Lederlønningene

Regjeringen skjerper krav om lederlønn i statseide selskaper

Næringsdepartementet endrer nå retningslinjene for hvordan statlige selskaper må informere om lederlønn og bonusordninger, og tydeliggjør statens forventning om at styrene viser «moderasjon».

STRAMMER INN: - Vi ønsker ikke høyere lederlønninger enn det er behov for, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Foto: Terje Bringedal
  • Karl Wig
Publisert:

Det opplyser næringsminister Iselin Nybø (V) til E24.

– Vi ønsker lederlønninger som er konkurransedyktige, men ikke høyere enn nødvendig, sier hun.

I tillegg gjør regjeringen en endring som medfører at regler for lederlønn i allmennaksjeloven – som fra tidligere kun omfattet børsnoterte selskaper – nå skal gjelde «de aller fleste» statseide selskaper.

Staten har gjennom Nybøs departement direkte eierskap i over 70 selskaper, og satt ved inngangen til fjoråret på aksjer verdt 817 milliarder kroner.

Departementet sier de nye retningslinjene skal sikre staten «mer makt og reell innflytelse» over lederlønnspolitikken i disse selskapene.

Les også

I disse sakene var Oljefondet uenig: Markerte motstand mot lederlønn i gigantselskaper

– Vil ikke peke ut personer

Nybø sier det derfor er sentralt for staten som eier å bli bedre informert av styrene:

– Selve lønnen er jo tydelig for alle, men hvordan har selskapet kommet frem til den? Hva ligger bak det? Hva utløser bonus utover fastlønn, og hva er rammen for denne? Og hva er den langsiktige strategien til selskapene knyttet til lønnsutvikling? illustrerer hun.

– Det har vært oppmerksomhet og dels kritikk mot lederlønningene i statseide selskaper, deriblant tosifret millionlønn til Equinor-sjefen: Er lønnsnivået i noen av disse selskapene for høyt?

– Jeg vil ikke peke ut personer som har for høy lønn, for det er styrets ansvar å velge en toppsjef som har best kompetanse til stillingen, svarer næringsministeren.

– Men det er klart at noen selskaper har et høyt lønnsnivå. At det skaper debatt synes jeg er bra, og nå tydeliggjør vi statens forventning om lederlønninger som er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

Les også

Norske meglertopper tjente over 17 millioner kroner hver i fjor

– Ikke redde for å si ifra

– Prøver du å få lederlønningene ned?

– Ikke nødvendigvis ned, siden man må ta høyde for inflasjon. Men vi ønsker ikke høyere lederlønninger enn det er behov for, sier Nybø.

NTB beregnet i fjor at sammenlignbare lederlønninger i statseide selskaper økte mer enn lønnsveksten som vanlige arbeidstagere fikk i året før.

– Hva synes du om det?

– Det er styrene i selskapet som setter lønnsnivået, presiserer Nybø.

– Men på eiersiden har ikke staten vært redde for å si ifra og tale for moderasjon. Vi har stemt imot eller hatt protokolltilførsler til lønnspolitikken til flere selskaper på generalforsamlinger, poengterer næringsministeren.

Les også

Prisveksten spiser opp hele lønnsveksten. Dermed får du ikke mer å rutte med i år.

YS: For lite

Men staten har vært en for passiv eier, mener YS, som har tatt til orde for at regjeringen må få «kontroll» på lederlønningene i statseide selskaper.

– Alle skritt staten tar som kan bidra til å bremse lederlønnsutviklingen i selskaper de eier, er positivt, sier nestleder Hans-Erik Skjæggerud til E24.

– Men dette høres ut som veldig små grep, og jeg har vel mine tvil om det er dette her som skal til for å bremse lederlønnsgaloppen, sier han.

SKEPTISK: YS-nestleder Hans Erik Skjæggerud mener staten bør stille tøffere krav om lederlønn-moderasjon i statseide selskaper enn de nye retningslinjene tilsier.

Ole Berg-Rusten / NTB

Statens retningslinjer til selskapene sier allerede at lederlønningene skal være «konkurransedyktige, men ikke lønnsledende». Nybø fremholder imidlertid at statens forventninger er «utvidet og tydeliggjort» i de nye retningslinjene.

– Samtidig skjerper vi kravene til å innsyn og åpenhet i selskapenes lederlønnsstrategi, sier næringsministeren.

Nybø krever bonus-info

For eksempel må styrene fremover informere om hvilke kriterier de har for bonusutbetalinger utover fastlønn.

E24/Aftenposten har tidligere beregnet at Equinors konserndirektør kan tjene opptil 16 millioner i samlet kompensasjon i et normalår, selv om fastlønnen «bare» er på litt over 9 millioner kroner.

De nye retningslinjene ber også selskapene fastsette «tydelige og forståelige» godtgjørelsesordninger for ledere, som skal være i tråd med selskapenes «langsiktige interesser».

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lederlønningene
  2. Arbeidsliv
  3. Lønn
  4. Iselin Nybø

Flere artikler