The Economist: Kan vi hente inspirasjon fra Netflix for å motvirke antibiotikaresistens?

Innen 2050 vil resistens kunne drepe 10 millioner mennesker i året. Det kan bli et av århundrets største utfordringer for menneskeheten. Men for legemiddelselskapene er ny antibiotika dårlig business. Løsninger finnes kanskje hos Netflix?

Foto: Richard Drew AP
  • Bartleby / The Economist
Publisert:

En verden uten antibiotika er i sannhet en skremmende tanke. De utgjør grunnlaget for mye av vår moderne legevitenskap, og er livsnødvendige for pasienter som gjennomgår cellegift mot kreft, organtransplantasjoner eller vanlige operasjoner som for eksempel keisersnitt. Men den globale økningen i resistensutvikling blant mikroorganismer, eksemplifisert ved spredningen av Candida auris – den siste infeksjonen som terroriserer sykehus – og superresistent gonoré, er alarmerende. Resistens vil kunne drepe 10 millioner mennesker i året innen 2050, opp fra 700.000 i dag. Denne uken anbefalte en FN-kommisjon øyeblikkelig og koordinert handling for å unngå en katastrofe som ifølge Verdensbanken kan ha like store økonomiske konsekvenser som finanskrisen i 2008–2009.

Det er knapt noen nyhet at det farmasøytiske markedet ikke alltid fungerer godt. Legemiddelindustrien har latt være å utvikle mange typer medisiner, blant annet nye vaksiner og behandlinger som hovedsakelig rammer de fattige. Situasjonen er imidlertid spesielt ille når det kommer til antibiotika. For å unngå at bakteriene skal utvikle resistens mot nye antibiotika, bruker leger dem helst som et sistelinjeforsvar i korte perioder. Derfor er volumene ikke særlig store.

Investorer unngår antibiotikafirmaer

Dette ville ikke ha spilt noen rolle dersom prisene hadde vært gode. Men i motsetning til nye medisiner for kreft eller sjeldne sykdommer, holdes prisene på antibiotika lave i mange land, noe som gir legemiddelselskapene få incentiver til å utvikle nye. Resultatet er at investorer unngår nye antibiotikafirmaer og frykter at de vil bli insolvente. Den nylige konkursen til bioteknologifirmaet Achaogen tyder på at en slik nervøsitet ikke er uberettiget. Store legemiddelselskaper har langt på vei trukket seg helt ut av denne arenaen.

Les på E24+ (for abonnenter)

– Norge kan bli ledende i det nordiske cannabismarkedet

Offentlige myndigheter og veldedige organisasjoner har jobbet for å stimulere til økt aktivitet, ved å støtte grunnforskningen med penger samt gi bidrag til og kjøpe aksjeposter i oppstartsselskaper i helsesektoren. Dette har imidlertid ikke vært tilstrekkelig. Å bringe et nytt medikament fra laboratoriet til klinikken tar vanligvis rundt ti år og koster cirka en milliard dollar. Et mer ekstremt alternativ ville være å nasjonalisere antibiotikaproduksjonen, men det ville bare svekke innovasjonen i privat sektor ytterligere. I stedet er myndighetene nødt til å ta til seg to ideer dersom de skal klare å stimulere utviklingen av nye antibiotika.

Den første er at antibiotikavirksomheten må kunne gi mulighet til en anstendig fortjeneste. Det er ikke lett å be folk om å betale mer for legemidler i en tid der allmennheten raser over medisinkostnadene for alt fra insulin til behandlinger av cystisk fibrose. Likevel finnes det allerede initiativer som peker i denne retningen. I USA betaler Medicare mer for visse nye antibiotika.

Se til Netflix?

Den andre ideen er å godta noen uvanlige nye måter å skape disse høyere fortjenestene på, som ikke går på å selge flere doser. Økonomer, blant annet Jim O'Neill, har anbefalt at «markedsadgangspremier» på 1 milliard dollar eller mer bør gå til legemiddelprodusenter som lanserer de mest verdifulle nye antibiotikaene. Hvis summen fordeles mellom G20-landene, vil man til og med kunne tidoble denne premiepotten – og verdien for pengene.

Den mest lovende vinklingen her er imidlertid at legemiddelselskapene endrer opplegget sitt for hvordan de fakturerer myndigheter og helseforsikringsselskaper for antibiotika, ved å gå over til en abonnementsbasert modell i stil med den Netflix benytter. Akkurat slik Netflix-abonnenter betaler samme sum hver måned, uansett om de fråtser i serier dagen lang eller aldri ser på noe som helst, ville leverandører av helsetjenester betale en fast sats for tilgang til et antibiotikum, uansett hvor mye de bruker av det. Når legemiddelet er nytt og reservert som sistelinjeforsvar, får legemiddelselskapet pengene sine likevel.

Les på E24+ (for abonnenter)

Et merkverdig drama har gjort Vistin Pharma til et helt unikt veddemål

Og hvis man blir nødt til å ta antibiotikumet i mer omfattende bruk, vil prisen fortsatt være den samme. Det kan høres sprøtt ut, men abonnementer har allerede blitt forsøkt i USA for å betale for legemidler mot hepatitt C. Å benytte denne modellen for antibiotika kan gjøre det umulige mulig, ved at legemiddelselskapene får et incentiv til å utvikle en behandling som legene vil forsøke å bruke så lite som mulig.

Dette vil ikke i seg selv løse problemet med antibiotikaresistens. Det er også nødvendig å redusere misbruket av eksisterende antibiotika både i helsesektoren og landbruket. Og mer kan gjøres for å oppnå bedre hygiene og rutiner, både i og utenfor sykehusene, slik at risikoen for infeksjoner minimaliseres i utgangspunktet. En mer velfungerende prismodell er altså ikke noen magisk universalløsning. Men det er en viktig del av løsningen.

Flere artikler

  1. – Må erkjenne at vi må bli bedre

  2. Avliver myter om oppstartsbedrifter: – Vi lever i Norge, så hva er det verste som kan skje?

  3. Kid kjøper svensk interiørkjede av Ica Gruppen

  4. Annonsørinnhold

  5. To tidligere Funcom-topper dømt i ankesaken – tidligere finansdirektør fullstendig frifunnet

  6. Ny rapport: Store svingninger i oppdrettsnæringen taler mot ekstraskatt