Ukjent eiendomsmagnat døde i 2009 – nå skal Høyesterett avgjøre milliardarvens skjebne

12 norske arvinger vil forhindre at Raymond Kalley i Sør-Afrika får 73 millioner kroner i arv fra avdøde Egil A. Braathen. De mener mannen som forvaltet to truster for milliardæren har underslått store pengesummer.

STO BAK HOTELL: Egil A. Braathen (til venstre) åpnet Linne hotell i 1969. I dag eier selskapet som den avdøde eiendomsmagnaten startet tre signalbygg i Barcode i Oslo.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
  • Hans Jordheim
Publisert:,

Egil A. Braathen, som på 80-tallet ble kåret til landets tredje største eiendomsmagnat av magasinet Kapital, døde på Gran Canaria i 2009.

En av de siste endringene i den mediesky investorens testament, datert 14. mars 2002, er kjernen i en årelang strid om milliardformuen han etterlot seg.

Her ble Raymond Kalley, som i dag har adresse i Sør-Afrika, tilgodesett med 1/16 av arven, omtrent 73 millioner kroner. Men Kalley har aldri fått disse pengene, i motsetning til de øvrige testamentarvingene.

Hans potensielle andel er i stedet tilbakeholdt og står plassert i Norge.

Det er fordi de øvrige arvingene mener Kalley har underslått betydelige midler fra Braathen, bekrefter testamentfullbyrder Ståle Kihle. Kalley var på 90-tallet ansvarlig for flere millioner av Braathens kroner, plassert i to truster registrert på Caymanøyene.

Tapte i Sveits

Egil A. Braathen var ved sin død norsk statsborger med registrert bosted i Sveits.

Formuen han etterlot seg var plassert dels i fast eiendom i Norge, dels i utenlandske banker, særlig i Luxembourg og Sveits.

For å avskjære Raymond Kalley fra Egil A. Braathens arv, tok flere av de øvrige arvingene testamentets gyldighet til sveitsisk rett.

Saken de førte baserte seg i stor grad på en sivilrettslig dom fra Caymanøyene. Den slår fast at Kalley, i sin rolle som ansvarlig for Braathens truster, har sørget for at han selv har fått 350.000 dollar mer enn det han skulle fått.

Arvingene vant frem med saken. Med utgangspunkt i norsk arverett kom den sveitsiske domstolen i januar 2018 frem til at testamentversjonen som tilgodeser Kalley med 1/16 av Braathens arv, er ugyldig.

Kalleys advokat Halvard Helle mener at rettspapirene fra Caymanøyene er basert på feilaktigheter.

– Dette er ting som aldri kunne ha skjedd i en norsk domstol. Det er helt grunnløst at Kalley har beriket seg på bekostning av Braathen, sier han.

Saken i Sveits har vært gjennom to rettsinstanser, men kan fremdeles bli anket til landets høyesterett og er dermed ikke rettskraftig.

Advokat Ståle Kihle (t.v.) fikk jobben med å fordele Braathens arv ut ifra testamentet. Halvard Helle representerer Raymond Kalley som i en testamentdisposisjon er tilgodesett med 1/16 av arven.

NTB Scanpix

Vil saksøke de andre arvingene

Etter å ha tapt i Sveits, gikk Kalley så i fjor vår til Oslo tingrett for å få pengene han mener han har krav på. Siden det ikke er mulig å saksøke det Sveits-registrerte dødsboet i Norge, fremmet han krav mot de øvrige arvingene privat.

Men arvingene protesterte. De mente at det norske rettsvesenet ikke kunne avgjøre arvesaken fordi Braathen ikke hadde bopel i Norge da han døde.

Arvingene vant frem med dette i tingretten, men Kalley tok saken til lagmannsretten som i mai i år kom til motsatt konklusjon. Arvingene anket denne avgjørelsen igjen og nå har Høyesterett besluttet å behandle saken.

Dersom Høyesterett kommer frem til det samme som lagmannsretten, betyr det at Raymond Kalley kan ta de øvrige arvingene til retten i Norge med krav om å få sin 16-del av milliardarven.

Kalleys advokat Halvard Helle opplyser til E24 at hans klient ønsker en avklaring i Høyesterett før det er aktuelt å kommentere saken.

De øvrige arvingene ønsker ikke medieoppmerksomhet og vil ikke uttale seg om saken overhodet, sier advokat og testamentfullbyrder Ståle Kihle.

Pauline og Egil A. Braathen var gift i 46 år.

Skattemotivert flytting til Sveits

Til tross for hans suksessfulle karriere og betydelige rikdom, finnes det lite tilgjengelig informasjon om Egil A. Braathen.

– Egil søkte aldri eller ville ikke ha publisitet på noen måte.

Ordene kan leses i Pauline Braathens bok «Minner fra et ekteskap». Her skriver den engelske enken, som for øvrig ikke er en del av saken mot Raymond Kalley, at Egil A. Braathen sluttet på skolen som 13-åring og fikk jobb i en lokalbutikk i Oslo, der han vokste opp.

Som 22-åring åpnet han en landhandel i Lørenskog og i 1947 stiftet han sitt eget firma, noe som markerte starten på Braathens karriere som eiendomsutvikler.

Egil A. Braathen bygget seg deretter opp som eiendomsinvestor fra 1950-tallet og i tiåret etter sto han bak byggingen av både kjøpesenter og hotell på Linderud.

Braathen Eiendom eide Linderud Senter fra 1965 frem til 2011. Da ble eiendommen solgt til Sektor Eiendomsutvikling.

Sektor Eiendomsutvikling

Karrieren fortsatte som en mer rendyrket finansmann og i 1983 var Braathen ifølge magasinet Økonomisk Rapport milliardær, som eier av 20 selskaper og 40 eiendommer.

Året før hadde han og kona Pauline formelt flyttet til Sveits. Ifølge «Minner fra et ekteskap» var motivet å betale mindre skatt.

– Han bodde fremdeles mye i Oslo, selv om advokatene hadde sørget for at han offisielt sett bodde i Sveits, skriver Pauline Braathen i boken som utkom året etter ektemannens død.

En som sto Braathen nær

Tilgangen på informasjon om Raymond Kalley er enda mer begrenset, og hans advokat Halvard Helle ønsker ikke å si mer enn at han var en som sto Egil A. Braathen nær.

Ifølge Pauline Braathens bok var Kalley tett på dem begge gjennom 90-tallet. I en seanse fra 1992 beskrives han som Paulines rådgiver på den tiden, og i 1994 var han sentral da Egil A. Braathen opplevde å ha blitt lurt til å investere over en million dollar i et amerikansk firma ved navn The Winner’s Edge UC’WIN System Corp.

Det viste seg nemlig å være restriksjoner ved investeringen som gjorde eierandelene bortimot verdiløse, så da svarte Egil A. Braathen med å gå på mannen som hadde overbevist ham. Det endte med at Braathen fikk erstatning i form av en eiendom i Florida, et hus i West Virginia samt en leilighet på Caymanøyene.

– Egil var ikke en grei og tilgivende mann når han ble lurt, skriver Pauline Braathen om hendelsen.

I tillegg til å by på flotte strender, er Caymanøyene av mange regnet som et skatteparadis. Egil A. Braathen hadde to truster registrert her.

Thomas Nilsson / VG

Skal ha beriket seg selv

Arbeidet med å få tilbake disse pengene er kjernen i den sivilrettslige saken fra Caymanøyene som slår fast at Raymond Kalley har brutt med tilliten han fikk som Braathens «trustee».

I en avtale mellom de to fra 1998 går det frem at Kalley skulle få 20 prosent av pengene de klarte å få tilbake. Denne totalen kom til slutt på en million dollar, etter at de nevnte eiendommene var solgt. Men ifølge dommen fra Caymanøyene skal Kalley ha sørget for at han selv ble sittende igjen med over halvparten av pengene.

Til tross for gjentatte forespørsler, har den tiltalte aldri lagt frem dokumentasjon som viser at regnskapet er i henhold til avtalen om at han skulle få 20 prosent, står det i dommen.

Den konkluderer med at Kalley har beriket seg selv med over 350.000 dollar som tilhørte Egil A. Braathen, en konklusjon som ifølge Kalleys advokat Halvard Helle er basert på feilaktigheter.

GODT SYNLIG: Braathen Eiendom eier i dag kun fem eiendommer, derav tre i Bjørvika i Oslo. Deloitte bruker det ene, Visma har kontorer i et annet.

Terje Pedersen / NTB scanpix

Eier signalbygg i Barcode

I dag er arven etter Egil A. Braathen synlig først og fremst for Oslo-beboere.

Eiendomsselskapet som nå heter Braathen Eiendom besto på 2000-tallet av et bredt spekter eiendomstyper, men som en konsekvens av økte kostnader besluttet det å selge seg ned og konsentrere seg om få, men store profilbygg.

Braathen Eiendom eier i dag kun fem eiendommer, deriblant tre av høyhusene i Bjørvika som ble kjøpt tidlig i utviklingen av Barcode. Ett av dem brukes i sin helhet av revisjonsselskapet Deloitte.

De to andre eiendommene ligger også i Oslo. Haakon VIIs gate 2 huser blant annet Folketrygdfondet og Fondsfinans Kapitalforvaltning, mens kontor- og lagerbygget Alf Bjerckes vei 28–32 er porteføljens største eiendom, på totalt 60.000 kvadratmeter.

Konsernets eiendommer var i årsregnskapet for 2019 verdsatt til 3,91 milliarder kroner.

Selskapet eies av Anne Lise, Bjørn Anders og Ole Martin Braathen, der førstnevnte er Egil A. Braathens datter fra hans første ekteskap, mens Bjørn Anders og Ole Martin er hennes sønn og sønnesønn.

De to sistnevnte tar del i anken til Høyesterett.

Her kan du lese mer om

  1. Høyesterett
  2. Arv
  3. Eiendom
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Ville ha over 100 millioner for «Voksentunet» – jekker ned prisen med flere millioner

  2. Deichman solgt for 245 millioner kroner

  3. Budkrig om gamle Deichmanske bibliotek i Oslo

  4. Annonsørinnhold

  5. Amerikanske medier: Trump har valgt Barrett til Høyesterett

  6. Krever byggestopp for Spetalen: – Vil kunne anmelde