Redd Barna: Maks 15 prosent i aksjer

Strategi- og økonomisjef Yngre Seierstad Stokke i Redd Barna er ikke enig i påstanden om at organisasjonene har for mye penger.

– Vi jobber med langsiktig arbeid og må sikre forutsigbarhet i alt vi går inn i. Derfor har vi et styrevedtak på at vi må jobbe med forsvarlig driftsmargin. Det betyr at formålskapitalen (egenkapitalen, red. anm.) skal dekke programkostnader i maksimum åtte måneder, noe som tilsvarer dagens likviditetsreserver.

Stokke sier at aktiviteten i noen år er høy, i andre år lavere, noe som blant annet bestemmes av programlandenes evne og mulighet fra år til år til å bruke penger.

– Det regulerer vi gjennom overskudds- og underskuddsbudsjetter, slik at reservene holder seg innenfor styrets vedtak. Noen donorer forutsetter også forskuddsfinansiering fra Redd Barna, som betyr at vi må bruke av våre likvide midler for å gjennomføre programmer før donoren utbetaler alle midlene.

Stokke understreker at redd Barna er en non-profit organisasjon, der formålet ikke er å tjene penger, men å oppfylle barns rettigheter.

– Det er dette vi bruker penger på både gjennom humanitært arbeid og langsiktig bistand. Vi er i den heldige situasjon at flere vil støtte arbeidet vårt, og vi har de siste årene fått mer penger fra både private og offentlige kilder. Det gjør at vi har kunnet øke aktivitetsnivået vårt, og vi gjør i dag mer for barn både ute og hjemme.

Økonomisjefen opplyser at Redd Barna har investert i aksjer og andre verdipapirer i 25-30 år, for å sikre langsiktig og forsvarlig drift.

Organisasjonen har satt en grense på at maksimalt 15 prosent av formålskapitalen kan investeres i aksjer.

- Av egenkapitalen vår har vi plassert 204 millioner kroner i pengemarkedsfond som raskt kan gjøres om til likvider og brukes i programarbeid. 24 millioner er plassert i aksjefond.