Krever 900 millioner kroner av staten – ble tilbudt 50.000 kroner

Investoren Berge Gerdt Larsen går til sak mot staten med et rekordkrav på 900 millioner kroner for erstatning og oppreisning etter straffeforfølgning.

«Statens sivilrettsforvaltning tilkjenner Berge Gerdt Larsen 50.000 kroner i oppreisning. Krav om erstatning for økonomisk tap avslås. Krav om erstatning for advokatutgifter avvises», heter det i et 19 siders vedtak fra Statens sivilrettsforvaltning fra begynnelsen av juni i år.

Investoren Berge Gerdt Larsen fikk med det blankt avslag på rekordkravet på ca. 900 millioner kroner som han i fjor fremmet mot staten for å få både økonomisk erstatning og oppreisning etter straffeforfølgning.

Nå har Larsen svart på avslaget fra juni i år med å stevne først Justisdepartementet og så Finansdepartementet.

Strid i snart to tiår

Larsens konflikt med norske myndigheter har nå strukket seg over snart to tiår (se tidslinje under). Det hele begynte med en skattesak tilbake i 2002, og vil nå ende med hans søksmål om å få erstatning. Larsen var først i forsvarsposisjon, men har gått til en rekke motangrep etter at han i straffesaken mot ham til slutt ble frifunnet av Gulating lagmannsrett i 2016.

I tillegg til selve søksmålet om økonomisk erstatning og oppreisning har Larsen og den norske stat også barket sammen i flere andre tilknyttede rettssaker i kjølvannet av lagmannsrettens dom.

Det gikk tidlig surt mellom Larsen og myndighetene, da ligningskontoret i Bergen i 2004 ville endre hans ligning. Og etter at Larsen i februar 2006 først gjennom et stort oppslag i Bergens Tidende fikk vite han var siktet for grov skatteunndragelse, skar det seg fullstendig.

Nektet å forklare seg

Larsen ville ikke la seg avhøre av politiet, og avla først en full forklaring i lagmannsretten.

Det forholdet at Larsen ikke ville forklare seg for politiet er hovedbegrunnelsen for at Statens sivilrettsforvaltning har avvist hans rekordkrav helt. Larsens krav er, i all hovedsak, basert på hans beregnede økonomiske tap i perioden han var siktet, tiltalt og dømt.

– Hvorfor avga ikke Larsen forklaring?

– Dette var en straffesak som bygget på underliggende skattesaker. I skattesakene hadde Larsen forklart seg grundig for skattemyndighetene over flere år. Skatteetaten anmeldte likevel Larsen for såkalt opplysningssvikt, med andre ord at han skal ha gitt uriktige opplysninger, svarer Larsens advokat, Eirik Øverland.

– Skulle han nå i etterkant ønske at han hadde avgitt forklaring?

– Larsen avga forklaring for lagmannsretten, da saken hadde kommet inn i forsvarlige rammer, og Larsen var gitt fullt innsyn i sakens omfattende bevisdokumentasjon og fått forsvarlig tid til å gjennomgå denne, fremholder Øverland.

– Forklaringen gikk over tyve rettsdager og var basert på de tidligere forklaringene som Larsen hadde gitt til skattemyndighetene, men som skattemyndigheten og påtalemyndigheten altså ikke trodde på. Gulating lagmannsrett la på sin side disse forklaringene til grunn for frifinnelsen, fortsetter Øverland.

Politilekkasje gir 50.000 kroner

Av et samlet krav på 900 millioner kroner tilkjennes Larsen kun 50.000 kroner i oppreisning. Dette fordi politiet lakk den hemmelige siktelsen mot ham til Bergens Tidende.

– Hvordan vurderer dere de 50.000 kronene i oppreisning?

– Det viktigste ved oppreisningen er at staten ved dette erkjenner ansvar. Erstatningsbeløpet på kr 50.000 er etter Larsens syn for lavt for ti års uberettiget forfølgning grunnet på et feilaktig rettsgrunnlag, med et enormt medietrykk utløst av et taushetsbrudd fra politiets side, som de for øvrig ble dømt for, svarer Øverland.

Hos Statens sivilrettsforvaltning, som er instansen som behandler krav om erstatning for straffeforfølgning, tar de søksmålet mot Justisdepartementet til etterretning.

– Vi mener at vurderingen vi har gjort i vårt vedtak er korrekt, men tar til etterretning at Larsen har tatt ut søksmål for å få prøvet spørsmålet for retten, sier seniorrådgiver Else Kristine Lien i Statens sivilrettsforvaltning.

Larsen er ikke alene

Berge Gerdt Larsen er ikke alene om å saksøke staten for erstatning etter straffeforfølgning i saker med mistanke om økonomisk kriminalitet.

Jo Lunder tidligere konsernsjef i mobilselskapet VimpelCom og John Fredriksens selskap Seatankers, og Thorleif Enger, tidligere konsernsjef i Yara, har begge saker på gang (se tabellen under).

Engers tidligere underordnede i Yaras konsernledelse Daniel Clauw har derimot helt nylig trukket sin anke. Også Clauw ble dømt for ett forhold i tingretten, men frikjent helt i lagmannsretten. Clauw krevde ca. 17,5 millioner kroner, men fikk avslag av både sivilrettsforvaltningen og tingretten.

– Clauw, som bor i Frankrike, hadde anket saken, men han trakk i vår anken etter at ankesaken ble utsatt på grunn av korona, sier Clauws advokat Fredrik Berg i Fend advokatfirma.