Milliarder fra norske stiftelser, men de små har lite å dele ut

Aldri har det drysset mer penger til gode formål fra norske stiftelser. Men mange av de minste stiftelsene sliter med å oppfylle formålet. Det er det én årsak til.

De to siste årene har norske stiftelser delt ut tilsammen nesten 12 milliarder kroner. Tallene kommer frem i en fersk rapport fra Stiftelsestilsynet, som ble lagt frem tirsdag formiddag.

For seks år siden, i 2014, delte norske stiftelser ut fire milliarder kroner. I 2018 var summen kommet opp i seks milliarder kroner. I fjor ble det delt ut nesten like mye – 5,8 milliarder.

Det er de største stiftelsene som trekker opp tallet. Sparebankstiftelsen DNB delte ut 800 millioner kroner i fjor. Gjensidigestiftelsen sto bak utdelinger på til sammen 230 millioner kroner.

– De store stiftelsene har en aktiv kapitalforvaltning. Det bidrar til at de har mer penger å dele ut, sier avdelingsdirektør Siw Heggedal Longvastøl.

Det meste av utdelingene går til formål innenfor kultur og idrett. Totalt ble det i 2019 delt ut over 1,6 milliarder til dette formålet. De aller fleste mottagerne tilhører kultursektoren.

Humanitært arbeid og bistand, sosiale tiltak, forskning og utdanning er andre sektorer som mottar store summer. Stiftelsene retter hovedsakelig utdelingene mot formål i Norge, og målgruppen er ofte barn og unge.

Lav rente stopper utbetalinger fra de små

Men selv om norske stiftelser, totalt sett, deler ut mer penger enn noen gang, er bildet mer nyansert. Mange mindre stiftelser sliter med å dele ut penger etter formålets intensjon. De har rett og slett ikke hatt penger å dele ut.

– Disse stiftelsene har som regel plassert kapitalen i banker. Etter flere år med lav rente har de fått svekket evnen til utbetalinger, påpeker tilsynet.

I gruppen av stiftelser med en egenkapital på mindre enn fem millioner kroner, og som i undersøkelsen opplyser at de er rene pengeutdelende stiftelser, er det 34 prosent som ikke har delt ut penger i 2018 eller 2019.

Tilsynet peker på én mulig løsning

Bare seks prosent av stiftelser med mer enn fem millioner kroner i egenkapital har ikke delt ut penger i noen av disse årene. Tilsynet er imidlertid forsiktige med å reise noen generell kritikk mot kapitalforvaltningen hos de små.

– Det er krevende å ha en aktiv kapitalforvaltning. Det handler også om kompetanse, men tilsynet forventer at stiftelsene tar stilling til dette spørsmålet. Pengene er ikke til for banken, og styret har handleplikt for å sikre formålet, påpeker Siw Heggedal Longvastøl.

Bidrar ikke bare med penger

Tidligere undersøkelser gjennomført av Stiftelsestilsynet har stort sett konsentrert seg om de økonomiske bidragene fra stiftelsene. Denne gangen har tilsynet også forsøkt å få frem informasjon om stiftelser som ikke deler ut penger, men som bidrar på andre måter.

– Det finnes mange stiftelser som ikke har som formål å drive med utdeling, men som likevel er viktige bidragsytere i det norske samfunnet, understreker tilsynet.

For å få mer kunnskap om disse stiftelsene, har tilsynet kartlagt både aktivitet, frivillig innsats og antall årsverk i stiftelsene. Kartleggingen viser at stiftelsene organiserte nesten 100.000 frivillige i 2019. Dugnadsinnsatsen utgjorde i fjor fire millioner timer.

– Vi har like mange aktivitetsstiftelser som rene utdelende stiftelser.

– Kan denne aktiviteten, samt størrelsen på utdelingene, skape en risiko for at det offentlige i større grad skal lene seg på virksomheten til stiftelser?

– Det er vanskelig å svare på. Vi ser i dialogen med stiftelser at de ofte går inn og bidrar mer til å utfylle tilbudet til det offentlige. På den måten er de innovative og utviklende, sier Siw Heggedal Longvastøl.