Advokat ut mot karantenehotell: – Fremstår som en ren bløff

Advokat Helge Morset mener de som blir ilagt forelegg for brudd på hotellkarantene bør nekte å vedta, og heller prøve saken for retten.

HÅNDSPRIT: Comfort Hotel Runway er et av karantenehotellene ved Gardermoen for innreisende til Norge.
  • Hanne Hattrem
Publisert:

– Det jeg har sett så langt er at saker om brudd på reglene om karantenehotell blir henlagt, sier han til VG.

Advokaten leder ICJ-Norges ad-hoc utvalg for coronalovgivning. ICJ er en uavhengig internasjonal juristkommisjon som arbeider for menneskerettigheter og med å styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter.

Det var Rett24 som omtalte saken først.

Til VG sier Helge Morset at det ikke fremstår som et lovlig inngrep, og at myndighetene må gi bedre begrunnelser for så store inngrep i borgernes frihet.

– I en rettsstat skal myndighetenes inngrep overfor den enkelte ha grunnlag i lov. Myndighetene må begrunne at lovens vilkår er oppfylt i det enkelte tilfellet, slik at folk kan forstå og forutse sin rettslige stilling, sier han.

Les også: Vil forlenge karantenehotell-ordningen til november

MÅ FÅ KLAGE: Advokat Helge Morset.

Også når myndighetene skal håndheve reglene, må det foreligge gode begrunnelser, slik at domstolene kan få prøve sakene, mener Morset.

– Konsekvensene av manglende begrunnelser så vi i hyttesaken, der staten tapte grunnet dette. Når det gjelder hotellkarantene finnes det ingen reelle begrunnelser hvor regjeringen redegjør for at lovens vilkår er oppfylt, sier Morset.

– Mildt sagt problematisk

Han etterlyser en begrunnelse fra regjeringen:

– De har ikke lagt frem grundige vurderinger på hvorfor det er strengt nødvendig at det som i all hovedsak er friske mennesker må interneres på hotell for egen regning, istedenfor å ta karantene hjemme. Heller ikke de negative konsekvensene for den enkelte drøftes i særlig grad, og som vanlig er eksempelvis vurdering av hensynet til barnets beste utelatt, fortsetter han.

Det er svært viktig at det er en forholdsmessighet i tiltakene, der nytten veier opp for de negative aspektene, mener advokaten.

– Jo mer inngripende, jo mer nødvendig er det å gjøre denne drøftelsen. At det ikke blir utarbeidet gode begrunnelser for dette tiltaket er mildt sagt problematisk, sier Morset.

Han fortsetter:

– Når myndighetene gjør så enorme inngrep i våre grunnleggende friheter må de på en grundig og samvittighetsfull måte vise borgerne hvorfor tiltakene er strengt nødvendige og at lovens vilkår er oppfylt.

Les hva justisdepartementet svarer lenger ned i artikkelen.

Strengere karantenebestemmelser om reisen var utenfor EØS-området

Selv om fullvaksinerte kan slippe smittekarantene etter nærkontakt med en smittet, gjelder ikke det for innreisekarantene. Så lenge reisen er definert som «unødvendig» er det karantene på hotell som gjelder. Er reisen definert som en «nødvendig reise», så kan karantenetiden gjennomføres hjemme, såfremt reisen har vært innenfor EØS-området.

I de nye reglene som trådte i kraft søndag må nemlig reisende som har oppholdt seg i land utenfor EØS eller Schengen-området, sjekke inn på karantenehotell ved ankomst til Norge, uavhengig om reisen har vært nødvendig eller ikke.

Les også: Ber regjeringen betale karantenehotell for studenter

Advokat Jon Wessel-Aas leder Advokatforeningen.

Hevder det kan være grunnlovsstridig

Advokatforeningens leder, advokat Jon Wessel-Aas, sier de allerede i november i fjor uttrykte skepsis til lovligheten og forholdsmessigheten i sitt høringssvar om innføring av hjemmel til pålegg om karantenehotell.

– Et straffesanksjonert påbud om det som langt på vei er «internering» av borgere, når det ikke er påvist smitte og når karantene dessuten kan gjennomføres i egen bolig eller tilsvarende egnet sted, vil etter mitt syn fort være uforholdsmessig og dermed utgjøre et grunnlovsstridig inngrep i blant annet retten til privatliv og familieliv, skriver Wessel-Aas til VG.

Da vil straffebestemmelsen heller ikke kunne håndheves av staten, mener Wessel-Aas.

– Det er uheldig at regjeringen opprettholder en slik straffetrussel, fordi det i seg selv vil påvirke de fleste til å godta en internering som ikke er lovlig.

Er vaksinert, men må på karantenehotell: «Det er håpløst»

– Karantenehotell opp til den enkelte

– Justisdepartementet skriver selv i et brev om plikten til å oppholde seg på karantenehotell, at det i utgangspunktet er opp til den enkelte selv å vurdere om man er unntatt fra plikten til opphold på karantenehotell eller ikke, sier Helge Morset.

Faksimile, brev fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Fra min tolkning fremstår hele ordningen med karantenehotell som en ren bløff. Hvordan mener myndighetene at de kan ilegge noen bot for ikke å ha dratt på karantenehotell, om det er opp til den reisende selv å vurdere om man plikter å dra på karantenehotell, spør han.

Han sier han har snakket med ressurssterke mennesker som bare forklarer til politiet ved innreise at deres reise var nødvendig og så drar hjem.

– En annen jeg snakket med som var trygdet og hadde dårlig økonomi, turte ikke annet enn å dra på karantenehotellet og bli der da det ble truet med en bot på 20.000 kroner, sier advokat Helge Morset.

Justisdepartementet: – Vi har reell begrunnelse

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet, skriver til VG at karantenehotell er et inngripende tiltak, men at det er ikke riktig at myndighetene ikke har en reell begrunnelse for ordningen.

– Smittevernmyndighetene har gjentatte ganger fremhevet karantenehotell som et viktig smitteverntiltak for å bremse mer smittsomme og alvorlige virusvarianter fra utlandet. For eksempel uttalte Helsedirektoratet 28. april 2021, at det fortsatt er bekymring for import av mer smittsomme virusvarianter. Det er derfor viktig med fortsatte tiltak mot importsmitte. Karantenehotell har vist seg å være et effektivt og målrettet virkemiddel for å hindre importsmitte, skriver Hiim.

Han avviser også at det er opp til den reisende om man vil dra på karantenehotell, eller ikke. For å få unntak for regelen må man kunne dokumentere at man faller inn under et av de unntakene som er listet opp i forskriften.

– Brudd på plikten til opphold på karantenehotell kan medføre bot. Dette er ikke noe spesielt med denne reguleringen – brudd på plikter som følger av en forskrift kan sanksjoneres med straff, skriver Hiim, og legger til:

– Siden det ikke treffes vedtak på grensen i den enkelte sak, kan imidlertid ikke politiet eller andre på grensen pålegge den enkelte å dra på karantenehotell. Det betyr ikke at det er valgfritt. De som ikke drar på karantenehotell uten at de har unntak i forskriften, risikerer anmeldelse, slår han fast.

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet.

Hiim opplyser videre at alle smitteverntiltak som er innført under covid-19-pandemien har store konsekvenser for dem som rammes av dem, også innreiserestriksjonene. Derfor vurderes det hele tiden om tiltakene er nødvendige og forholdsmessige.

– Hva er det rettslige grunnlaget for å ilegge bot for karantenehotell?

– Det følger av covid-19-forskriften paragraf 24 første ledd at man kan få bot for overtredelse av plikten til opphold på karantenehotell etter covid-19-forskriften paragraf 5, opplyser han.

Bestemmelsen lyder: «Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, jf. smittevernloven § 8-1».

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Karantene
  4. Smittevern
  5. Jon Wessel-Aas

Flere artikler

  1. Nye regler: Nå slipper du karantenehotell fra disse landene

  2. Norske arbeidere må på karantenehotell når de skal hjem, britiske oljearbeidere slipper

  3. Strammer til innreisereglene fra 1. april – varsler «betydelige» bøter

  4. Åpner for mer Europa-reiser

  5. Regjeringen fortsetter gjenåpningsplanen - går til trinn to 27. mai