Fiskeoppdretterne

Laksefesten er over: Oppdretter tror ikke prisene kommer tilbake til gammelt nivå

Lakseprisene i vinter er de laveste på flere år, og oppdrettere tror ikke prisene vil komme tilbake til rekordnivåene før corona.

NYE LOKALER: Prosjektleder Hanne Lundberg og administrativ leder, Jorunn Bertelsen ved Gratanglaks nye lokaler. FOTO: JØRN MIKAEL HAGEN

  • Jørn Mikael Hagen (iTromsø)
Publisert: Publisert:

Laksefesten er over etter rekordhøye priser og superprofitt til lakseselskapene de siste fem årene. I januar har lakseprisen ligget på 50 kroner, 30 kroner lavere enn på samme tid i fjor. Prisen for fersk norsk laks lå på rundt 4,7 euro i Europa i januar, de dårligste januarprisene på fem år.

– Noe større oppgang i prisene blir det neppe før vi alle er vaksinerte og føler at verden er normal igjen. Men at vi blir å se priser opp på 80-tallet igjen, tviler jeg på. I hvert fall ikke så tidlig som 2022, sier daglig leder Tore Lundberg i Gratangslaks.

Lave priser på laks var den viktigste årsaken til at eksportverdien på norsk sjømat gikk ned med to milliarder kroner i januar. De lave lakseprisene skyldes at det viktige restaurantmarkedet forsvant da pandemien traff Europa.

NÆR HALVERING: Lakseprisene har de siste årene ligget på mellom 70–80 kroner kiloet i januar, men har i januar i år ligget på rundt 50 kroner kiloet. Grafikk: SBB.

– Det var dramatiske prisfall på kort tid. Nå håper vi bunnen er nådd, sier Jorunn Bertelsen, administrerende leder i selskapet.

Heller ikke hun ser for seg toppriser på nivået før coronaen.

– Prisene vil stige, men vi ser ikke «gammelt» nivå igjen med det første, sier hun og ser utover Amundsvika, der selskapet har flyttet inn i nye lokaler i Gratangen kommune sør i Troms.

Les på E24+

De har brukt ti år på å utvikle en ny type oppdrettsanlegg. Det skal gi færre lus og bedre miljøforhold.

Tre dramatiske år

37 år har gått siden Lundberg, som ung mann i 20-årene, startet familiebedriften som i dag har 35 ansatte. Både Lundbergs kone og deres tre barn jobber i bedriften, som i 2019 hadde 340 millioner kroner i driftsinntekter og 110 millioner kroner i resultat før skatt.

De gode resultatene kommer tross tre dramatiske år som førte til tapte inntekter og store kostnader.

FAR OG DATTER: Pappa og daglig leder Tore Lundberg med datter og prosjektleder Hanne Lundberg. FOTO: JØRN MIKAEL HAGEN

I 2019 ble de hardt rammet av algeangrep, som drepte millioner av laks på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. I 2020 kom coronapandemien med påfølgende dramatisk fall i lakseprisene. Før pandemien var prisene oppe på over 80 kroner per kilo i vintermånedene. I år er prisene nær halvert, og ligger ikke langt over produksjonskostnaden på 40 kroner kiloet.

– Vi klarer også et dårlig 2021, men i 2022 håper vi det normaliserer seg, sier Lundberg.

Tre så dramatiske år på rad for et relativt lite lokaleid selskap, hvordan påvirker det økonomien?

– Vi går i pluss, men det er langt fra der vi ønsker å være. Omsetningen er ok, men utgiftene er altfor store. For både oss og andre i næringen er det de gode årene til og med 2018 som berger oss nå, sier Lundberg.

FÔRING: Prosjektleder Hanne Lundberg og administrativ leder, Jorunn Bertelsen i Gratanglaks nye lokaler. I bakgrunnen driver Marius Aspen med fôring av laksen i merdene. FOTO: JØRN MIKAEL HAGEN

Kunne vært verre

Han er likevel positiv.

– For situasjonen kunne vært enda mørkere, sier han.

Heldigvis for næringen vil europeerne fremdeles spise laks, så det viktigste markedet er nå dagligvarehandelen. De store supermarkedkjedene i Europa selger mye laks, men de betaler ikke like mye for fisken som restauranter gjør.

– Vi er faktisk veldig positivt overrasket over at eksporten til dagligvarehandelen ble så bra. Totalt 19.000 tonn laks gikk ut fra Norge forrige uke. Så vi er glade, tross alt. Pandemien gjør at folk vil spise sunnere. Derfor er etterspørselen stor etter fisk i butikk, forklarer han.

En annen følge av pandemien kan bli mer bearbeiding i Norge.

– Ingenting hadde vært bedre enn det, mener Tore Lundberg.

Lokalt samarbeid

I algeangrepet som i 2019 rammet oppdrettsnæringen i Nordland og Troms, mistet Gratangslaks 1.000 tonn laks med en salgsverdi på 50 millioner kroner. Midt i algeangrepet og pandemien så familieselskapet verdien av å være en lokaleid og viktig bidragsyter for småsamfunn.

– Alle lokaleide anlegg i regionen ble rammet av algeangrepet, så alle hjalp hverandre. Her gjaldt det å se hvor det «brant mest» og hvor tiltakene måtte settes inn først, og deretter arbeidet vi målrettet sammen. Det var resultatet av et sunt og godt samarbeidsforhold vi har til våre naboer i havbruket. Vi tar vare på hverandre, forteller produksjonsleder Hanne Lundberg, datter av Tore.

Og nettopp den lokale forankringen tror hun gjør «småaktørene» sterke. For det er ikke fritt for at de største havbruksselskapene forsøker seg på oppkjøp av Gratangslaks.

– Men her skal ingenting selges. Tvert imot er det vi søsken som skal videreføre bedriften, slår hun fast.

Les på E24+

Laksedøden rammer lokalsamfunn hardt

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Gratanglaks
  3. Oppdrettsnæring
  4. Laks

Flere artikler