Fiskeindustrien i Lofoten holder pusten

Årets lofotsesong var vanskelig nok fra før. Så kom corona-viruset.

PÅ GJELL: Sesongarbeider Basel Aizouk henger fisk i Henningsvær, og er ennå bare halvveis i sesongen.

Foto: Erik Jenssen
  • Erik Jenssen
Publisert:,

HENNINGSVÆR (E24): – Dette er vanligvis ei veldig flott tid, da fuglene skriker og lyset er tilbake. Men nå er stemningen litt rar, sier styreleder i Røst Sjømat, Geir Børre Johansen.

Han styrer et selskap som omsetter for drøyt 100 millioner i året, hovedsakelig knyttet til den tradisjonsrike tørrfiskproduksjonen.

Sesongen er kort, hele råvareinnkjøpet gjøres i løpet av et par vintermåneder da skreien er tilgjengelig i Lofoten.

Resten av året går med til innhøsting, sortering og lagerhåndtering.

Den tradisjonelle Lofot-industriens produksjon av saltfisk og tørrfisk skaper jobber langt utover høsten.

Men corona-krisen slo inn over fiskerinæringen i midten av forrige uke, da flere land i Europa innførte strenge tiltak.

Eksportselskapene meldte om kraftig nedbremsing i ferskfiskeksporten etter hvert som hotell- og restaurantbransjen i inn- og utland ikke lenger hadde behov for ferske råvarer.

Deretter fulgte dagligvarehandelen og europeisk ferskfiskindustri.

GIR SEG IKKE: – Vi kjøper til «the bitter end», sier plassjef for Giæver i Henningsvær, Nils Carstensen Nilsen.

Foto: Erik Jenssen

Dårlig vær

– Man ser en vridning mot fryste produkter for dagligvare istedenfor ferske produkter til hotell, restaurant og catering og ferskvaredisker, påpeker direktør for industri i fiskekjøpernes organisasjon Sjømat Norge, Sverre Johansen.

– Det er tidlig å si om dette vil kompensere for tapet av ferskmarkedet, men den tradisjonelle industrien i nord har alternativer til fersk-eksporten. De kan salte og henge fisken istedenfor å sende den rett ut fersk.

I dette ligger det en frykt for at fersk torsk som normalt ville blitt sendt fersk til markedene, nå fører til overproduksjon i salt- og tørrfiskmarkedet.

Samtidig påpeker mange av fiskekjøperne E24 har vært i kontakt med den siste uken, at værgudene så langt har spilt rollen som markedsregulator på en utmerket måte.

Ruskevær i nord har ført til at fisketakten ligger vesentlig bak fjoråret. Forrige uke ble det landet bare 12.700 tonn fersk torsk, mot hele 24.000 tonn i samme uke i fjor.

ETTERSPØRSELEN FORSVANT: Europa kjøper ikke ferskfisk midt i corona-krisen, men i Lofoten håper man markedene kommer i gjenge igjen utpå høsten.

Foto: Erik Jenssen

Det gjør at etterspørselen av torsk fortsatt er høy, og at kjøperne i Lofoten fortsatt betaler rekordpris til fisker, over 36 kroner kiloen.

Det er fire kroner mer enn snittprisen i fjor.

Går som normalt

I så måte er fiskekjøperen på Røst mer bekymret for å få for lite fisk, som faren for at det blir godt vær og at fiskeflåten plutselig bryter på land for mye fisk.

– For vår del må jeg si at det «business as usual», sier Geir Børre Johansen.

– Vi henger og salter som alle andre som er avskåret fra ferskmarkedet, og det går ganske greit. Vi må fryse inn en del fiskeslag som ellers var aktuell for ferskeksport, men for oss er hovedaktiviteten henging og salting. Og det er mye å gå på, vi har ikke kommet langt i hengingen av fisk, så det skulle være udramatisk å ta imot en god del fisk hvis været bedrer seg.

– Vi har til nå kjøpt bare 4.000–5.000 tonn til sammen her på øya, normalt kjøper fiskebrukene på Røst 16.000-17.000 tonn i løpet av sesongen.

NÆR STOPP: Det er tilnærmet full stopp i ferskfiskeksporten, men fortsatt er det behov for mye fisk til tørrfiskproduksjonen i Lofoten.

Foto: Erik Jenssen

Totalproduksjonen bør ned

– Så faren for å henge for mye har ikke inntruffet ennå?

– Nei. Men vi ønsker at det totale tørrfiskkvantumet tas ned, for det er dårlige utsikter på italiamarkedet. Man kan gjerne juble over høy eurokurs, men dette har en bismak. Det er forferdelig å se i avisen fra Bergamo i Italia at sidene for dødsannonser øker fra to til ti sider, sier Johansen.

Båndene mot Italia er sterke på Røst.

Tørrfiskhandelen handler om mer enn bare business.

Flere fiskekjøpere deler Johansens analyse.

Fiskekjøper i Sund, Johan Martin Langaas Berntzen er en av de få fiskekjøperne i Lofoten som har fryseri, og mulighet til å skyve ferskfisken inn i frysemarkedet. Den muligheten er kjærkommen nå, i tillegg til tørrfiskproduksjonen.

– Så egentlig utsetter vi bare problemene, og så håper vi det beste til høsten.

Han er bekymret for hva som skjer i det italienske tørrfiskmarkedet på lengre sikt.

– De sier at folk uansett må ha mat, men jeg vet ikke. Tørrfisk er et høyt betalt produkt, og det er jo ikke det første man går og kjøper hvis man er fri for penger.

Høy beredskap

Langaas Berntzen sier den største frykten nå er at virus i staben setter dem ut av spill, slik at de må stenge ned og sesongen går fløyten.

– Vi har kjørt på med ekstra renhold og hygienetiltak ut over det normale.

Og i likhet med andre bruk er det innført strenge adgangsrestriksjoner. Turister som før kom ramlende inn i brygga møter stenge kaier, og folk som vil kjøpe seg kokfisk må finne andre kanaler. Ungene som tjener penger på tungeskjæring er sendt hjem.

Selv ikke Mattilsynet eller Fiskeridirektoratet kommer på besøk, av hensyn til faren for å spre smitte.

I likhet med de fleste andre fiskebrukene i nord har Langaas Berntzen rekruttert arbeiderne i Øst-Europa.

Av 18 ansatte er det bare én nordmann, og fiskekjøperen sier oppslutningen rundt smitteverntiltakene er høy.

– Hver enkelt av dem som jobber her er nøye med å holde seg friske.

Alle har en egeninteresse av å få det til, de gjør seg ei hel årslønn her i sesongen, så de er veldig avhengige av at vi opprettholder driften.

OVER TIL NESTE SESONGS MATBORD: Ferskfisk fryses inn og skyves inn i en annen sesong hos Jm Langaas Drift AS på Sund i Lofoten.

Foto: Erik Jenssen

Mye står på spill

– Det er nå og frem mot påske at vi her vest i Lofoten skulle sikre oss det kvantumet vi trenger. De siste båtene fra andre steder ankom mandag, og folk er klare til å gå på havet å fiske. Vi har så langt bare hengt en tredel av tørrfiskkvantumet, så nå er vi avhengige at det blir godt vær og at båtene kommer seg på havet, sier Johan Martin Langaas Berntzen.
Fiskekjøperkollega i Henningsvær, Nils Carstensen Nilsen deler oppfatningen.

– Vi kjøper fisk til «the bitter end». For oss er det om å gjøre å få kledd hjellene med fisk, og vi er på langt nær fullhengt, sier Nilsen.

Han påpeker at dette er ei næring som er vant til at det unormale er normalen.

– Vi tar en dag om gangen. Vi driver i en bransje der vi står opp om morgenen og ser i været hvordan dagen kommer til å bli. Vi improviserer fra vi står opp til vi legger oss. Så jeg kjøper så mye fisk jeg klarer, samtidig som vi tar alle forholdsregler for å ikke få smitte i staben eller bidra til å smitte fiskerne som leverer.

Opprettholde fiskerbestanden

Normalt skal fiskeren inn på fiskekjøperens kontor for å signere oppgjøret.

Men under corona-krisen har Fiskeridirektoratet lempet på reglene, slik at man får gjennomføre en elektronisk signering.

– På den måten kan fiskeren oppholde seg i båten, og vi er sikre på at alt skjer på en trygg måte, sier Nils Carstensen Nilsen med den velkjente miksen av humor og alvor som preger tonen på kaia i Henningsvær.

– Jeg føler faktisk litt ekstra ansvar her. Du kan jo tenke deg den typiske henningsværfiskeren som gamle juksakaller på over 60. De skal vi ta godt vare på, selv om ikke alle fiskerne tar tiltakene like seriøst. Jeg skal ikke ha ansvaret for å desimere bestanden av lofotfiskere.

– Vi henger og fryser, og skyver vel egentlig bare problemet foran oss, sier Fiskekjøper Johan Martin Langaas Berntzen.

Foto: Erik Jenssen

Markedsregulatoren følger med

Partene i fiskerinæringen holder nær kontakt for å holde hjulene i gang på best mulige måte.

Omsetningen av villfisk er i Norge organisert gjennom Råfiskloven, med ulike fiskesalgslag som opptrer med monopolmakt i omsetningen mellom båt og bruk.

På strekningen nord for Møre omsettes all fisk utenom sild og makrell av Norges Råfisklag. Direktør Svein Ove Haugland har løpende dialog med fiskekjøpernes organisasjoner for å sørge for at omsetningen fungerer.

– Vi kan ikke bruke vår reguleringsmakt til å presse opp pris gjennom å bremse tilgangen på fisk. Vår rolle er å hindre at fiskekjøperne overlastes med fisk det ikke finnes anvendelse for. Det handler om å utnytte naturressursene på en optimal måte, sier Haugland.

Råfisklaget har så langt ikke grepet inn i torskefisket, men gjorde torsdag inngrep i det ellers svært strengt praktiserte minsteprissystemet. Hyse ble tatt ut av systemet for løpende dynamisk prisdannelse, og satt kraftig ned i pris. I tillegg slippes prisene helt fri for andre fiskeslag som feks. uer, kveite, brosme med flere.

Norges Råfisklag-direktør Svein Ove Haugland