. Vi har vanligvis en avkastningsforventning på 10 prosent. Og når man gjør noe som aldri har vært gjort før, er den vanligvis på 20 prosent. Her er den i beste fall 5 prosent.

Sosial avkastning

Men i dette prosjektet går alle inn vel vitende om at det ikke handler om avkastningen i dollar eller kroner, påpeker Ferd-eieren.

– Dette handler vel så mye om sosial avkastning. Vi er nødt til å nå disse menneskene. Og jeg har klokkertro på at om man gir folk mulighet til å forandre sin egen fremtid, så vil de ta den.

I første omgang stiller Ferd kun med to millioner dollar. Det resterende kommer fra DFC, den amerikanske ekvivalenten til Norfund.

– Til å ha jobbet med dette i to og et halvt år, er jo egentlig to millioner dollar altfor lite. Så vi håper det blir nye runder og muligheter for skalering.

En av ti er flyktninger

Siden 2017 har Jordans økonomi gradvis forverret seg, og i forkant av coronapandemien var arbeidsledigheten nær 19 prosent, ifølge Verdensbanken.

Jordan er sammen med Libanon det landet med høyest andel flyktninger i forhold til lokalbefolkning (9 prosent). De aller fleste lever under fattigdomsgrensen.

Samtidig har E24 og Aftenposten nylig vært med på å avsløre at kongen av Jordan, Abdullah II, har brukt skatteparadiser til å skjule luksuseiendommer verden rundt til en verdi av flere hundre millioner dollar.

– Er Jordan et risikofylt land å gjøre investeringer i som følge av korrupsjon og manglende åpenhet?

– Hvis prosjektet hadde omfattet myndighetene i Jordan, så hadde det vært et godt spørsmål. Men her gjøres arbeidet på bakken gjennom en sivil samfunnsaktør, så da mener jeg det ser helt annerledes ut, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.