Nå kan man ta pant i patenter: Gründere kan unngå å bli skviset ut

Stortinget har gitt grønt lys for at bedrifter kan pantsette patentene sine for å få lån. Det kan gjøre det mulig for gründere å unngå å bli utvannet når de trenger mer penger til bedriften sin.

Takket være en endring i den såkalte Patentloven kan norske banker ta i bruk et nytt verktøy for å gi lån til bedrifter og samtidig sikre seg økonomisk.

Stortinget har nemlig åpnet for at man kan ta pant i patenter, patentsøknader og patentlisenser. Tidligere kunne man ikke ta pant i dette direkte, men gjennom det som kalles driftstilbehør, der patenter bare er en del av andre verdier i bedriften.

Både for nye og gamle bedrifter kan dette være en måte å kunne låne penger hvis man sitter på store verdier i en teknologi eller annen idé som er beskyttet.

Eksempler på dette kan være gründerbedrifter eller selskaper innen bioteknologi som har brukt mye ressurser på å utvikle en idé, uten at man har noe særlig inntekter eller verdier som man kan bruke som sikkerhet.

På Stortinget har man sett på lovendringen som en måte å legge til rette for at det er lettere å skape suksessfulle teknologibedrifter her i landet. De vedtok loven enstemmig i januar, og den trådte i kraft 1. juli.

Justiskomiteen, som behandlet saken, var heller ikke i tvil om at Panteloven fra 1981 trengte en oppussing, og komiteen påpekte hvor mye som er endret siden den gang:

«Immaterialrettigheter og andre immaterielle verdier utgjør i dag en betydelig større del av verdiene i næringslivet enn da panteloven trådte i kraft i 1981 (...) Betydningen av nyskaping og kunnskap har vært og er økende», skrev komiteen og poengterte at forskning og utvikling i næringslivet krever mye kapital.

Lite kjent

I det europeiske konsulentfirmaet Zacco, som spesialiserer seg på intellektuell eiendom, er man svært begeistret for mulighetene som åpner seg med lovendringen.

– At det kun har vært mulig å pantsette eiendom og andre fysiske driftsmidler har naturlig nok skapt utfordringer for kunnskapsbaserte virksomheter. De blir langt på vei avskåret fra en viktig kilde til kapital, sier advokat og seniorpartner Thor B. Mosaker i Zacco til E24.

Han mener bedriftens innovasjons- og vekstmuligheter fort kan bli begrenset hvis man kun kan lene seg på offentlige tilskudd og lån, eller egenkapital. Han peker på at emisjoner har en negativ konsekvens for mange:

– I det lange løpet en innovasjonsprosess er, vil oppfinnerne dessuten oppleve at emisjoner vanner ut deres egen eierandel. Det skjer ikke ved låneopptak.

Foreløpig er imidlertid denne nye muligheten lite kjent slik at det omtrent ikke er noen i Norge som har benyttet seg av den.

– Det er generelt lite kunnskap om mulighetene som finnes innen immaterielle rettigheter, men denne lovendringen er et pluss siden mer og mer av verdiene til bedrifter er knyttet opp til immaterielle rettigheter, sier Mosaker og legger til:

– Dette er høyaktuelt for oppstartsbedrifter, og dette er jo viktig. Statsminister Erna Solberg har jo tatt opp hvordan kunnskap er den nye oljen.

Han forteller at man i Danmark ikke har noen god statistikk på feltet, og at hans kollegaer der sier at man fortsatt bruker den tradisjonelle metoden ved å ta pant i hele bedriften, slik man også kan i Norge.

Ved å ta pant i patenter, er man mye mer nyansert enn å ta pant i rubbel og bit av selskapet.

– I Sverige står det bedre til, kanskje ikke så overraskende all den tid svenskene er store på innovasjon og patentering. Det registreres årlig rundt 70 pant i patent. Det er ikke et enormt volum, men de er i gang.

Flere oljegründere

Mosaker forteller at Zacco nå opplever en sterk økning i aktører som utvikler mekaniske patenter. Det kan være nye teknologier i industri og oljenæringen.

– Oljeprisfallet har bidratt til det. Når prisen var høy spilte det omtrent ingen rolle hva man gjorde for å få opp oljen, men som følge av oljeprisfallet må man finne frem til nye og kreative løsninger for å kutte kostnader og for å bli mer effektive, sier han og legger til:

– Vi har opplevd en sterk etterspørsel etter kunder som utvikler nye ideer og teknologier. Et annet felt med en interessant utvikling nå er bioteknologi og havbruksnæringen. Det skjer mye innen fôring av fisk, fiskerivirksomheten og fartøyene som brukes.

Tallnøtt

Noe av utfordringen med å ta pant i patenter og immaterielle rettigheter er å sette en verdi på det.

– Det kan fort være en utfordring, men det finnes forskjellige modeller å verdsette det på. Det er jo også til syvende og sist markedet som avgjør verdien, sier Mosaker.

Han forteller at en modell er å legge til grunn hva det har kostet å utvikle patentet, men at denne ikke er veldig god. Nøkkelen er å få en verdi på den potensielle markedsverdien.

Mosaker peker på at det ofte er patentkonsulenter, som ofte er sivilingeniører med et spesieltfelt og med en egen påbygging innen patenter på toppen, som kan vurdere verdien.

– De er på en måte takstmenn som kan vurdere den tekniske og juridiske verdien. Da handler det om hvor sterk beskyttelsen av ideen eller teknologien er, hvor godt beskyttet den er juridisk og hvordan markedssituasjonen er med tanke på hvilke konkurrenter som finnes.

Lite utbredt i bankene

Kommunikasjonsrådgiver Ellen Dokk Holm i DNB forteller at banken sjelden bruker pant i patent.

– Men i noen få kundeforhold kan et patent representere en stor og viktig verdi som sikkerhet for bedriftens lån i banken. I disse tilfellene etableres da pant også direkte i patentet, sier Dokk Holm til E24.

Hun sier at man for eksempel kan registrere en heftelse i patentregistret til en bedrift som har patent på en resept for et legemiddel. Hun sier videre at lovendringen er en presisering av det som har vært tidligere lovpraksis, nå som loven åpner for å ta pant direkte i patentet, og ikke via driftstilbehøret.

– Driftstilbehøret er et panteobjekt banken etablerer som én av flere sikkerheter for utlån til bedriftskunder.

Dokk Holm peker i likhet med Zacco-direktøren på at det de fleste tilfeller vil være vanskelig å beregne verdien av et patent:

– En slik patent vil heller ikke være bokført i bedriftens balanseregnskap.

I Nordea har man ikke hatt noen saker der bedrifter har fått lån kun ved å stille immaterielle rettigheter som sikkerhet, men at det har vært snakk om en kombinasjon av faktorer.

– Tidligere var sikkerhet i immaterielle rettigheter mulig som en del av det som kalles driftstilbehørpant, forteller kommunikasjonsrådgiver Grete Kruse i Nordea.

– Vi forventer heller ingen stor endring i dette som følge av regelendringen (i Stortinget, journ.anm.), legger Kruse til.

Hun peker på at hva man som bedrift kan stille som sikkerhet kun er ett av flere kriterier når banken skal vurdere en lånesøknad.

– Selskapets evne til å betjene gjelden er vårt hovedkriterium, og det er alltid en helhetsvurdering fra vår side.