– Får en følelse av ikke å ha noen verdi for samfunnet

Hver andre arbeidssøker har vært hos Nav i over et år. For Janne Hansen (48) ble savnet etter arbeid så stort at hun spurte om å få jobbe gratis.

  • Hans M. Jordheim
  • Fredrik Solstad (foto)
Publisert:

– Jeg gikk på julebord med kollegene mine, men det skulle jeg aldri gjort. Det gjorde bare savnet større.

Danske Janne Hansen har ikke jobbet i taxfreebutikken på Gardermoen siden hun ble permittert i mars 2020.

Nå går hun for det meste hjemme.

– Denne uken har jeg grått nesten hver dag. Følelsen av ikke å høre hjemme noe sted, er ikke god, sier hun.

E24 besøker henne i hjemmet på Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune uken før jul. Her er treet pyntet og nissene funnet frem.

Selve julen feires med svigers i Danmark. Mens barna ventet spent på om de ville få harde eller myke pakker, hadde Janne Hansen ett enkelt, men samtidig komplisert juleønske: En jobb.

48-åringen har det siste året sendt mange titall søknader til det hun omtaler som alle mulige slags jobber. De fleste har aldri gitt noen respons.

– Man får en følelse av ikke å ha noen verdi for samfunnet, sier hun.

– Slik sitter jeg gjerne og se på TV. Jeg har blitt godt oppdatert på nyhetene den siste tiden, sier Janne Hansen.

Ba om å få jobbe gratis

Som alle andre, trodde Janne Hansen i mars 2020 at hun ville være tilbake i arbeid for fullt etter noen måneder. Men pandemien varte og rakk, og ledigheten likeså.

– Jeg ble etter kort tid deppa av isolasjonen, så jeg tok kontakt med en bekjent som drev en matbutikk. Jeg kunne godt jobbe gratis en dag, jeg måtte bare komme meg ut.

Hun fikk jobb som ringevikar, men på nyåret ble butikken lagt ned. Deretter fulgte noen måneder med fulltidsjobb i en annen butikk.

Den siste tiden har Janne Hansen kun hatt en stilling som ringevikar på Europris, en time hjemmefra.

– Den gir meg som regel et par vakter i uka. Men jeg er desperat etter noe mer.

Halvparten har vært hos Nav i over et år

Janne Hansen er langt fra alene om å være langvarig rammet av coronakrisen.

Av alle de som ble permittert i første runde av pandemien, har omtrent 11.500 personer vært arbeidssøkere sammenhengende siden, viser tall som E24 har fått fra Nav.

Å være arbeidssøker betyr at man er registrert hos Nav som enten helt ledig, delvis ledig, eller på tiltak.

Ved utgangen av november var det registrert om lag 114.500 arbeidssøkere hos Nav.

56.300 av dem har vært registrert i over et år. Det tilsvarer 49 prosent av totalen.

– Som andel av arbeidssøkere er dette klart høyest på 2000-tallet, opplyser Nav-sjef Hans Christian Holte.

Nest høyeste måned før pandemien var i kjølvannet av IT-boblen på 2000-tallet, da andelen som hadde vært arbeidssøkere i et år eller mer, var på 39 prosent.

I etterkant av finanskrisen i 2008 nådde andelen en topp på 33 prosent, mens oljekrisen fra 2014 medførte en andel på 35 prosent. Begge toppene kom om lag tre år etter krisene.

– På generell basis kan man si at andelen langtidsarbeidssøkere ofte når toppen noen år etter en krise, når arbeidsmarkedet er i bedring. Da er inngangen av nye arbeidssøkere lav, og en større andel av de med kortere varighet har kommet tilbake i arbeid, sier Holte.

Han forteller at Nav forventer at andelen vil falle fremover, ettersom nye permitteringer medfører ferske arbeidssøkere.

– Gjør bare det samme fra dag til dag

Personer med bakgrunn fra reiseliv og transport, serviceyrker, samt butikk- og salgsarbeid er overrepresentert blant langtidsarbeidssøkere.

Hotellbransjen er blant de hardest rammede av coronakrisen. Nordens største hotellkjede Scandic har eksempelvis nedbemannet med totalt 1000 årsverk gjennom to runder.

Silje Skotnes, som har jobbet som frokostservitør på Scandic-hotellet i Bergen i 20 år, var blant dem som mistet jobben i år.

Med unntak av en kort periode i sommer, har hun ikke vært i arbeid siden mars i fjor.

– I starten var det greit, siden jeg gikk høygravid, men nå er jeg drittlei. Jeg gjør bare det samme fra dag til dag – det er barnepass, klesvask, rydding og så videre. Jeg er ikke vant til å gå hjemme som husmor på heltid.

– Jeg savner det sosiale ved jobb, det å ha noen å snakke med, sier Silje Skotnes.

39-åringen forteller at hun opplever «downperioder», der livet bare føles «bånn i bøtta».

– Man har liksom ingenting å se frem til. På ett tidspunkt vurderte jeg å male hele husveggen lilla bare for å ha noe å gjøre.

Slet med regninger

Når man blir permittert, betaler Nav ut i overkant av 60 prosent av lønnen man har.

For Silje Skotnes ble det et vanskelig kutt.

– Økonomien har ikke vært så veldig god. Jeg har vært på etterskudd med regningene og fått inkassokrav, sier hun.

I oppsigelsesperioden fikk hun imidlertid full lønn igjen, og privatøkonomien fikk hentet seg inn. Men nå har hun fått siste utbetaling fra Scandic. Mandag før jul begynte hun på jobbsøkerkurs hos Nav.

– Heldigvis er mannen min i full jobb, så vi skal nok klare å få det til å gå rundt. Men når man får 7000 kroner fra Nav og 6000 av dem går til barnehage, så er det ikke mye igjen.

Etter 20 år i Scandic, var det over for Silje Skotnes i år.

Silje Skotnes sier hun har sendt ut rundt 20 jobbsøknader, men ikke hørt tilbake fra noen.

– Jeg har søkt på alt, fra vaskehjelp til servitør. Helst vil jeg jobbe med det jeg er utdannet i, innen servicebransjen, men akkurat nå tar jeg hvilken som helst jobb.

Høyere terskel etter lang tids ledighet

De mange langtidsledige er noe som bekymrer Nav-direktør Hans Christian Holte.

– Vi vet at de langtidsledige har en høyere terskel for å komme seg tilbake i arbeidslivet. Det kan dreie seg om at de oppfattes som mindre attraktive enn de som har nylig arbeidserfaring, og så blir de kanskje mindre og mindre aktive i søkeprosessen selv, sier han.

Før omikron ble et ord folk bruker i dagligtalen, skulle den utvidede permitteringsordningen utgå ved nyttår. Nå er den igjen forlenget, i første omgang med én måned.

Den dagen ordningen pakkes ned, vil trolig en del personer gå over til å bli ordinære ledige, tror Nav. Den store forskjellen på det og å være permittert er at man ikke lenger har noe bånd til arbeidsgiver. Stillingen man hadde i bakhånd, vil være borte.

Nav-direktør Hans Christian Holte forteller at innvandrere fra land utenfor Europa, samt lavt utdannede, er overrepresentert blant de langtidsledige.

– Derfor bør man søke en åpen og ærlig dialog med arbeidsgiver om hvor sannsynlig det er at behovet er der på andre siden av pandemien. Og på bakgrunn av det justere hvor aktivt man søker andre steder, sier Holte.

Nav-direktøren påpeker at det faktisk er rekordhøy etterspørsel på arbeidsmarkedet.

– Selv om det føles tungt, er budskapet at det er mange ledige stillinger nå. Mitt råd til arbeidssøkere er at man er åpen for å se utenfor der man tradisjonelt har jobbet, både bransjemessig og geografisk. Og så vurdere å benytte den ledige tiden man nå har til kompetansepåfyll.

Kan gjøre arbeidsgivere skeptisk

Forskningen etterlater ingen tvil om at langvarig ledighet er negativt, både for samfunnet og for den enkelte, påpeker Anna Sandvig Brander i Norges Banks avdeling for pengepolitikk.

I en bloggpost viser hun til forskning som viser at varig ledighet kan føre til at kompetanse svekkes, noe som igjen kan gjøre arbeidsgivere skeptisk til å ansette dem.

«Samlet kan dette bidra til at muligheten for at den ledige kommer tilbake i jobb avtar med tiden. Samtidig øker sannsynligheten for å falle ut av arbeidsstyrken. Det er kostbart både for den enkelte og for samfunnet», oppsummerer hun.

Men det er ikke gitt at dette vil gjøre seg gjeldende nå, påpeker Sandvig Brander. For dagens «coronaledige» er ikke trukket ut av arbeidsmarkedet på samme måte som ved ordinær bemanning.

Frykter 15.000 aldri kommer tilbake

Like fullt er det en fare for at mange av dagens arbeidssøkere aldri vil komme tilbake i arbeid, ifølge seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Han har trukket paralleller mellom nedstengningen av samfunnet med at en stor bedrift går konkurs.

– Tidligere studier av slike konkurser tilsier at omtrent 10 prosent av alle arbeidstagere ikke kommer tilbake i jobb. Veldig mange endte på uføretrygd, eller bare trakk seg tilbake fra yrkeslivet.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

I mars var ledighetstallet rundt 150.000. Da uttalte Markussen at 15.000 coronaledige kanskje aldri vil komme i jobb igjen.

– Jeg har ikke noe bedre estimat nå, men dette er bare en gjetning, sier han.

Markussen mener at det er de langtidsledige som bør være vår største bekymring rundt pandemien, i tillegg til dem som var ledige allerede før krisen.

– For det første er det dyrt for samfunnet. Nav beregnet akkurat at 22 måneder med pandemi har kostet oss 67 milliarder kroner i ekstra utbetalinger. I tillegg kommer fremtidige utgifter ved at noen faller ut av arbeidslivet for godt. Det setter jo alle andre coronakostnader helt i skyggen.

Langvarig ledighet utgjør også en stor belastning på den enkeltes psykiske helse, sier Markussen.

– Faglitteraturen påpeker hvordan det er lett å bli nedfor av å gå ledig lenge. Man kan fort miste motet og utvikle depresjoner og andre ting.

Trener opptil seks dager i uken

Janne Hansen på Bjørkelangen kjenner seg igjen i dette.

– Det er svært deprimerende ikke å få noen jobb, sier hun.

For å holde humøret oppe benytter hun mosjon.

Lenge gikk hun en tur på seks kilometer hver morgen før frokost. Det gjør hun ikke nå som kulden har slått inn, men hun trener mye styrke.

– Det var rart å trene hjemme da treningssentrene ble stengt, men heldigvis fikk vi tak i et sett med manualer før alt ble utsolgt, sier Janne Hansen.

– Jeg har lenge drevet med styrketrening, men enda oftere nå. Gjerne fire til seks ganger i uken. Øktene varer minst halvannen time, og nå hender det også at jeg strekker dem til tre timer.

Janne Hansen forteller at treningen er helt essensiell for hennes psykiske helse.

– For meg er det alfa og omega. Det er en fin måte å få utløp for frustrasjon på, sier hun.

Permittert frem til mai

På ett tidspunkt tror 48-åringen at hun vil kunne returnere til flyplassen.

Da usikkerheten herjet som mest, tok hun ulønnet permisjon frem til mai neste år. Hun fryktet at dersom hun ikke gjorde det, kunne det være hun ville bli sagt opp.

Hvordan verden ser ut til våren, er fremdeles usikkert. Men når Travel Retail Norway en gang i fremtiden skal ansette folk igjen, vil Janne Hansen kunne skilte med fem års erfaring.

– Jeg ser virkelig frem til å komme tilbake i full jobb, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Permittering
  3. Nav

Flere artikler

  1. Nav-sjefen: – Krisen er over

  2. Nav-sjefen venter flere permitterte: – Alvorlig for enkelte bransjer

  3. Nav: Ledigheten falt til 4 prosent i november

  4. Scandic sender permitteringsvarsel til over 500 ansatte

  5. Betalt innhold

    Lena tok grep da moren (59) ikke fikk jobb