– Tror folk vil kjøpe færre billige plagg

H&M-sjef Karl Johan Persson er bekymret for at flyskammen brer om seg til klesbransjen. Én av Norges mest kjente motegründere mener Persson har «et kjempepoeng», men advarer mot at begrepet kan misbrukes.

Ørnulf Høyer har bitt seg merke i forbruksskam-begrepet,

Heiko Junge / NTB scanpix
Publisert:,

I et intervju med Bloomberg introduserte Persson ordet «forbruksskam», som han er redd for at vil påvirke hvor mye folk handler.

Ørnulf Høyer, som eier Høyer-kjeden og har drevet i klesbransjen stort sett hele sitt liv, har også plukket opp det nye begrepet.

– Ja, jeg fikk med meg uttalelsen fra H&M-sjefen. Det er jo et voldsomt ord, men flyskam har jo blitt et begrep som har fått feste i Sverige og etter hvert i Norge, sier han.

Persson mener at hvis folk slutter å handle vil dette få store sosiale konsekvenser for arbeiderne som hver dag jobber for å produsere varer vi kjøper i Sverige og Norge.

– Klimaspørsmålet er utrolig viktig. Det er en stor trussel som vi må ta seriøst, politikere, selskaper og individer. Samtidig er utryddelse av fattigdom et mål som minst like viktig, sier Persson til Bloomberg.

Han får støtte av sin bransjekollega i Høyer.

Les også

Kjøpesenterarving redder ni Vita-butikker

– Et kjempepoeng

– Persson har et kjempepoeng, det får faktisk konsekvenser for verdens fattige om vi slutter å handle i butikkene, sier Høyer og legger til:

– Hvis det blir et sted forbruksskam slår ut, så blir det nok innen segmentet «fast fashion» som H&M er en del av. Det er veldig mange som snakker om at «fast fashion» er utsatt for en slik endring i forbrukeratferden, sier Høyer.

Høyer som selger driver i klesbransjen sier han ikke ønsker å peke for mye på andre enn seg selv, men påpeker at Høyer selger dyrere klær i kategorien han kaller «slow fashion». Dette er klær som skal vare lengre, og da vil man ikke trenger like mange plagg, påpeker han.

– Derfor tror jeg ikke vi er like utsatt for en slik eventuell forbruksskam.

– Tror du dette betyr at kjedene som driver med «fast fashion» vil øke prisene?

– Nei, det tror jeg absolutt ikke. Prismekanismen er utrolig sterk, men jeg tror folk vil kjøpe færre billige plagg. Imidlertid vil «fast fashion» fortsatt foretrekkes av mange når man først kjøper, rett og slett fordi mange drives av priser i større grad enn av samfunnsansvaret. Det kan derfor bli færre butikker i lavprissegmentet, men de som er igjen, vil få større del av den resterende markedet selv om det totale markedet muligens vil bli mindre.

Les på E24+ (for abonnenter)

Den «skjulte» matvarekrigen: Kampen som kan endre dagligvarebransjen

Europris-sjef: Søkt begrep

Én som ikke driver i motebransjen, men som selger varer i stort volum, er sjefen i en av landets største billigkjeder, Europris.

– Jeg tror folk synes det er litt søkt, og tror ikke våre kunder bryr seg om dette, sier Pål Wibe, som har ledet Europris siden 2013. Før det var han toppsjef i Nille, som også selger mange varer produsert i blant annet Kina.

– Våre kunder er miljøbevisste, men skal man ta alt til det ekstreme, så skal man ikke fly, få barn eller handle. Det blir litt drastisk, sier Wibe.

Han mener likevel at det ikke er fritt frem for handelsbransjen.

– Det er viktig å tenke på at produktene man selger er bærekraftige. Det har vi fokus på og tror er en oppside fremover.

Europris-sjef Pål Wibe kaller forbruksskam et søkt begrep som han ikke tror sine egne kunder bryr seg om.

Sindre Hopland

Kan misforstås eller misbrukes

Høyer-sjefen er tydelig på at handlevaner endres, men at det ikke nødvendigvis handler om skam for det ene eller andre.

– Husk at ordet forbruksskam kan misforstås eller misbrukes. Fallende innkjøp av klær behøver ikke henge sammen med forbruksskam. Det kan handle like mye om nye handlevaner og ønsket om å bruke penger på annet slik som restaurant og tekniske duppeditter, sier Høyer.

Norsk handelsbransje går, uavhengig av hva som er den bakenforliggende årsaken, gjennom tøffe tider, og i oktober alene har det blitt kjent at både Superdry, Vita og Gamestop skal legge ned butikker i hele landet.

Dette er bare noen av mange konkurser og nedleggelser det siste året.

Detaljhandelen har på rullerende 12-måneders basis økt med svake 0,8 prosent, ifølge SSB, og skuffet spesielt på nedsiden i september.

Her kan du lese mer om